økonomi
Strømekspert: — Studentene må håpe på en mild vinter
Strømprisen i Sør-Norge er på det dobbelte av normalen og tynger en allerede presset studentøkonomi. — Det er stort sett bare en mild vinter som kan gjøre at prisen går ned, sier kraftekspert.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Strømprisene i Sør-Norge har hele høst ligget langt over normalen. De siste ukene er det satt flere prisrekorder for årstiden. I kollektivet i Sandviken i Bergen har de 22 år gamle studentene Kathrine Wie Helgøy og Sebastian Kvalsøy sin fulle hyre med å holde strømregningen nede.
— Vi sitter og fryser. Vi går med ulltøy og drikker masse te. Vi går alltid inne med tjukke ullsokker, sier Helgøy til NRK.
Hun tyr til to dyner om natten for å spare strøm.
– Det er estimert at regningen blir dobbelt så høy denne måneden, sier Helgøy i NRK-intervjuet. Selv har de to deltidsjobber som sper på økonomien.
— Det er viktigst å få frem at studenter uten deltidsjobb sliter mest, ikke minst når vi får strømpriser på dette nivået, sier Kathrine Wie Helgøy.
Håpe på varm vinter
Utsiktene for vinteren er heller ikke de lyseste når det handler om strømregningen, mener ekspertene.
— Nå er det lite tid for at nedbør kan bety noe for strømprisen i vinter. Får vi snø vil ikke dette bli til fylling i vannmagasinene før den smelter. Derfor er det stort sett temperatur som vil avgjøre strømprisen gjennom vinteren, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i analyseselskapet Volue Insight AS.
Hans beskjed til studentene er å håpe på en mild vinter.
— Utfallsrommet er stort. Vårt basisscenario er at prisene vil ligge omtrent som nå med en normal vinter. Men blir temperaturen høyere kan strømprisen fort falle til det halve, sier Lilleholt.
Kan gå videre opp
Et annet moment kan være mye vind.
— Da kan vi få en situasjon der vi iallfall slipper å eksportere til Europa og prisene vil kunne gå ned, sier krafteksperten.
Men om det skulle bli en kaldere vinter enn normalt spår eksperten at prisene kan fortsette oppover og bli 50 prosent høyere enn i dag.
Analytikeren understreker at det er veldig forskjellig å være strømkunde i Sør-Norge i forhold til lengre nord i landet.
— I Nord-Norge er det mindre muligheter til å få elektrisk kraft ut av regionen. Da blir det intern konkurranse for å få levert strømmen der, slik at prisene faller når det er overskudd på kraft, sier Tor Reier Lilleholt.
Tør ikke sette på varmen
Leder Tuva Todnem Lund i Norsk studentorganisasjon forteller at de merker pågang fra studenter som har presset økonomi.
— For studenter som allerede har begrenset kjøpekraft blir høye strømregninger vanskelig å håndtere. Vi hører om studenter som ikke har råd til å sette på varmen i kollektivene sine, sier Tuva Todnem Lund.
Hun viser til at mange fortsatt har digital undervisning og holder seg mer hjemme. Og at studentøkonomien allerede er på minussiden.
Bostøtte hjelper ikke
— Våre beregninger viser jo allerede at en studentøkonomi går omtrent 5000 kroner i minus hver måned. En dobbel strømregning vil, som andre tilleggsutgifter, komme i tillegg til dette, sier Lund.
— Hvilke tiltak kan hjelpe på dette?
— Vi sitter ikke med løsningen, regjeringen må finne en løsning slik at folk får råd til å betale for strømmen. Dette gjelder jo ikke bare studenter, men alle med begrenset kjøpekraft. Et viktig tiltak for å bedre studentenes økonomiske situasjon er å øke studiestøtten, sier NSO-lederen.
— Bostøtten skal økes, men det hjelper vel ikke?
— Nei, studentene som mottar støtte fra lånekassen kvalifiserer ikke for bostøtte, så for disse er ikke dette en løsning. Derfor mener vi det må komme tiltak som også hjelper studentene å håndtere de ekstraordinære høye strømkostnadene, sier Tuva Todnem Lund.
