Debatt Margrethe Esaiassen

Støre-regjeringen må skrote ABE-reformen

Hvis ikke er vi vitne til et gigantisk politisk løftebrudd, skriver hovedstyremedlem i Tekna.

ABE-reformen har sviktet ved at den i all for stor grad har blitt en reform for redusert bemanning., skriver Margrethe Esaiassen, hovedstyremedlem i Tekna.

ABE-reformen har sviktet ved at den i all for stor grad har blitt en reform for redusert bemanning., skriver Margrethe Esaiassen, hovedstyremedlem i Tekna.

Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) ble innført fra og med budsjettåret 2015. Målet fra Solberg-regjeringen var å skape produktivitetsvekst på 0,5 prosent i staten, ved at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten.

Reformen sviktet, og har til dels virket mot sin hensikt. Dersom regjeringen i budsjettet 2023 ikke skroter reformen, kan det ikke betraktes som annet enn et gigantisk løftebrudd. Etter valget i fjor fikk de et ekstra år på å levere det de har lovet. Nå er forventningene store til at de holder ord.

Arbeiderpartiet (Ap) gikk til valg med et løfte om en helt ny styring av norsk offentlig sektor. De har vært ABE-reformens sterkeste kritiker, og har vært klare på at de flate ostehøvelkuttene i staten skulle avsluttes med de i regjering. I Hurdalsplattformen gikk regjeringen inn for å fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med en tillitsreform.

AP har sagt at ordningen med ABE-kutt må erstattes med målrettede prosesser og tillit til fagfolkene. De har lovet mer tid til hovedoppgavene, mindre byråkrati og mer tillit til offentlig sektor. Arbeiderpartiets Hadia Tajik hevdet at «Den såkalte ABE-reformen er den mest ineffektive måte å drive effektivisering på».

I fjorårets budsjett ble likevel reformen videreført. Argumentet var i stor grad at regjeringen hadde arvet Solberg-regjeringens budsjett, som det var vanskelig å endre vesentlig på.

ABE-reformen har sviktet ved at den i all for stor grad har blitt en reform for redusert bemanning. Fafo-undersøkelsen fra 2019 tyder på at det mest brukte tiltaket for å håndtere ABE-reformen i statlige virksomheter er å la være å erstatte ansatte som går av med pensjon eller slutter i stillingen. Dette på tross av at regjeringen har uttalt at nedbemanning ikke er et mål med reformen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Samtidig har reformen bidratt til å svekke kvaliteten og det faglige arbeidet blant annet i universitets – og høyskolesektoren, NAV og i helseforetakene. Når administrative støttefunksjoner reduseres, forsvinner ikke arbeidsoppgavene, men overføres til andre ansattgrupper, som for eksempel vitenskapelige ansatte i UH-sektoren. Det er dårlig ressursbruk når vitenskapelige ansatte ikke brukes på nøkkeloppgavene, som er forskning og undervisning.

I tillegg fører reformen til at det blir færre midler til kompetansehevingstiltak. Dette er blitt en kuttpost, mens det vi trenger er det motsatte. Etter- og videreutdanning blir stadig viktigere for alle utdanningsgrupper, i en tid der arbeidslivet er i rask endring, og ny teknologi innføres i et veldig tempo. Vi ser også at kuttene fører til færre ressurser til sentrale etater som Arbeidstilsynet, politiet, Nav og Skatteetaten. Vi er bekymret for at dette på lengre sikt kan svekke deres evne til å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er alvorlig.

Tekna er også urolige for at de flate kuttene bidrar til å forsinke den digitale omstillingen. Ny teknologi gir muligheter. Samtidig krever det langsiktig planlegging og betydelig omorganisering, kompetanseheving og ikke minst utvikling av nødvendig programvare for å kunne gi betydelige gevinster, for eksempel i form av nedbemanning. Motsatt kan reduserte budsjetter forsinke nødvendig oppgradering og vedlikehold av utstyr, eller forsinke nødvendig teknologisk omstilling.

Tekna er ikke imot effektivisering i statlige etater, men mener institusjonene heller bør fritas fra de stadig mer omfattende og kapasitetskrevende rapporteringskravene.

Rapporteringsregimer bør utarbeides i samarbeid og dialog med de ansatte og de tillitsvalgte for å sikre suksess. Både i Danmark og i Oslo kommune har man med gode resultater innført såkalt tillitsbasert ledelse, der målene, resultatene og effektene er det som prioriteres, mens kontroll av detaljer om hvordan man skal nå målene, er mindre viktig.

Powered by Labrador CMS