2 fordeler og 19 ulemper med IKT i undervisning

Høgskulen på Vestlandet (HVL) skal lage en «Enhet for utvikling av undervisning og læring». I den forbindelse inviteres vi, de ansatte, til å uttrykke våre oppfatninger.

Umiddelbart høres dette ut som et ypperlig tiltak. Som lærer er det ingen andre mål som ligger høyere på min verdiskala enn å bidra til at studentene lærer å:

• resonere kritisk,
• formulere faglig solide og kreative hypoteser,
• diskutere dem på grunnlag av solide fagkunnskaper,
• og at de utvikler etisk høyverdige mellommenneskelige innsikter og leveregler i prosessen.

Hvis en «eining for utvikling av undervisning og læring» blir en ressurs for disse formålene gir jeg min uforbeholdne støtte.

Dessverre frykter jeg at så ikke vil skje. Allerede i omtalen av enheten er det ikke slike mål og utfordringer som står høyest. Nei, der er det kun ett substansielt tema som løftes fram: IKT.

Det er all grunn til å tro at navnet på denne enhetens egentlig skulle vært «Eining for gjennomføring av IKT i undervisningen». «New-speak» og «New Public Management» går, som kjent, hånd i hånd.

Det har slått meg at diskusjonen om IKT som verktøy i undervisningen alltid følger samme lest. En liten håndfull «håpefulle ideologer» presser på mens «data-realistene» holder tilbake så godt de klarer. Ideologene snakker til realistene, men ikke med dem. Der er ingen dialog. Ideologene har uansett ledelsen på sin side og kjører en ensidig kampanje for å overtale oss andre om å bruke IKT i større grad og på nye og innovative måter.

Ideologene kommer ikke med velfundert kritikk av sitt prosjekt, og viser ikke at de ser noen av de alvorlige ulempene som IKT i utdanningen kan føre til. Realistene oppfatter dermed ideologene enten som uvillige eller ute av stand til å tenke kritisk om temaet. Realistene slutter å bruke krefter på en sak der de likevel ikke blir hørt, og vender tilbake til å gjøre så god jobb som mulig som lærere. Ideologene fortsetter som om ingenting har skjedd.

Jeg forventer at diskusjonen kommer til å følge samme sporet denne gangen også, men håper på noe annet. Jeg håper på at «enheten for utvikling av undervisning og læring» primært skal bli det Tjalve Gjøstein Madsen etterlyser - et senter for læring og ikke et senter for IKT.

I og med at jeg har et slikt håp tar jeg også sjansen på å levere hovedargumentene for mitt ståsted. Utgangspunktet er at jeg har prøvd ulike former for IKT verktøy, fra enkle audio/video opptak til skype-veiledning og adobe connect. Jeg er altså ingen Luditt. Jeg har prøvd, men er ikke begeistret.

Mitt ståsted er at IKT i læringssammenheng har 2 klare fordeler, 19 klare ulemper og en ambivalent konsekvens:

Fordelene er:

1. Fleksibilitet for studenter som ikke har muligheten til å være på lærestedet

2. Et godt verktøy for å repetere læringsaktiviteter man allerede har deltatt i.

Ulempene er:

1, IKT vil sannsynligvis være til skade for svake og middelmådige studenter.

• Bruk av IKT krever nye studieferdigheter som igjen krever at studentene bruker sine ressurser til både å lære faget og å lære de nye studieteknikkene. Svake studenter bruker allerede for lite tid og ressurser på å studere, og det er ikke sannsynlig at de vil bruke mer ressurser for å lære de nye teknikkene
• IKT-ressursene er alltid tilgjengelige og svake studenter fristes til å utsette å arbeidet med fagstoffet fordi de tror at de vil kunne ta det igjen senere. Det gjør de ikke, og lærer dermed enda mindre enn før.
• Majoriteten av innholdet som studenter tilegner seg via web-baserte datamaskiner, er i form av underholdning som konsumeres uten at konsumenten yter noe arbeid. Svake studenter vil, sannsynligvis, ha en tendens til å tro at kunnskap levert via IKT vil ha samme kvaliteter - lett fordøyelig uten å kreve arbeid. Det stemmer ikke og de blir frustrert og demotivert over at faget er så vanskelig.
• Svake, demotiverte, studenter vil som regel eksternalisere sine problemer, og vil skylde på læreren og skolen som ikke har gjort det de skulle for å lære dem det de ikke orket å jobbe med. Dermed vil IKT også bidra til sure relasjoner mellom studenter og lærere.
• I og med at studenter bruker de samme fysiske verktøyene til alle former for elektronisk data-konsum er alle de andre funksjonene en konstant kilde til distraksjon. En av hovedutfordringene for svake studenter er svak viljestyrke og dårlige evner til å utsette å tilfredsstille ønsket om å prokrastinere. Bruk av IKT i læringssammenheng øker disse problemene heller enn å minske dem

2. IKT har alvorlige kimer til å ødelegge for de aspektene av kunnskap og læring som jeg holder høyest (jfr min oppsummering innledningsvis).

