Usikker framtid for fakultet i Finnmark

Etter fusjonene de siste årene har styret ved UiT Norges arktiske universitet satt i gang en prosess for å finne fram til en ny organisasjonsmodell for universitetet, som etter fusjonen med høgskolene i Harstad og Narvik ifjor nå består av åtte fakulteter av ulik størrelse og bredde.

Som en del av prosessen bestilte styret en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), der dagens nokså komplekse organisering av universitetet blir beskrevet. Samtidig foreslår NIFU tre ulike modeller for framtidig organisering. Nå reagerer ansatte ved Fakultet for idrett, reisevitenskap og sosialfag i Alta, tidligere kalt Finnmarksfakultetet, på at deres fakultet ikke er nevnt i noen av disse modellene.

Savner begrunnelse

Opprettelsen av fakultetet i Finnmark var en forutsetning for fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, som ble gjennomført i 2013.

— Det er vanskelig å forstå hvorfor universitetet allerede nå skal gjøre en omorganisering som vil bryte med intensjonen i fusjonsplattformen. Hvorfor skal man legge ned et fakultet som ble opprettet for bare tre år siden, spør tillitsvalgt for Forskerforbundet ved fakultetet i Finnmark, Merethe Giertsen i Forskerforum.

— Jeg savner gode begrunnelser, og det oppleves som veldig toppstyrt. Vi synes det jobbes godt her etter de føringene som ble lagt i fusjonsdokumentet, og pilene peker oppover, sier hun.

Giertsen er bekymret for demokratiet ved institusjonen.

— Hvis vi mister fakultetet, mister vi lokal beslutningsmyndighet. De ansattes rett til medbestemmelse via fagforeningene, og innflytelsen de ansatte har via representasjon i fakultetsstyret, vil også svekkes, sier hun til Forskerforum.

Opp i Stortinget

Også stortingsrepresentant Helga Pedersen (Ap) fra Finnmark har reagert og tok opp spørsmålet i Stortingets spørretime i november. Hun stilte spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvorfor Finnmarksfakultetet er utelatt, i strid med fusjonsplattformen fra 2013.

Røe Isaksen svar var at intern organisering og plassering av fakulteter, institutter og andre organisatoriske enheter etter loven er styrets ansvar.

— Jeg mener det er positivt at styret vurderer hvordan universitetet til enhver tid er best mulig organisert, og verken jeg eller andre burde gripe inn i vurderinger som loven legger til styret, svarte han.

Ingenting er bestemt

Rektor Anne Husebekk sier at NIFU-rapporten bare er en liten del av grunnlaget for den organisasjonsprosessen som er i gang.

— Styret bestilte denne rapporten, og de fleste kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen i rapporten. Så foreslå NIFU også noen organisasjonsformer for framtiden, men disse danner ikke grunnlaget for den prosessen vi nå skal gjennom, sier hun.

Husebekk opplyser at det er satt ned to bredt sammensatte arbeidsgrupper; en som skal se på hva som skal være et fakultet og en annen som skal se på hva som skal være en campus. Begge skal komme med sine forslag 15. februar og så skal forslagene ut på høring.

— Vi skal ha en bred prosess, som forhåpentlig skal munne ut i et styrevedtak i juni, sier hun.

Husebekk understreker at Harstad, Narvik, Alta og Tromsø alle skal bestå som viktige deler av universitetet og skal sikres tilstrekkelig innflytelse på alle nivåer.

— Vårt mål er å styrke alle deler av organisasjonen og legge grunnlaget for videre vekst overalt, sier hun.

Mener det er prematurt

— Betyr dette at du mener at det er prematurt av ansatte i Alta og Helga Pedersen å bekymre seg for at fakultetet i Finnmark skal legges ned?

— Ja, det er veldig prematurt å være bekymret for Finnmark. Det er ingenting som tilsier noen svekkelse av universitetets tilbud i Alta. Det ønsker jeg å være helt klar på. Dette er ikke et spørsmål om nedleggelse, men om å styrke organisasjonen, både i Alta og overalt ellers, sier hun.

I Stortingets spørretime viste Helga Pedersen til at det var en sentral forutsetning for at fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø fikk politisk tilslutning i 2013 at høgskolen ikke bare skulle sluses inn i Universitetet i Tromsø og bli en filial. Det skulle være en sammenslåing mellom to selvstendige institusjoner, det skulle ligge igjen beslutningsmakt både administrativt, organisatorisk og faglig i Finnmark, og at campusen i Alta og Finnmarks-miljøet også skulle ha en plass i den daglige ledelsen av det nye universitetet.

— Hadde ikke de betingelsene kommet på plass, er det slett ikke sikkert at det ville blitt noen fusjon mellom de to institusjonene, og derfor er det så viktig å få klare politiske føringer på at det fortsatt står ved lag, sa Pedersen i Stortinget.

Står fritt

Anne Husebekk sier at fusjonsplattformen fra 2013 ikke skal kunne hindre enn gjennomgående organisasjonsendring ved universitetet.

— Hvis å legge ned fakultetet i Finnmark var det eneste vi gjorde, ville det vært i strid med forutsetningene for fusjonen i 2013. Når vi derimot gjør en organisasjonsendring som omfatter hele universitetet er vi ikke bundet av fusjonsplattformen fra den gangen.

— UiT skal være hensiktsmessig organisert for å nå målene i vår strategi. Det blir spennende å se resultatene av prosessen; om vi skal fortsette med dagens organsiering, små justeringer eller en omfattende endring som berører alle campus og hele organisasjonen. I juni vet vi svaret, sier hun.