Debatt
Student i en globalisert verden
Vi må sørge for å legge til rette for trygge og gode studieforhold for både studenter her hjemme, og studenter som ønsker å reise på tvers av landegrenser for å studere eller forske.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Denne uken presiserte statsråd Asheim at reiser til utenlandske studiesteder nå skal regnes som «nødvendige», på linje med arbeidsreiser. Dette fordi norske studenter som reiser til utlandet utgjør en liten risiko for å ta med seg smitte tilbake til Norge, dersom de planlegger å studere utenlands hele semesteret.
Det betyr mye for dem som er halvveis i en lang utdannelse utenlands, og som står i fare for å ikke kunne fullføre. Om de selv ønsker å returnere til såkalte «røde» land, er den enkeltes vanskelige avgjørelse å ta.
Endringen er markant fra en hverdag hvor mer enn fem millioner studenter årlig reiser på kryss og tvers i verden for å studere, til dagens situasjon med stengte grenser, røde og gule land og begrenset flytilbud.
- Les også: Flere steder blir all utveksling avlyst
Selv om mange av oss gjerne skulle stengt grensene helt når koronaviruset herjer som verst, er internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er en forutsetning for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor. Verden trenger mer, og ikke mindre samarbeid. Dagens studenter kommer til å møte et stadig mer internasjonalt arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid.
Som en respons på koronaepidemien har vi sett nærmest en digital revolusjon i utdanningssektoren globalt. I mange tilfeller er det på høy tid, og etterlengtede nettbaserte kurs ser nå dagens lys rundt om i verden.
Det er kanskje ikke så attraktivt å studere ved utenlandske universiteter fra barnerommet hjemme hos mor og far?
Marianne Synnes Emblemsvåg
Det store spørsmålet er hvordan dette vil påvirke internasjonaliseringen. Det er antatt at færre enn 25% av amerikanske universiteter kommer til å ha mesteparten av sin undervisning på campus denne høsten, resten baserer seg i hovedsak på nettundervisning. Samme tendens vil nok ses også i andre deler av verden. Trump-administrasjonen har varslet at nye utenlandsstudenter ikke vil få innreisetillatelse dersom kursene de skal følge tilbys på nett.
Men motivasjonen til mange studenter som reiser utenlands for å studere er ofte ikke bare studietilbudet, men like gjerne å oppleve andre land, komme seg bort fra det lune redet hjemme og skaffe seg nye venner. Det er kanskje ikke så attraktivt å studere ved utenlandske universiteter fra barnerommet hjemme hos mor og far?
Det er vel trygt å si at den interkulturelle kompetansen også vil utebli dersom internasjonal utveksling hovedsakelig vil skje via internett. Den etterlengtede digitale revolusjonen kan derfor i verste fall bremse internasjonaliseringen, også på sikt.
Legger vi til at budsjettet til EUs rammeprogram for forskning for de neste syv årene, Horisont Europa, er foreslått kuttet med nærmere 150 milliarder norske kroner, frykter jeg redusert samarbeid innen utdanning og forskning, heller enn en økning.
Vi må derfor sørge for å legge til rette for trygge og gode studieforhold for både studenter her hjemme, og studenter som ønsker å reise på tvers av landegrenser for å studere eller forske. Hverdagen etter koronapandemien vil nok normalisere seg på den ene eller andre måten, men i en globalisert verden vil også nye pandemier melde sin ankomst om kortere eller lengre tid.
En definering av reiser til utenlandske studiesteder som «nødvendige» på linje med arbeidsreiser, er derfor en god start og avgjørende for å understreke viktigheten av internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning.
