Må heve kvaliteten på flaggskip-utdanningene

Lærer- og sykepleieutdanningene må få høyere kvalitet og bedre omdømme når Høgskolen i Oslo og Akershus blir universitet. Det mener rektor Curt Rice, som bare er noen dager unna å sende universitetssøknaden til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Mener det trengs et løft

Rice mener at HiOA må ta et løft for å bli landets beste på sine to flaggskip-utdanninger.

— Vi burde ha som ambisjon å være best i landet på disse to store utdanningene. Vår profil er sterkt preget av disse utdanningene, og de må bli bedre, og det på en måte som er synlig for omverdenen, sier han.

Det ferske Studiebarometeret for 2016 viser at lærerutdanningen ved HiOA rangerer midt på treet når det gjelder hvor fornøyde studentene er. De største utdanningene, som i tillegg til HiOA er ved NTNU og Høgskolen i Bergen (nå Høgskulen på Vestlandet) er de middelmådige, ifølge barometeret, mens mindre studietilbud dominerer på toppen av lista.

Les også: Lista må legges høyere på lærerutdanningen

HiOAs store sykepleieutdanning i Oslo sentrum har dessuten vært utsatt for massiv kritikk de siste årene, mens den mye mindre utdanningen på Kjeller får gode tilbakemeldinger. Dette bildet bekreftes også på årets studiebarometer.

To store utfordringer

Hva slags universitet HiOA skal være avgjøres gjennom en strategiprosess som skal være ferdig i juni. I denne prosessen er det nettopp kvaliteten på lærer- og sykepleieutdanningene som pekes på som en av hovedutfordringene for HiOA som universitet. 

Dette er de to hovedutfordringene, ifølge styredokumentene:

• HiOA kan ikke dokumentere at vi er best i landet på våre tyngste utdanninger, lærerutdanning og sykepleierutdanning.
• HiOA har for lite volum på forskningen, og skiller seg ikke nok ut på bestemte forskningsfelt

Har fått instruks

Rice viser til tildelingsbrevet for 2017 fra Kunnskapsdepartementet, der det står at regjeringen forventer at ledelsen setter kvaliteten på lærerutdanningen øverst på agendaen.

— Styret har fått en instruks gjennom tildelingsbrevet om å gjøre noe med kvaliteten på utdanningen. Det gjøres mye bra på begge utdanningene, men vi har et omdømmeproblem, og det er dette vi må gå inn i og analysere i prosess med styret, sier Rice.

— Hva er det du bygger på når du sier at kvaliteten på disse utdanningene ikke er god nok?

— Vi har jo fått en instruks om å sette dette på agendaen, og så er det også slik at intervjuene vi har gjort med eksterne aktører i forbindelse med strategiarbeidet vårt viser at omdømmet til disse utdanningene er for svakt. Tilbakemeldinger på Studiebarometeret viser jo også at vi ligger midt på treet, og det er ikke bra nok, sier Rice.

— Vi burde være best i landet, sier Rice.

— Størrelsen på disse utdanningene er en betydelig utfordring, og vi har ikke riktig greid å knekke koden for hvordan levere høy kvalitet på de største utdanningene, sier han.

Les også: Lærerstudenter minst fornøyd på landets store utdanninger

Litt urettferdig

På styremøtet sa Rice at han likevel synes omdømmeutfordringen for lærerutdanningen er litt urettferdig.

— 80 prosent av lærerne i Oslo er utdannet ved HiOA og Osloskolen har et godt omdømme. Det er ikke slik at vi driver dårlig her, men vi klarer ikke å ta den nasjonale rollen, sa han.

Osloskolen tar hvert år inn 4-500 helt ferske, nyutdannede lærere, og de aller fleste av dem har sin utdanning fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, sa i et intervju med Khrono da forrige studiebarometer ble lagt fram at hun ikke er imponert over utdanningens ambisjonsnivå, krav og forventninger til lærerstudentene.

Etter forslag fra Curt Rice ga styret ham tirsdag i oppdrag å komme tilbake til styret med en plan for å analysere kvaliteten på lærerutdanningen.

Uavklart rolle

I strategidokumentene, som i løpet av våren skal materialisere seg til en fin trykksak med navnet Strategi 2024, går det også fram at HiOA ikke har noen avklart rolleforståelse for hvilken type universitet høgskolen skal bli.

I strategiprosessen presenteres 4 scenarier for HiOA som universitet: Arbeidslivsuniversitetet, Samfunnsuniversitetet, Det digitale universitetet og Markedsuniversitetet.

I tillegg kom en femte mulighet opp under debatten i styremøtet tirsdag; Storbyuniversitetet. Scenariene er ikke ment som alternativer, men mer som et utgangspunkt for diskusjon om framtidig profil, ifølge styredokumentene,

Universitet, ikke profesjonsuniversitet

Tidligere har Profesjonsuniversitetet versert som et mulig navn på HiOA som universitet. Rektor Curt Rice er ikke særlig begeistret for dette begrepet.

— Vi søker om å bli akkreditert som universitet, ikke som profesjonsuniversitet. Det begrepet har ingen formell status, påpeker han.

Han konstaterer likevel at mange på HiOA kjenner seg igjen i begrepet profesjonsuniversitet.

— Vi skal være et universitet med en profil som er sterkt preget av store profesjonsutdanninger, sier han.

— Skal dere være et breddeuniversitet?

— Vi skal ikke være et breddeuniversitet som driver med disiplinfag, men vi har en betydelig bredde, blant annet fordi vi består av nærmere 30 ulike institusjoner som har slått seg sammen gjennom årene. Det er et mangfold i denne institusjonen som jeg har lyst til å dyrke, sier han.

— Vår profil skal preges av at vi driver med store profesjonsutdanninger, at vi har stor bredde i fagporteføljen og av vår setting i en storby. Det siste ikke bare geografisk, men også faglig, sier han.

Søknad nesten klar

Universitetsøknaden til HiOA ble vedtatt i høgskolestyret tirsdag, og rektor Rice fikk fullmakt til å gjøre nødvendige justeringer som følge av at NOKUTs studietilsynsforsskrift ble fastsatt denne uken. Innholdet i den endelige forskriften var fortsatt ikke kjent da høgskolestyret hadde sitt møte.

I forskriften står de konkrete  kravene for å bli akkreditert som universitet, og etter at HiOA-ledelsen har sett på den er konklusjonen at det ikke er noe stort som må endres før søknaden kan postlegges.

— Den endelige forskriften gir oss litt mer fleksibilitet når det gjelder å beskrive hvilke fagområder som må holde høy internasjonal kvalitet, men vi har allerede gjort jobben med å beskrive kvaliteten som hører innunder hvert av fire av våre doktorgradsprogrammer. Så for oss er det bare små justeringer som må gjøres, sier Rice.

Inviterer til kake

I høringsutkastet sto det at alle de underliggende fagområdene under minst fire doktorgradsprogrammer måtte holde høy internasjonal kvalitet, det vil si både bachelor-, master-, og phd-programmer. I den endelige forskriften er denne «pyramidemodellen» forlatt og kravet om høy internasjonal kvalitet gjelder ikke spesifikt de som hører inn under doktorgradsprogrammene.

Planen til Rice er å postlegge universitetssøknaden 22. februar, og uken etter, fredag 3. mars, inviterer Rice alle HiOAs ansatte og studenter på kake for å feire at søknaden er sendt.

— Jeg skal innrømme at det vil bli en stor lettelse for meg når den endelig er levert, sier Rice.