Forskningsrådet
Deler ut 195 millioner kroner til nyskapende teknologiprosjekter
Forskningsrådet investerer i 10 radikalt nyskapende prosjekter som kombinerer IKT, nanoteknologi og bioteknologi. Sjekk ut hvem som får støtte.
Totalt ble det søkt om tilsammen 2,2 milliarder kroner til et utlyst beløp på 195 millioner kroner.
— Dette er del av første runde med bevilgninger til radikalt nyskapende prosjekter i Forskningsrådets nye satsing på teknologikonvergens, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, i en pressemelding.
Hun legger til at før jul investerte Forskningsrådet 50 millioner kroner i fem prosjekter i næringslivet.
— Nåløyet har vært trangt, og vi føler oss trygge på at disse prosjektene vil være viktige for å utvikle teknologi for fremtidige innovasjoner som kan bidra til å møte bærekraftsutfordringene, sier Sundli Tveit.
— Høye ambisjoner
— Det er lovende å se norske fagmiljøer med svært høye ambisjoner. Vi som samfunn er i ferd med å gjennomgå en massiv omstilling og vi lykkes ikke uten radikale innovasjoner og teknologi. Det blir spennende å følge prosjektene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Tildelingene skjer til forskningsmiljøer der forskere i flere av prosjektene samarbeider med brukere av forskningen, som bedrifter og offentlige virksomheter, heter det i pressemeldingen far Forskningsrådet.
Svært ulike prosjekter
Av de ti prosjektene som får penger har fire tilknytning til Universitetet i Oslo, to til Universitetet i Bergen og to til NTNU. I tillegg får Sintef og Vestlandsforskning tilslag på hvert sitt prosjekt.
Ett av prosjektene som får finansiering er «AluminumCarbon Battery as NextGenerationBattery» der forskere ved NTNU sammen med næringslivspartnere skal utvikle et nytt konsept for batteriteknologi basert på de tilgjengelige, billige og resirkulerbare materialene aluminium og karbon, beskriver Forskningsrådet.
Et annet prosjekt som finansieres er «Violence-inducingBehaviourPrevention in Social-Cyber Space ofLocalCommunities» ved Stiftelsen Vestlandsforskning.
Prosjektet skal utvikle nye metoder basert på kunstig intelligens for å oppdage voldsfremkallende sosial atferd fra deltakere i digitale nettverk.
I prosjektet «Wireless Neuroprobe-On-A-Chip» skal Universitetet i Oslo utvikle et trådløst mikroelektrooptisk system for opptak og stimulering av hjerneaktivitet hos mus.
Her er alle tildelingene
Prosjektittel | Institusjon | Innstilt beløp |
Quantum Computing Applied to Industrial Optimization Problems | SINTEF DIGITAL | 17,9 mill kroner |
Aluminum Carbon Battery as Next Generation Battery | NTNU | 12,6 mill kroner |
Spin-based Intermittent Computer | NTNU | 19,1 mill kroner |
Violence-inducing Behaviour Prevention in Social-Cyber Space of Local Communities | STIFTINGA VESTLANDSFORSKING | 19,3 mill kroner |
CRISPR-Cas9 corrected T cells for personalized therapy | Universitetet i Oslo, Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM)-UiO | 19,9 mill kroner |
Wireless Neuroprobe-On-A-Chip | Universitetet i Oslo (UiO) | 20 mill kr |
AB-AG-DESIGN: Rule-guided antibody and antigen design | Universitetet i Oslo (UiO) | 20 mill kroner |
Multispecies biofilm for investigate non-antibiotic therapies in dentistry (MISFAITH) | Universitetet i Oslo (UiO) | 19,9 mill kroner |
New technologies for target discovery in neuropsychiatric disorders | Universitetet i Bergen (UiB) | 20 mill kroner |
Integrated Catalyst Discovery for Biotechnology | Universitetet i Bergen (UiB) | 19,9 mill kroner |
Kilde: Forskningsrådet
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm