Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar ingen pause og peker ut nye satsinger det kommende året. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar ingen pause og peker ut nye satsinger det kommende året. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Isaksen lover flere fusjoner

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lover at det kommer flere fusjoner, en god forklaring på pengefordeling og at han ikke skal sitte stille og vente på kvalitetsmeldingen.

Publisert Oppdatert

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tatt seg en ferie- og pappapermpause og Khrono benytter anledningen til å møte ham en julidag på jobb i departementet. Og her sitter lovnadene løst og kommende prosjekter er mange. Det blir ingen hvileskjær framover skal vi tro statsråden. 

— Vi regner med at du i løpet av høsten får landet resten av strukturprosessen og kvalitetsmeldingen er ikke varslet før i 2017.  Med det tempoet du hittil har holdt tror Khronos redaktør  at du kan bli rastløs i 2016?

Les også: Takk, herr statsråd…

— Strukturprosessen er ikke over, selv om vi har landet fire fusjoner og har fått et stort flertall i Stortinget med oss på en Stortingsmelding om struktur, sier kunnskapsminister Torbjør Røe Isaksen og legger til:

— Som statsråd har man i utgangspunktet fire år på seg til å få noe gjort, og det er ikke så lang tid. Vi har flere andre prosjekter på gang også, vi skal lande en ny lærerutdanning, gå gjennom ansettelsespolitikken i akademia, se på kommersielle virkemidler, internasjonalisering og utvikling av forskningen, så redaktøren kan ta det helt med ro. Arbeidsledig blir jeg ikke mens vi jobber med kvalitetsmeldingen, sier Røe Isaksen.

Etter vårt syn er det på ingen måte slik som mange hevder at 60 prosent av dagens bevilgningen er en slags «sort boks» som ingen kan forklare. 

Torbjørn Røe Isaksen

At noen går foran skjerper konkurransen og gjør at andre må gå i seg selv og se på hva de kan gjøre for å løfte seg og sitt fagmiljø opp og fram.

Torbjørn Røe Isaksen

Vi har flere andre prosjekter på gang også: vi skal lande en ny lærerutdanning, gå gjennom ansettelses-politikken i akademia, se på kommersielle virkemidler, inter-nasjonalisering og utvikling av forskningen.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

 Det er bedre at vi eventuelt har litt færre lærere som er skikkelig flinke, enn at vi har mange nok som er middelmådige.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Turbominister

— Du tar deg ikke tid til å ta pappaperm i én omgang engang. Dette styrker opp under inntrykket som turbominister?

— Norge er vel et av de få landene i verden der akkurat en slik sak kan gi et slikt stempel. I de fleste andre land ville det være uhørt at en minister i det hele tatt skulle ta pappaperm. Når det er sagt, det er vel sånn at den oppdelingen jeg har gjort passet bra både på borte- og hjemmebane for å si det slik, forklarer han. 

— Departementsåret er litt annerledes enn det noen ganger ser ut fra utsiden. I juni kan det eksempelvis se ut som vi har det ganske stille, men da jobbes det knallhardt rundt budsjettprioriteringer, nevner Isaksen.

Plan i sju punkter

— I januar 2014 la du fram en sjupunkts plan for regjeringens arbeid med høyere utdanning og forskning. Dere er halvveis i valgperioden. Har du oppsummert, og er du fornøyd?

Les også: Isaksen vil ha høyere kvalitet og færre institusjoner

— Vi ser at vi har fått jobbet bra og effektivt på de fleste av satsingsområdene vi satte opp den gang. Men vi må vel alle konstatere at vi lever i en tid der omstilling og endring har blitt en mer naturlig del av hverdagen vår enn tidligere, sier statsråden som i tillegg poengterer:

— Dette stiller ekstra krav til de som skal forske på framtidens løsninger og utdanne arbeidskraften som skal håndtere disse løsningene og utfordringer. Miljø, arbeidsmarked og velferdstjenester er områder som møter et ekstra trykk, og der en oppegående universitets- og høgskolesektor er helt vesentlig for at vi skal lykkes med en fortsatt god utvikling i vårt land.

«Trodde ikke det skulle gå så fort»

— Da du startet opp strukturarbeidet for alvor høsten 2014 med rundreiser til alle regionene - trodde du at resultatene skulle komme så raskt?

