Fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus, Suzanne Helen Nordgård, krever ekstern sensur for studenter på høgskolen, ikke bare for en liten del slik praksis er på mange eksamener. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus, Suzanne Helen Nordgård, krever ekstern sensur for studenter på høgskolen, ikke bare for en liten del slik praksis er på mange eksamener. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

HiOA-studentene krever ekstern sensur på eksamen

— Høgskolen følger ikke sine egne forskrifter. De må enten endre dem, men aller helst følge dem slik at alle blir sikret ekstern sensur, mener Suzanne Helen Nordgård.

Publisert Oppdatert

Nordgård er fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Studentparlamentet  sendte tidlig i 2013 brev til departementet om høgskolens sensurpraksis. Sist uke fikk de svar. Departementet går tilbake på tidligere tolkning av loven og slår fast at ordningen ved HiOA ikke er i strid med loven. Sist Stortinget behandlet saken ønsket både Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti en lovfesting av krav om ekstern sensur.

Les også: Brev fra Kunnskapsdepartementet

Khrono har skrevet om en ordning på Institutt for økonomi og offentlig administrasjon på Høgskolen i Oslo og Akershus, der bare 25 prosent av studentene får ekstern sensur.

Den delvise eksterne sensuren skal komme alle studentene til gode ved at den sensurerte fjerdedelen av oppgavene med ekstern sensor legger grunnlaget for resten av sensuren.

Les også: Bare 1 av 4 får ekstern sensur

Egne forskrifter

— Men departementet har bare vurdert praksisen ved HiOA opp mot loven, ikke opp i mot høgskolens egne eksamensforskrifter, sier Suzanne Helen Nordgård. Hun er fagpolitisk ansvarlig for Studentparlamentet.

— HiOA har strengere forskrifter enn loven, og etter vårt syn må høgskolen enten følge disse forskriftene eller endre dem, sier Nordgård. Hun poengterer at etter Studentparlamentets syn er det ingen tvil om at forskriftene slår fast at alle eksamener skal vurderes av to sensorer, hvorav en ekstern.

Mange studenter er forvirret over den ulike praksisen ved
sensur.

Suzanne Nordgård

På dette punktet får de også støtte av førsteamanuensis Jens Petter Berg som har skrevet brev til dekan Dag Jenssen i sakens anledning.

Les også: Brev til Dag Jenssen om ekstern sensur

— Når ekstern sensor bare er med på enten 15, 20 eller 25 prosent av sensureringen, kommer jo ikke denne sensureringen alle til gode, selv om høgskolen og departementet aldri så mye mener det, sier Nordgård.

Rettferdig behandling

Studentparlamentet ved HiOA har lenge vært opptatt av rettferdighet og likebehandling ved eksamen og sensurering. I handlingsplanen sin har de slått fast at de vil kartlegge alle ulike varianter av praksis på feltet på høgskolen.

— Vi reagerer også på at det finnes så mange ulike ordninger for sensurering ved høgskolen. Det er store variasjoner både fra fag til fag på institutt og mellom våre fakultet og institutt. Etter vårt syn må man nå jobbe for å få en lik praksis på sensur. Vi synes at HiOAs forskrifter er bra og ønsker at disse skal legge grunnlaget for felles retningslinjer for HiOAs sensurarbeid, sier Nordgård.

Nordgård forteller at Studentparlamentet er godt i gang med kartleggingsarbeidet, og sier at de finner utrolig mange forskjellige ordninger for sensurering.

— Vi får besøk av mange studenter som er forvirret over den ulike praksisen ved sensur. Og det viktigste for oss er at alle studentene sikres en rettferdig likebehandling når de får karakterer på sine eksamener.

Nordgård poengterer at dette jo egentlig er et nasjonalt anliggende.

— Vi ønsker jo at en A er en A uansett om du har fått den på vår høgskole eller på Høgskolen i Volda. Arbeidsgivere skal være trygge på at studenter landet over er vurdert etter den samme lest og at karakteren står for de samme verdiene uansett hvor du har oppnådd dem, sier Nordgård (bildet under).

Endret praksis med kvalitetsreformen

Da kvalitetsreformen før høyere utdanning ble innført var en av mange endringer av at man svekket kravene om bruk av ekstern sensur på alle eksamener. I den nye universitets- og høyskoleloven av 2005 ble kravet om ekstern sensor opprettholdt på selvstendige arbeider på høyere grad. For øvrig ble kravet om ekstern sensor endret til et lovfestet krav om ekstern evaluering av vurderingene eller vurderingsformene. Lærestedene fikk med dette større frihet til å utforme ordninger for sensur på lavere grad. 

