Handal går for både praksis og PhD

En lett selvkritisk leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, erkjenner at forbundet han leder bør nok være mer observante på hva som foregår i lærerutdanningen enn hva de har vært hittil. Han er først ut i Khronos sommerprat-serie.

— Vi må bruke mer tid og krefter på lærerutdanningen, sier lærersjefen, da Khrono møter han på kontoret noen få dager etter at han har sittet i panel ved NIFUs årskonferanse og blant annet diskutert karriereveier for lærerne.

En annen viktig del av debatten handlet om hvordan legge til rette for at de som ikke allerede har falt ut av lærerutdanningen underveis faktisk begynner i jobb som lærer, ikke slutter kort tid etter at de er begynt.

Det er bekymringsfulle tall på avskalling - allerede fra dag én. Om lag 25 prosent av alle nyutdannede lærere velger andre yrker enn læreryrket. Årlig tilsvarer det cirka 1000 lærere.

Bekymret for akademisering

De siste ukene har han også vært i debatt med Skolenes landsforbund blant annet her i Khrono om hvordan sikre kvaliteten på den femårige masteren på lærerutdanningen. Debatten startet etter kronikken hans hvor han uttrykker bekymring for akademiseringen av den nye lærerutdanningen.

— Hvordan skal vi klare å rekruttere lærerutdannere med god forskningskompetanse, god formidlingskompetanse og inngående kjennskap til det profesjonsfeltet de utdanner for, spurte han i kronikken der han også avla OsloMets kompetansekrav en visitt.

Lære norsk eller forskning?

«OsloMet vil importere forskere, og bruke tid og penger på å lære dem om norsk språk, kultur og samfunnsliv. Man kan jo også tenke seg en annen mulighet. Ansett dyktige profesjonsutøvere med masterkompetanse og gode kultur- og språkkunnskaper og bruk tid og penger på å gi dem forskningskompetanse. Jeg skal ikke ta til orde for at det første ikke bør forekomme. Men jeg er ikke i tvil om at det siste bør være hovedsporet», skrev Handal.

— Vi må bruke tid og krefter på å påvirke slik at masterutdanningene for lærere blir profesjonsorienterte, sier han.

Handal har litt over 1200 medlemmer ved landets universiteter og høgskoler. Flest, i antall, har han på Høgskulen på Vestlandet, med over 200, viser en oversikt vi har fått fra forbundet. Og så blir medlemstallene lavere jo mer forsknings- og breddeuniversitet de høyere utdanningsinstitusjonene blir.

Mer praksis og pedagogikk

— Et internasjonalt utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet kom nettopp med forslag til tiltak for en vellykket norsk lærermaster. Der var mer praksis et forslag, men både utvalget og statsråd Iselin Nybø mente det ville bli for dyrt?

— Lærerne og studentene har i alle år ropt etter mer praksis. Mer pedagogikk og mer praksis. Det er helt nødvendig at koblingen til praksisfeltet i profesjonsutdanningene er gode, sier han.

Handal og Utdanningsforbundet har vært for en femårig masterutdanning hele veien.

— Men vi er opptatt av hvordan den blir utformet, sier han.

• Les også: Forslag om mer praksis i lærerutdanningen

Steffen Handal mener det er et paradoks at regjeringens politikk for å kvalifisere opp lærerne, nettopp har ført til flere ukvalifiserte lærere i skolen.

— 50 prosent av spesialundervisningen blir utført av ufalgærte lærere for eksempel, det er skremmende, sier Handal.

Ytringsfrihet

Lærerlederen har også har vært mer enn vanlig «i vinden» de når det gjelder den såkalte Malkenes-saken og spørsmålet om ytringsfrihet og hvor mye en lærer i grunnskolen kan ytre eller ikke offentlig.

— Er landets lærerstudenter godt nok forberedt til å møte virkeligheten i norske klasserom etter endt utdanning i 2018?