— Jeg hadde aldri trodd vi skulle komme så langt som vi faktisk har. Men jeg opplevde raskt i samtalene med institusjonene at mange hadde ventet på at noen skulle peke ut en tydeligere retning for veien videre. En del av de prosessene som ble iverksatt var overmodne når vi startet opp, mener Isaksen.

Han er også veldig fornøyd med at de fleste partiene på Stortinget faktisk endte opp med å støtte opp under Stortingsmeldingen om struktur.

— Det er ikke så veldig lenge siden jeg var i debatt med Trond Giske der han poengterte at vi begynte i feil ende og så videre. Men også Arbeiderpartiet endte opp med å støtte opp under hovedlinjene i meldingen. Det var vel bare Senterpartiet som på mange punkter markerte avstand til resten av Stortinget, oppsummerer Isaksen.

Vil forklare «sort boks»

— Men du fikk litt påpakk når det gjaldt finansiering?

— Ja, og i statsbudsjettet skal Stortinget få svar. Vi er godt i gang med gjennomgangen av hva basisbevilgningen består i og forklaringene på dagens fordeling. Etter vårt syn er det på ingen måte slik som mange hevder at 60 prosent av dagens bevilgningen er en slags «sort boks» som ingen kan forklare. Bak fordelingen av basisbevilgningen ligger det både historiske forklaringer, men også praktiske, slik som driftsmidler til museer og utenforstående institusjoner. Men Stortinget har ønsket en bredere presentasjon og gjennomgang og den skal de få, sier Isaksen.

Les også:

Oslo og Bergen i bakevja?

— Er det et problem at det kan se ut til at to av de største og eldste universitetene har plassert seg litt i bakevja? De ønsker sin valgte ledelse og vil ikke fusjonere med noen?

Les også: 

— Det som er gledelig er at NTNU i Trondheim raskt satte seg i føresetet på fusjonstoget og har vært på offensiven hele veien. Jeg har hørt at teknologimiljøet, eksempelvis ved Universitet i Oslo, er litt engstelige for at de nå skal havne i bakevja, og det er en sunn reaksjon, sier Isaksen og legger til:

— At noen går foran skjerper konkurransen og gjør at andre må gå i seg selv og se på hva de kan gjøre for å løfte seg og sitt fagmiljø opp og fram.

— Det blir flere fusjoner

— Har vi sett den siste fusjonen i denne fasen?

— Nei, det skal komme flere. Jeg kan eksempelvis ikke pålegge Universitet i Bergen å fusjonere, det vil være helt meningsløst, men jeg tenker at de på Vestlandet bør sette seg ned og se litt på situasjonen som nå har utviklet seg med konsentrasjoner både på Østlandet, i Nord-Norge og Midt-Norge. Kanskje er det på tide at man også i vest tenker litt mindre hjemby og hjemfylke, og kanskje tenker mer rett slett - Vestlandet?

Lærerløftet

Som en av sine store saker har kunnskapsministeren satt utviklingen av lærerutdanningen på dagsorden. Penger til og opplegg rundt videreutdanningen for lærere har økt, og man har vedtatt at utdanningen skal bli en masterutdanning som innebærer fem år på skolebenken.

— Det som er viktig for oss er at det femte året ikke bare blir et år som blir lagt på dagens utdanning. Rammeplanutvalget er godt i gang med å jobbe fram forslag til hvordan utdanningen skal se ut, og prosessen henger på mange måter også sammen med de strukturendringer vi har sett. Det er jo mange av høgskolene som i dag tilbyr lærerutdanning som ikke vil klare å tilfredsstille kravene til opplegget for den nye lærerutdanningen.

Les også: Fire av ti lærerstudenter strøk

— Du har innført tøffere karakterkrav og lengre utdanning. Du er ikke bekymret for at rekrutteringen til læreryrke vil gå ned?

— Vi er nødt til å øke statusen til lærerutdanningen. Etter mitt syn er det en svært god måte å gjøre det på ved å øke kvaliteten på utdanningen og de som tar den. Hvis man går ut og tigger folk om å bli lærere fordi vi kan få lærermangel er det ikke sikkert vi rekruttere de vi trenger inn i utdanningen, ei heller øker kvaliteten på framtidens lærere, sier Isaksen og legger til:

— Det er bedre at vi eventuelt har litt færre lærere som er skikkelig flinke, enn at vi har mange nok som er middelmådige, for å sette det helt på spissen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS