Strukturmeldinga er bare slutten på begynnelsen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd med strukturprosessen det siste året. Om en uke i dag kommer stortingsmeldingen som staker ut regjeringens kurs videre, men som også skal gjennom en stortingsbehandling for å få politisk flertall.

Røe Isaksen trekker fram tre punkter overfor Khrono som meldingen vil inneholde:

• Et steg videre på finansieringssystemet
• Nye forslag når det gjelder kategoribytte mellom høgskole og universitet
• Mer strukturpolitikk fra regjeringen

I januar 2014 proklamerte kunnskapsministeren grunnlaget for de endringer som universitets- og høgskolesektoren har fått smake på det siste året, og kanskje i særdeleshet siden i høst. 

Les også: Isaksen vil ha høyere kvalitet og færre institusjoner

Sju punkter

Her er tiltakspunktene kunnskapsministeren lanserte i januar 2014 på vegne av regjeringen. Punktene gjaldt arbeidet i universitets- og høgskolesektoren de nærmeste fire årene:

1. En ekspertgruppe skal gjennomgå hele finansieringssystemet for sektoren, og skal nedsettes i løpet av våren.  
2. Regjeringen varsler en ny stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning med mål om framleggelse våren 2015.
3. Regjeringen legger fram en langtidsplan for forskning.
4. Regjeringen vil lokalisere flere forskingsmiljøer i Norge som har potensial for å bli internasjonalt fremragende.
5. Ekstra trykk på EUs rammeprogram, Horisont 2020. Regjeringen vil lage en strategi for hvordan Norge kan øke sin suksessrate i programmet.
6. Regjeringen vil se på rekruttering og stillingsstruktur i norsk akademia.
7. Enda større trykk på lærerutdanning, «grunnmuren i kunnskapssamfunnet».  

Kommet mye lengre

— Per i dag har vi kommet mye lenger enn jeg hadde trodd vi skulle klare når det gjelder de sju punktene jeg lanserte. På den andre siden er ikke Stortingsmeldingen som kommer neste onsdag på noen måte et punktum for denne prosessen, sier Røe Isaksen og legger til:

— Hvis jeg kan sitere Churchill sånn omtrentlig så er meldingen ikke slutten. Den er ikke engang begynnelsen på slutten. Men den er kanskje slutten på begynnelsen.

Fart på debatten

Ordentlig fart på debatten og initiativene knyttet til fusjoner og sammenslåinger kom da det ble kjent at departementet mente det ville være ønskelig å forsere prosessen i Nord-Norge og innlemme høgskolene i nord i ett universitet. Slik gikk det ikke, men debatten og samtalene kom i gang rundt i hele landet. Og resultatet i nord ble nesten som de hadde tenkt. Nå ligger det an til to universiteter og ingen selvstendige høgskoler igjen nord for Trondheim, med unntak av den samiske høgskolen. 

Les også: Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt

Kunnskapsministeren startet sin rundreise til oppdelte regioner i september og institusjonene fikk beskjed om at ingen kunne regne med å få lov til å fortsette alene, og noen fikk straffelekse av statssekretær Bjørn Haugstad og statsråd Isaksen.

Tror ingen blir overrasket

Vi snakker med statsråden på telefon fra Nord-Trøndelag. Han har vært på et lenge planlagt besøk på Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Tema for besøket bør ikke overraske: høgskolens samarbeids- og mulige fusjonsplaner med Universitet i Nordland, alternativt alenegang for HiNT. 

Les også: Høgskole planlegger «forlovelse» i juni

I går bekreftet departementet at stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høgskolesektoren blir presentert onsdag 25. mars. 

— Kommer det noen overraskelser i meldingen?

— Nei, jeg tror ingen som har fulgt prosessen og leser Khrono jevnlig, for å si det slik, får seg noen overraskelser når meldingen legges fram, svarer Røe Isaksen og legger til:

— Vi kommer et steg nærmere et nytt finansieringssystem, det kommer noe på dette med kategoribytte mellom høgskole og universitet og selvsagt mer om vår analyse og politikk for strukturen i sektoren.

Røes Isaksens statssekretær, Bjørn Haugstad, bekreftet også denne uka at det ikke vil komme konkrete forslag om tvangssammenslåinger av høgskoler i strukturmeldinga. Men regjeringa vil lansere noen kvalitetskrav som må være oppfylt for at de høgskolene som ønsker det skal få lov til å fortsette alene, uten å fusjonere med noen. Han vil ikke konkretisere hva slags krav det kan være snakk om, men presiserer overfor Khrono at det vil være kriterier som «sektoren vil kjenne seg igjen i».

Les også: Krav om kvalitet til høgskolar skal erstatte tvangsfusjonar 

— Forbilledlig høgskole

— Hva hadde du å melde til ledelsen på Høgskolen i Nord-Trøndelag?

— Jeg mener HiNT har brukt denne prosessen på en forbilledlig måte. De har brukt anledningen til å tenke langsiktig og strategisk om, og for, sin egen høgskole, sier Røe Isaksen (bildet under).

Les også: Høgskole planlegger «forlovelse» i juni

Foto: Bjørnar Leksnes, HiNT

— På HiNT har de vært åpne for alle løsninger og vurdert ulike samarbeidsløsninger og sett på mulighetene i en slik prosess, sier han og legger til:

— Nå er høgskolen inne i neste fase og ser nøyere på en nær tilknytning til Universitet i Nordland og skal inn i en analyserende fase.

— Skal du besøke noen andre høgskoler før stortingsmeldingen legges fram neste onsdag?

— Besøket her på HiNT har vi planlagt i flere måneder, og var på ingen måte en del av en innspurtsplan før lanseringen av stortingsmeldingen neste onsdag, understreker Isaksen.

Pappapermisjon etter påske

Torbjørn Røe Isaksen rekker å presentere strukturmeldinga, og debattere den i to dager før påskeferien. Fra 6.april går han ut i pappapermisjon og er ikke tilbake før 24.april. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker skal være vikarierende kunnskapsminister under Isaksens permisjon. Den andre delen av pappapermen tar han ut fra 14. september til 2. oktober. 

Se fullstendig oversikt over Khronos dekning av strukturprosessen under vår seksjon «Struktur»