Størst mangler i engelsk, samisk og norsk tegnspråk

Oppdatering 14. november kl. 17.14: SSB melder at rapporten som omtales i denne artikkelen er trukket tilbake. Årsaken er at de har oppdaget en feil ved populasjonsfilen som de brukte i vekting av utvalget til undersøkelsen. Les mer om tilbaketrekkingen her.

Det er størst mangel på lærere med tilstrekkelig fagkompetanse blant de som underviser i engelsk, samisk og norsk tegnspråk, viser en helt fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

For engelsk gjelder dette for alle trinn, men mangelen er helt klart størst blant de som underviser på småskoletrinnet. Der har kun 4 av 10 engelsklærere tilstrekkelig fagkompetanse.

Hanna Arnesen og Emmie Stolpe Foss hos SSB har ansvaret for rapporten og opplyser at man skal være litt forsiktig med å konkludere på kompetansesituasjonen knyttet til samisk og norsk tegnspråk, fordi tallgrunnlaget er lite.

På den andre siden er engelsk og samfunnsfag de eneste av fagene hvor det har vært en økning i andel lærere som har studiepoeng innenfor fagene de underviser i siden forrige kartlegging i 2018/2019.

Statistisk sentralbyrå

Trekker rapport om lærerkompetanse

Fersk rapport

Fra 1. august 2025 stilles det nye krav til lærere i grunnskolen. Lærere på barneskolen må ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matematikk, engelsk og norsk, norsk tegnspråk og samisk. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennom undersøkelsen Lærerkompetanse i grunnskolen undersøkt hvor mange av dagens lærere som tilfredsstiller disse kravene.

Førstkommende fredag kommer årets tall fra statistikken Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). SSB påpeker at tallene i rapporten de har lagt fram 13. desember, vil kunne avvike fra det man finner i GSI, og også annen statistikk fra SSB om ansatte i skole og barnehage. Årsaken er både det utvalget man gjort i undersøkelsen, men også tidspunktet for kartlegging og hva som faktisk blir rapporter.

Bak i engelsk, samisk og tegnspråk

Hanna Arnesen peker på overfor Khrono at mens man kanskje skal være litt forsiktig med å konkludere på bakgrunn av de geografiske tallene, så er rapporten på den andre siden en god måte å se fagkompetansen lærerne har innen de enkelte fag.

— Vil man klare å nå målet om 30 og 60 studiepoeng hos alle lærere innen de sentrale fagene?

— Det er et spennende spørsmål. Vår kartlegging viser at man generelt ligger ganske godt an i fagene matematikk og norsk, men at man fortsatt har en god jobb å gjøre innen engelsk, og tegnspråk, sier hun.

Flest med 60 studiepoeng i fremmedspråk

Høyest andel finner vi blant lærere som underviser i fremmedspråk hvor seks av ti lærere har 60 studiepoeng eller mer. Også blant lærere som underviser i kompetansekravsfag – norsk, matematikk, samisk, norsk tegnspråk og engelsk – er det en høy andel med 60 studiepoeng eller mer.

Nær halvparten av samisklærerne (45 prosent) har 60 studiepoeng eller mer, mens 44 prosent av norsklærerne, 37 prosent av matematikklærere, 34 prosent av engelsklærere og 38 prosent av de som underviser i norsk tegnspråk har tilsvarende antall studiepoeng. Til sammenligning er denne andelen kun 10 prosent blant lærerne som underviser i mat og helse.

Færre med 60 studiepoeng i småskolen

I rapporten kommer det fram at andel lærere som oppfyller kravene om fagkompetanse, varierer fra fag til fag. Likevel er det slik at for de aller fleste fag har flertallet av grunnskolelærerne kompetanse innenfor faget de underviser i.

En av ti lærere har mastergrad eller hovedfag innenfor faget. Andelen lærere med formell kompetanse i faget er høyere på ungdomsskoletrinnet enn på småskole- og mellomtrinnet.

Det er en lav andel lærere som har 60 studiepoeng eller mer i faget de underviser i på småskoletrinnet. Det er ikke et krav at man skal ha 60 studiepoeng på dette nivået, men rapporten trekker likevel fram at i alle fagene, med unntak av i norsk og matematikk, er det under 20 prosent av lærerne som har 60 studiepoeng eller mer.

I matematikk har 24 prosent av lærerne som underviser på småskoletrinnet 60 studiepoeng eller mer, mens tilsvarende andel blant norsklærerne er 34 prosent. Samtidig er det ikke et krav om at lærere som underviser på småskoletrinnet skal ha 60 studiepoeng eller mer i faget, hvilket kan forklare hvorfor det er en lav andel som har denne kompetansen.

Blant lærere som underviser på mellomtrinnet er det en lavere andel som mangler studiepoeng, mens en høyere andel har 60 studiepoeng eller mer i faget de underviser i. Spesielt er det en betydelig lavere andel engelsklærere som mangler studiepoeng på mellomtrinnet enn på småskoletrinnet.

Flest med PPU i ungdomsskolen

Andelen lærere som har PPU (praktisk pedagogisk utdanning) er størst blant de som underviser på ungdomsskolen.

28 prosent av lærerne som underviser på ungdomsskolen, har en praktisk-pedagogisk utdanning, for barneskolen er denne andelen på 5 prosent, mens for kombinerte barne- og ungdomsskoler er andelen med PPU på 11 prosent, heter det i rapporten fra SSB.

Ser vi på hovedtrinn, har 5 prosent av de som underviser på småskoletrinnet, 10 prosent av de som underviser på mellomtrinnet og 26 prosent av de som underviser på ungdomstrinnet PPU. Dette kan forklares med at praktisk-pedagogisk utdanning kun oppfyller tilsetningskravene på mellom- og ungdomstrinnet.

9 prosent over 60 år

Tre av ti lærere er i aldersgruppen 30-39 år. Lavest andel, 9 prosent, er 60 år eller eldre.

Når vi ser på antall undervisningsår, finner vi at høyest andel lærere har undervist i mer enn 20 år (32 prosent) og imellom 10 og 19 år (31 prosent). Omtrent 20 prosent av lærerne har undervist i 5-9 år og 18 prosent i 0-4 år.

Litt under 3 av 4 (75 prosent) lærere som underviser i norsk har tilstrekkelig fagkompetanse til å undervise i faget i henhold til kompetansekravene for undervisning.

Rundt to av tre (65 prosent) matematikklærere har tilsvarende kompetanse. I engelsk og samisk finner vi at halvparten av lærerne ikke har tilstrekkelig fagkompetanse. Derimot har kun 4 av 10 tilstrekkelig fagkompetanse i norsk tegnspråk.

Andelen matematikklærere med tilstrekkelig fagkompetanse er størst i den yngre aldersgruppen, og den går kraftig ned blant eldre lærere. Det er nesten dobbelt så stor andel matematikklærere med tilstrekkelig fagkompetanse mellom 30 og 39 år enn blant de som er 60 år eller eldre, 77 mot 39 prosent.