Ekspertutvalg anbefaler mer praksis for å bedre lærerutdanningen

Den internasjonale ekspertgruppen ble opprettet av Kunnskapsdepartementet og har hittil arbeidet i et år.

I dag, mandag, legger de fram sine råd for statsråd Iselin Nybø. Dette skjer på en konferanse som NOKUT (Nasjonalt organ for utdanningen) arrangerer i Oslo.

Hensikten med konferansen er å gi nye innsikter og internasjonale perspektiver på spørsmålene og utfordringene som lærerutdanningene møter i overgangen til at de er blitt femårige, heter det i NOKUTs invitasjon.

Ekspertgruppen er ledet av professor Marilyn Cochran-Smith ved Boston College, i tillegg til seks andre internasjonale eksperter.

Regionale seminarer

Gruppen har gjennom det året de har arbeidet holdt regionale seminarer i Bergen, Tromsø og Drammen høsten og vinteren 2017, og nå skal rådene de har kommet fram til presenteres for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Ekspertgruppen er ledet av professor Marilyn Cochran-Smith ved Boston College, i tillegg til seks andre internasjonale eksperter.

I alt kommer ekspertgruppen med fem råd.

Mer praksis

Det første rådet er å utvide praksis i den femårige masteren fra dagens krav på 110 dager til 140 dager. Spesielt ønsker de mer praksis mot slutten av utdanningen når studentene snart skal ut i yrket. Hvis dette blir for kostbart, anbefaler gruppen å endre fordelingen av dagens 110 dager slik at det blir 50 praksisdager de tre første årene og 60 de to siste.

— Hvis det skal mer praksis inn, så er det noe annet som må ut, sier statsråd Iselin Nybø , men understreker at hun synes at forslaget er spennende, selv om hun ser at det kan komme til å bli dyrt.

— Ekspertgruppen selv antyder jo at 30 ekstra dager med praksis kan komme til å bli kostbart. Det er også et spørsmål om hvor mye trykk vi kan legge på praksisskolene, og om penger til praksis nå er rett bruk av midlene, sier Nybø.

Hun viser også til at lærerutdanningen nettopp har lagt om til femårig masterutdanning og at det kanskje ikke er rett tidspunktet for større endringer og omlegginger .

Veiledning i grupper

Neste råd gjelder veiledningen av et stort antall masteroppgaver i de kommende årene , som vil være en utfordring. Derfor anbefales Kunnskapsdepartementet å sette av midler til innovative veiledningsprosjekter, for eksempel veiledning i grupper. Lærerutdannere med doktorgrad går sammen med lærerutdannere uten, og også ansatte i praksisskoler, og sammen veileder de grupper av studenter.

— Dette er et veldig spennende forslag og absolutt verdt å se nærmere på, sier Nybø.

Mer lederstøtte

Råd nummer tre er å gi dekaner og de som leder utdanningsprogrammene tilbud om støtte og veiledning. Gruppen anbefaler at departementet gir midler til dette, med fokus på å bygge forskningskapasitet, internasjonalisering, samarbeid med praksisfeltet og nettverksbygging.

Lette på krav til fagmiljø

Råd nummer fire er å lette kravene til fagmiljøene. I dag er kravet at miljøet bak hvert enkelt masterfag må ha minst 40 prosent førstekompetanse (førstelektor eller førsteamanuensis) og 10 prosent toppkompetanse (dosent eller professor). Gruppen mener dette kan føre til uheldig press eller kortsiktige ansettelser og anbefaler i stedet at disse kravene bør gjelde hele det samlede miljøet bak en masterutdanning, ikke miljøet bak hvert enkelt masterfag.

Mindre strengt tilsyn

Det siste rådet gjelder NOKUTs tilsyn med de femårige lærerutdanningene. Gruppen har observert at mange har spørsmål om dette, og anbefaler at NOKUT ikke gjør et tradisjonelt tilsyn, der de vurderer fagmiljø og forskningsaktivitet, men heller gjør en såkalt formativ evaluering som ikke er så streng . Det vil lette det kortsiktige presset fra utdanningsmiljøene og gi dem ro i startfasen, heter det.

— Jeg synes at disse første rådene og innspillene fra de internasjonale eksperten er spennende og ser lovende ut. Vi har selvfølgelig ikke konkludert ennå, men det er flere ting vi bør se nærmere på og som er verdt å diskutere her, sier statsråden.

Nybø åpner konferanse

Iselin Nybø skal åpne konferansen mandag , og professor Marilyn Cochran-Smith innleder om den norske grunnskolelærerutdanningen og hvordan den står internasjonalt.

Cochran-Smith er professor i lærerutdanning for urbane skoler og leder stipendiatprogrammet i Curriculum & Instruction ved Lynch School of Education, Boston College.

«Fra et internasjonalt perspektiv mener vi at reformen av grunnskolelærerutdanningene i Norge er en ambisiøs reform som går i riktig retning og har potensiale til å styrke utdanningen av norske lærere. Likevel, som rådene våre viser, mener vi at departementet og NOKUT bør ta fatt på utfordringene vi peker på for å øke sannsynligheten for at dette blir en vellykket reform», skriver ekspertgruppen i sin rapport.

Fortsetter arbeidet

Ekspertgruppen skal fortsette sitt arbeid i et og et halvt år til. De skriver i rapporten at de nå har fått innsikt i rammebetingelsene, selve reformen og utfordringene som institusjonene og de faglig ansatte står overfor, og at de ser fram til å fortsette arbeidet med å bidra til å styrke lærerutdanningene i Norge.

— Femårig lærerutdanning er jo noe av den aller viktigste satsingen vi holder på med og er høyt prioritert, sier Iselin Nybø.

Temaene på konferansen mandag og tirsdag er valgt etter tilbakemeldinger fra utdanningene og praksisskolene som deltok på de regionale seminarene rådgivningsgruppen holdt høsten og vinteren 2017. Rundt 150 lærerutdannere og representanter fra praksisskolene deltok på disse seminarene.

Se program for konferansen