— Det er det umulig å si noe sikkert om, sier Handal.

— Når jeg tenker tilbake på min egen lærerutdanning så var ikke dette med ytringsfrihet og kritikk, tema, sier han. Men Handal har merket seg at ytringsfriheten er blitt trangere i offentlig sektor.

Selv tok han lærerutdanningen sin på det som den gang het Høgskolen i Oslo, men som nå har blitt OsloMet — storbyuniversitetet.

I tillegg til å fronte ytringsfrihet og ytringsmot er også Handal og forbundet hans klare i #metoo-debatten og saker som gjelder trakassering og overgrep. Medlemsbladet til forbundet har blant annet kartlagt hvor mange lærere som er tiltalt og dømt for overgrep og trakassering i barnehager og skoler.

— Mange av de som er overgripere i skoler eller barnehager, er personer som er satt til å skulle avdekke nettopp overgrep i nettopp skoler og barnehager?

— Dette er forhold lærere er nødt til å være spesielt oppmerksomme på. Man må faktisk være flinke til å utfordre hverandre og sette spørsmålstegn ved praksis som man reagerer på. Vi må være soleklare grensesettere, og ikke akseptere noen form for overgrep eller trakassering, kommer det kontant.

— En sterk lærerprofesjon er største vernet mot klåfingra politikere, mener Handal.

Honnør til Isaksen

Og han gir honnør til Høyres tidligere kunnskapsministerTorbjørn Røe Isaksen som han synes gjorde mye bra for norsk skole og for å styrke nettopp lærerprofesjonen.

Handal nevner blant annet lærerrolleutvalget og innføring av den femårige masteren.

— Men så: Hvis du skulle ønske deg tre ting som Isaksens (H) etterfølger Iselin Nybø (V) skulle gjennomføre for lærerutdanningen, hva ville det være?

— Lønna til lærerutdannerne må opp, sier han kontant.

I dag tjener en lektor i videregående skole i snitt 13.000 kroner mer enn en lektor ved en høgskole eller universitet, viser tall fra forbundet hans.

— Det er staten som har ansvaret for lærerutdannerne, de kan gjøre noe med dette, sier Handal.

Både PhD og praksis

— Og to ting til, til Iselin Nybø?

— Forskningsbasert utdanning er bra, men forskningen ved universiteter og høgskoler kan bli for lite relevant for praksisfeltet. Det gir ikke nok kred, sier han, og er også bekymret for at forskerne forsvinner ut av undervisningen.

— Vi må ha flere lærere som har opplevd dagens skole inn i lærerutdanningen. Ikke bare rene akademikere, sier han.

— NTNU-rektor Bovim har sagt at man trenger minst en PhD på hvert lærerværelse i landet?

— Man trenger flere lærere med PhD. Her kan man for eksempel satse på den offentlige PhD-ordningen, sier han, men mener også at lærerspesialistordningen er en god løsning.

Fem råd til slutt

Oppsummert til Nybø: lønna for lærerutdannerne må opp, masterutdanningene må ikke akademiseres unødig, men være profesjonsorientert og man må kvalifisere flere lærere inn i lærerutdanningene.

— En god praksis under utdanning og veiledning de første årene i jobb er også viktig, legger han til.

— Mer og god praksis er dyrt. Men det er også dyrt med alle lærerutdannede som ikke går inn - eller ikke fortsetter i læreryrket, sier Steffen Handal.

Så hør, Nybø. Det ble fem råd. Minst.

FAKTA

Sommerprat med Steffen Handal

Hvordan og hvor skal du tilbringe sommeren i år?

Med familien på hytta. Kjøre båt, bade, lese, spise god mat og minst mulig jobb.

To ting og en person du helst ville hatt med deg på en øde øy?

En hengekøye, en båt og kona.

Hvis du bare skal lese én enste bok i sommer, hvilken blir det?

Tante Ulrikkes vei. Anbefales av alle som har lest den. Viktig tema.