Spørsmålet om gjeninnføring av generell ekstern sensur ble en sak i Stortinget i 2008, der Stortinget gjorde følgende vedtak 7. mars 2008 (vedtak nr. 391).

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning.»

Departementet fulgte opp saken seinere samme år (stortingsproposisjon 1 (2008-2009)) der de skrev at de ville kartlegge bruk og omfang av ekstern sensur og at de vil komme tilbake til Stortinget med resultatene.

Flertallet i utdanningskomiteen var fornøyd med at departementet skulle utrede saken. Men representanter fra Høyre, Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiet var ikke fornøyd med departementets forslag.

De uttalte at de ikke var tilstrekkelig at departementet ville starte en kartlegging, og de ville ha en frist for jobben som skulle gjøres. Høyre, KrF og Frps representanter krevde i tillegg at det skulle legges fram et lovforslag for Stortinget våren 2009 som påla alle å bruke ekstern sensur i høyere utdanning, og at loven burde tre i kraft allerede høsten 2009.

Det har ikke lykkes Khrono å komme i kontakt med disse partienes representanter i dagens utdanningskomite. Vi kommer tilbake med synspunkter på dette så raskt svar foreligger.

NIFU-rapport

Våren 2009 utarbeidet så NIFU (Nordisk Institutt for studier av forskning og Utdanning) en rapport rundt bruk av ekstern kontra intern sensur. Og i rapporten konkluderer man med at ekstern sensur nødvendigvis ikke gir bedre kvalitet.

Les også: NIFU-Step rapport om sensur

Deretter fulgte departementet opp saken i statsbudsjettet for 2010, der de blant annet skrev at krav om obligatorisk ekstern sensur kan redusere mangfoldet i vurderingsformer. De henviser til NIFU-rapporten og skriver at det er usikkert om mer ekstern sensur vil øke kvaliteten på sensuren. Departementet skriver at de i steden vil arrangere et seminar for institusjonene med gode praksiseksempler på sensurmetoder. Departementet skriver også at de vil ha dialog med både studentorganisasjonene og Universitets- og høgskolerådet på temaet.

Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono sist uke at det ikke er gjort noe mer med lover og regler knyttet til ekstern sensur etter dette tidspunkt.

Fornøyd med dagens ordning

Tuva Aune Wettland (bildet under) er fagpolitisk ansvarlig Norsk Studentorganisasjon (NSO). Hun henviser til Norsk Studentorganisasjons vedtatte politikk på spørsmålet om ekstern sensur. 

NSO mener at det skal være minst to sensorer på alle eksamener, hvorav minst en ekstern. Dersom ekstern sensur ikke er mulig, skal det foretas en ekstern vurdering av sensurveiledningen som skal eksistere i alle emner.

— For oss er det åpenbart at ekstern sensur vil gi mer rettferdig behandling, sier Nordgård fra Studentparlamentet på HiOA.

— Med ekstern sensur får man et mer nyansert bilde og vi tror det har en nasjonal betydning med likebehandling også mellom ulike høgskoler og universitet. Viktig at det kommer en nøytral person inn, ofte er jo den interne sensor faglærer i emnet. Vi kan til og med oppleve at intern sensor vil gjenkjenne studenters argumentasjon selv om de bare har et kandidatnummer å forholde seg til. En intern og en ekstern sensor vil til sammen utgjøre en faglig betryggende tyngde, sier Nordgård.

Ny lov om blind sensur ved klage

I juni skal Stortinget behandle en rekke endringsforslag til universitets- og høgskoleloven. Ett av dem handler om å innføre krav om blind sensur når studenter klager på eksamenskarakter. I dag er det svært ulik praksis på universitet og høgskoler.

Både Wettland og Nordgård er veldig fornøyd med det nye lovforslaget.

— Dette er et krav Norsk studentorganisasjon (NSO) fremmet sommeren 2013. Vi er veldig fornøyd med at det nå er fanget opp og at det kommer en lovendring, sier Wettland.

— Vi mener det er viktig at en student ved en klagesak blir vurdert på fritt grunnlag, og ikke at de nye sensorene vet at kandidatene strøk. Rapporter viser at det blir større endringer både i positiv og negativ retning for studentene ved blind sensur, men det oppleves som mye mer faglig betryggende og rettferdig, sier Nordgård.

Førsteamanuensis Jens Petter Berg ved HiOA er av en annen oppfatning, og har skrevet et åpent brev til utdanningskomiteen på Stortinget. Khrono har trykket brevet som kronikk.

Les også: Reagerer på lovfesting av blindsensur ved klage

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!