NTNU må være et sted for folk

Det er klart naboer vil bli påvirket når NTNU skal flytte nesten 10 000 studenter og ansatte fra landet og inn til byen, men jeg opplever at byutviklingen får mye uberettiget motstand, og at fokuset er på detaljnivå i et prosjekt som fortjener og krever at oppmerksomheten rettes mot helheten.

Jeg er student ved Gløshaugen, og slik jeg opplever det har staten, NTNU og Trondheim kommune en unik mulighet til å skape et fantastisk sted å studere. Det burde følge med en dose ærefrykt når man arbeider for så mange mennesker som skal studere, arbeide og leve på og rundt campus, og da må man løfte blikket og se totaliteten. Utfordringen min går til NTNUs ansatte, studenter, byen og landets politikere og naboer, for jeg er lei av debatten om bygging i park og hvor stort et kontor skal være. Jeg vil se se debatten om hvor studentene skal leve, lære og bo!

Jeg er selv en bruker av parken, og jeg ønsker ikke å ødelegge et av få utearealer som fortsatt eksisterer i Trondheim, men debatten bør handle om å lage et bra campus. I den sammenheng er det kanskje verdt det å minne om at prosjektets mål er å skape et best mulig sted for alle brukerne. Det innebærer selvsagt at grønne lunger skal ivaretas, men å ivareta en grønn lunge kan gjøres på mange måter. Mellom Stripa og Realfagbygget er det grønne områder der solen titter frem rundt lunsjtider, og området har et enormt potensiale for å bli et trivelig sted. I dag opplever jeg sjelden campus som et trivelig sted, og jeg opplever det som ekskluderende for mange. Kanskje skal NTNU få bygge mellom Handelshøgskolen og Realfagbygget, og kanskje vil det skyggelegge deler av parken, men kanskje skal NTNU bygge nye grønne lunger innimellom all asfalten på platået som en erstatning?

Når jeg sier at jeg opplever campus som ekskluderende, er det fordi ikke alle kan gå den strake veien fra Realfagbygget og ned til Handelshøyskolen i dag. Universell utforming var ikke en hot topic da mange av byggene på Gløshaugen ble tegnet i sin tid, men det er ikke for sent å gjøre noe med det. Høy måloppnåelse i campusutviklingen handler om å gjøre det beste for de fleste, og ett bygg som skyggelegger deler av en park, kan også gi park tilbake.

Grønne tak og gode uteområdet i og rundt bygg er ikke umulig. Jeg håper og tror vi vil se et åpent og inviterende campus, som er nært tilknyttet sentrale, attraktive områder som parkene og Studentersamfundet, og at byens befolkning vil kunne bruke NTNU bedre etter 2025. Dessverre tror jeg også naboene vil måtte tåle påkjenningen forandring er, men prøv også å huske at forandring fryder.

For at studentene og byens befolkning skal blir fornøyde med NTNU i fremtiden må man kunne diskutere flere aspekter ved campus, og helst se den totale måloppnåelsen det kan gi. For at NTNU skal få statsstøtte til å utvikle og samle campus må det være enighet mellom staten, kommunen og universitetet om hva et bra campus skal være. I mine øyne er ikke et campus bra nok før byens befolkning også syns det er spennende å besøke det, uansett om det er for å se på utstillinger, ta en kaffe eller bare gå en tur i og rundt attraktive strøk. I et tusenårsperspektiv kan ikke NTNU være et sted for studenter og ansatte, det skal være et sted for folk.