Dagens studenter må måles på andre måter enn gårsdagens, mener professor Tony Burner, som tar til motmæle mot professorene Hagtvet og Knutsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Dagens studenter må måles på andre måter enn gårsdagens, mener professor Tony Burner, som tar til motmæle mot professorene Hagtvet og Knutsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Studentene bør studere for framtida, ikke fortida

Framtid. Professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet kritiserer dagens studenter, men professor Tony Burner trekker fram at man ikke kan analysere dagens studenter med gårdagens kompetansebriller.

Publisert   Sist oppdatert

Det er ikke måte på hvordan professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet beskriver dagens studenter i kronikken Studerer ikke studentene lenger: «Eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen mangelfull, resonnementene henger ikke på greip, de skriftlige ferdighetene mildt sagt skuffende, de kan ikke sentrale deler av pensum».

Jeg tilhører generasjonen etter disse professorene. Så det er en viss aldersforskjell her. Og jeg tror faktisk ikke det er ubetydelig i denne sammenheng, nettopp fordi spørsmålet man sitter igjen med etter å ha lest denne elendighetsbeskrivelsen av studentene er om de har tenkt gjennom begrepene og forventningene sine?

Jeg skal ikke underkjenne deres erfaringer. De er reelle. Samtidig finnes det sånne som meg som ikke kjenner seg igjen i deres beskrivelser. Jeg tror grunnen er at kronikkforfatterne ser dagens høyere utdanning med samme briller som da de studerte selv. Studentmassen har vært variert før også, med unntak av tida da utdanning kun var åpen for de få.

Da nytter det ikke å analysere framtida med gårsdagens kompetanse-briller.
Tony Burner
Professor, HSN

Kan det hende at det er skolen og universitetet som trenger å tilpasse seg utviklinga i samfunnet? Hva betyr «å kunne noe » i dag versus 20-30 år sida? «Pensum», «skriftlige ferdigheter»? Hva slags kunnskaper og ferdigheter trengs det i dag og 20-30 år fram i tid, versus da kronikkforfatterne studerte selv?

For å få svar på spørsmålene, nedsatte Kunnskapsdepartementet Ludvigsen-utvalget. Rapportene deres handler ikke bare om skolen, men utdanning, og hva slags kompetanser det er vi vil trenge 20-30 år fram i tid, uansett hvordan framtida blir. De nevner fire kompetanseområder: fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, og kompetanse i å utforske og skape.

Arbeidet med fagfornyelser i skolen og lærerutdanningene er i gang. Viktigere enn noensinne er det å forstå hvordan skolen og universitetet kan tilpasse seg samfunnsutviklinga. Kildekritikk og selvregulert læring har vært sentrale deler av reformene og utviklinga de siste 10 årene. Da nytter det ikke å analysere framtida med gårsdagens kompetansebriller.​

Les også: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter