Oppkomling

Stortingsmeldingen om strukturreform, «Konsentrasjon for kvalitet», ligger på bordet. Som en foreløpig kulminasjon av et år med kurtisering, stollek, «dumping», vågale sprang og mer eller mindre høylytte forsøk på selvhevdelse blant institusjonene innenfor høyere utdanning.

Høgskolen i Molde, med det lange appendixet «Vitenskapelig høgskole i logistikk», er en av høgskolene som har deltatt i stolleken med et halvt hjerte. Selv om det stadig brukes mot oss at vi er for små.

Det lange navnet ble forresten forært oss av departementet etter at vår daværende ledelse «tok seg til rette» og søkte om status som vitenskapelig høgskole i 2006. Regelverket var sikkert ikke laget for smårollinger som oss. Hva vet jeg? Det måtte iallfall to komitevurderinger og anke til før NOKUT til slutt ga etter og akkrediterte Høgskolen i Molde som vitenskapelig høgskole. Da vi til slutt ble bedømt etter de samme kriterier for forskning og faglig utviklingsarbeid som Universitetet i Stavanger var det ingen vei utenom.

Dermed ble vel også statusen som oppkomling forseglet.

Høgskolen i Molde har aldri vært blant de største høgskolene, men størrelsen tatt i betraktning er ikke merittlisten så verst:

I 1999 var Høgskolen i Molde den minste av fem statlige høgskoler som fikk gi masterstudier gjennom en prøveordning departementet satte i gang. Da NIFU evaluerte studiene i 2001 viste det seg at studentene var «svært godt fornøyd med kvaliteten».
I 2002 var Høgskolen i Molde en av de aller første statlige høgskolene som fikk rett til doktorgradsutdanning. I logistikk. Det var heller ikke et nåløye vi kom lett igjennom, men i ettertid har vi utdannet det antallet doktorgradskandidater vi forpliktet oss til.
I 2009 ble vi akkreditert som vitenskapelig høgskole
I 2014 ble Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda de første høgskolene som sammen fikk akkreditert et felles doktorgradsstudium. Denne gangen i helse og-sosialfag, og med profilen: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning.

Når det i strukturdebatten reises tvil om kvaliteten ved våre fagmiljøer, og når vi omtales som for liten til å stå alene, er det toner vi har hørt før.

I 2006 vedtok styret vårt visjonen «Annerledes og bedre». Hva passer vel bedre på en oppkomling?

Litt eplekjekt? Jeg har tenkt tanken. Tenkt at vi burde finne noe annerledes og bedre. Men jeg har kommet til at det er bra som det er. Fordi det kan brukes mot oss når vi ikke leverer. Fordi studentene kan utfordre oss når vi ikke er gode nok. Ja, ministeren også. Vi har tatt utfordringer før. Og vil gjøre det igjen.

Det skal være en opplevelse å studere ved Høgskolen i Molde. Vår annerledeshet skal omsettes i bedre læringsmiljø. Vi kan ikke ta for gitt at det å være liten gir større nærhet og større kvalitet, men jeg tror det likevel er en del av vår kultur. Oppkomlingens kultur. Vi er nær hverandre som fagfolk. Vi er nær nærings- og arbeidslivet. Vi er nær studentene. Dette gir oss fordeler store institusjoner ofte ikke har. Fordeler studentene merker.

(Norsk studentorganisasjon (NSO) har landsmøte i helgen og skal blant annet diskutere ledelse og styring i universitets- og høgskolesektoren. I den forbindelse har de invitert sentrale ledere i sektoren til å blogge om temaet. Innlegget er gjengitt med tillatelse fra begge, og er også publisert på sidene til NSO).

Her er de andre bloggene i samme serie:

• Anne Husbekk, rektor ved UiT: Valgt eller tilsatt - morsomt og utfordrende
• Berit Kjeldstad, prorektor NTNU: Vil ha kulturendring med studenter på laget
• Kyrre Lekve, tidligere NIFI nå Simula-senteret: Ledelse er å prioritere
• Jørn Wroldsen, rektor Høgskolen i Gjøvik: Delegeringens velsignelse

To andre aktuelle kronikker om ledelse:

NSO vil ha innovasjon i studietiden

Dag Rune Olsen og Ole Petter Ottersen: Vi er valgte og vi leder!