• Da TV-teknologien begynte trodde mange det skulle bli et læringsverktøy. Det ble det ikke. Hovedgrunnen er at alle medier har sitt eget iboende meta-budskap. For TVen er meta-budskapet at «alt er underholdning», jfr Marshall McLuhan og Neil Postman. Den iboende logikken i web-basert IKT er at «Alt er umiddelbar og fragmentert underholdning». Poenget er: Web-basert IKT er mye bedre egnet til umiddelbar og fragmentert underholdning enn noe annet, og alt IKT brukes til vil gradvis forfalle til det.
• Kunnskap er en prosess med stikk motsatte kjennetegn og i stikk motsatt retning av IKT-ens iboende logikk. En langsom og krevende søken etter sammenhenger.
• Konsentrasjon er en forutsetning for å lære kompliserte nye idéer. IKTens iboende fragmentariske logikk, samt den kontinuerlige strømmen av meldinger, oppdateringer og fristende surfing, hindrer studentenes evner til konsentrasjon
• Kunnskap er dessuten en energikrevende prosess som bygger kognitive strukturer som skal bestå. IKTens iboende logikk er konsum av fragmenter som skal glemmes for å gi plass til nye flyktige fragmenter som fanger oppmerksomheten.
• Fraværet av en autoritativ debatt på internett bidrar til at studentene mister evnen til å skille mellom løse påstander og etablerte fakta. Samtidig forleder IKT-logikkens fragmentering dem til å tro at løsrevne fakta er det samme som kunnskap, og der er foruroligende tegn på at de oppfatter googling som en vitenskapelig metode.
• Kunnskap er en sosial konstruksjon som krever kompleks og herværende sosial interaksjon for å bygges, vedlikeholdes og raffineres. IKT fordrer fravær av kompleks og tilstede-værende interaksjon
• Læring er en sosial prosess der studenter lærer spesifikke fagkunnskaper, har meta-faglige kunnskaper om hvordan faget brukes, bedømmes, kritiseres, samt at de lærer om rollekunnskaper, altså hvordan fagfolk i denne tradisjonen oppfører seg som fagfolk. Dette krever tilstedeværende interaksjon for å læres.
• Utdanning fordrer konstant utveksling av budskap om selve læringen mellom lærer og student. Svært mye av slik utveksling er i form av alt det subtile og komplekse som man fanger opp i tilstede-værende interaksjon, og som forsvinner i det virtuelle - kroppsspråk, tonefall, spontane snøft eller fnis osv.
• Kvaliteten på tilbakemeldingene stiger med tilliten mellom lærer og student. Tilliten vokser langsomt selv i tilstede-værende interaksjon, og så og si ikke i det virtuelle.
• Læring krever faglig kreativitet, og er avhengig av at studenter både lærer allerede etablerte kunnskaper, og lærer å utfordre det etablerte på nye måter. Dette er vanskelig og krever en kontinuerlig balanse mellom klare rammer (lærerens autoritet og studentens underdanighet), studentenes freidige uærbødighet, samt lærerens toleranse og ivaretakelse. Slike prosesser krever tilstedeværende interaksjon.

3. At press ovenfra, med stor sannsynlighet, vil føre til pålegg om bruk av IKT i god New Public Management-stil.

• Den store majoriteten av lærere er IKT-realister. Mostanden mot å bruke IKT av typen filming, snutter, adobe connect osv, er massiv. Noe er irrasjonell motstand mot endring. Mye er basert på en mer eller mindre klar forståelse av de ulempene jeg nevner i dette innlegget.
• Når de ansatte vil noe annet enn politikere og ledelse er det nesten umulig for de som har makten å la være å bruke den. For tiden vil det si at vi snart kan bli pålagt en rekke IKT-oppgaver, med påfølgende krav om dokumentasjon.
• Dokumentasjonen vil ikke være brukbar til noe annet enn å viste at lærerne har vært lydige.
• Hvis (når) IKT innføres med New Public Management-virkemidler vil det generere enda mer motstand, samt føre til at lærere flest vil unngå å bruke dem mens de later som om de gjør det. Tvangsmessig innføring av IKT vil således bidra til å generere motstand, motvilje og unnvikelse. Kanskje til og med åpen ulydighet. Ingen organisasjoner tjener på slik adferd.

Den ambivalente konsekvensen er at det vil føre til at vi igjen får en todelt høyere utdanning. På den ene siden en gruppe elite-studenter som faktisk deltar i læreprosessen. På den annen et hopetall av middelmådige og svake studenter som vil være alle andre steder, og som IKT-ideologene vil måtte streve med. Jeg har allerede merket tendensen til dette. Når forelesninger tas opp kommer langt færre studenter til undervisningen, men de som kommer er det til gjengjeld mulig å ha en interessant diskusjon med.

Jeg håper at den nye enheten er villige til å gå inn i reell argumentasjon om alle de potensielle ulempene som IKT kan føre til. Jeg håper det først og fremst for de svake studentenes skyld, men også fordi jeg frykter at grunnlaget for mine idealer skal forvitre. Men ikke minst håper jeg det for IKT-ideologenes egen skyld. Helt siden Weber har man visst at uten legitimitet er det umulig å få et byråkrati til å fungere. Per i dag har IKT liten eller ingen legitimitet blant majoriteten av oss lærere. Legitimiteten vil ikke forbedres så lenge dere ikke gir utvetydig uttrykk for at dere forstår de ulempene som IKT innebærer.​