Valgt eller tilsatt - morsomt og utfordrende

I tillegg kan det være krav om professorkompetanse. Den som har det, bør søke jobben. Men er det så enkelt?

Nei, det er ikke det. Universitets- og høyskoleloven åpner for flere veier til rektorjobben. En vei er vanlig tilsetting der søkernes kompetanse vurderes og styret tilsetter. Kunnskapsdepartementet utpeker styreleder. NTNU bruker denne varianten.

En annen vei er valgt rektor, eller rettere sagt, valgt rektorteam. Ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) velges et rektorteam bestående av rektor, prorektor forskning og prorektor utdanning. Rektor er en av universitetets professorer.

Universitetsdirektøren er administrativ leder og rektor er faglig leder og styreleder i universitetsstyret. Studenter og ansatte blir kjent med kandidatene gjennom en valgkamp. Det er ingen ytterligere kvalitetssikring av lederegenskapene til rektor eller i teamet.

Det er ikke gitt at en valgkamp i tilstrekkelig grad prøver en rektors lederegenskaper, for det er ingen tvil om at rektorjobben er en stor lederoppgave. Det er tilfredsstillende å ha et flertall av ansatte og studenter i ryggen ved et valg.

En god universitetsrektor må være glad i mennesker og må ha evne til å begeistre og motivere, gi energi til institusjonen og de ansatte. Universitetene er store og komplekse institusjoner med høyt utdannede medarbeidere, medarbeidere som stiller krav til arbeidsgiver og samtidig er opptatt av akademisk frihet.

Det er dermed ikke en selvfølge at medarbeiderne ser nytten av felles mål eller felles strategi. Styret i UiT vedtok i mars 2014 en strategi med tverrfaglige strategiske satsninger. Det innebærer at ulike fagdisipliner må samarbeide på tvers av fakulteter og institutter for å lykkes, det betyr at mange må endre forskningsfokus, det betyr at ressurser fordeles på en ny måte. Det er hardt lederarbeid å implementere en slik strategi.

Universitetenes produkt er velutdannede kandidater og forskningsbasert kompetanse. Ettersom det finnes utallige studieprogram og forskningsgrupper med ulike mål, er produktene svært mangeartede.

Kvalitet i forskning kan til en viss grad måles, kvalitet i utdanning/undervisning er ikke så lett å måle. Produktene er ikke ensartede, kvalitet ikke uten videre lett å vurdere. Det kreves oppmerksomhet og god kunnskap for å lede organisasjonen til å forbedre kvalitet i alle ledd, søke mot høyere mål, aldri være fornøyd med oppnådde resultater.

Universitetene har et samfunnsoppdrag. Det kreves god innsikt i samfunnets behov og godt samarbeid med arbeidslivet for å være en god rektor. Samtidig må rektor også ha evne til å se grunnforskningens betydning som en basis for nysgjerrighetsdrevet forskning og for anvendt forskning.

Og ikke minst, en rektor må se studentene, se studentenes muligheter og begrensninger, sette pris på studentenes kreative forslag og konstruktive kritikk.

Rektorposisjonen er krevende og interessant. Det er et privilegium og en utrolig ansvarsfull oppgave å lede tusenvis av studenter og ansatte som skal yte og bidra til utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

(Norsk studentorganisasjon (NSO) har landsmøte i helgen og skal blant annet diskutere ledelse og styring i universitets- og høgskolesektoren. I den forbindelse har de invitert sentrale ledere i sektoren til å blogge om temaet. Innlegget er gjengitt med tillatelse fra begge, og er også publisert på sidene til NSO).

Her er de andre bloggene i samme serie:

• Hallgeir Gammelsæter, rektor Høgskolen i Molde: Oppkomling
• Berit Kjeldstad, prorektor NTNU: Vil ha kulturendring med studenter på laget
• Kyrre Lekve, tidligere NIFI nå Simula-senteret: Ledelse er å prioritere
• Jørn Wroldsen, rektor Høgskolen i Gjøvik: Delegeringens velsignelse

To andre aktuelle kronikker om ledelse:

NSO vil ha innovasjon i studietiden

Dag Rune Olsen og Ole Petter Ottersen: Vi er valgte og vi leder!