Debatt ● Henning Skau
Norge har et skrikende behov for høyere yrkesfaglig utdanning
Akademisk utdanning har fortrengt industriens og distriktenes behov for høyere yrkesfaglig utdanning, skriver Henning Skau.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
NHOs kompetansebarometer viser oss årlig at arbeidslivets etterspørsel etter fagskoleutdannede er vesentlig høyere enn tilbudet. Over halvparten av bedriftene sier de mangler denne kompetansen.
Kompetansebehovsutvalget understreker at utviklingstrekk som digitalisering, aldrende befolkning og det grønne skiftet gjør at etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) med all sannsynlighet også vil øke i fremtiden.
Det er bred politisk enighet om at vi må styrke HYU i Norge for å sikre en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse, og som har god omstillingsevne. På denne måten kan vi utdanne kloke hender til å løse fremtidens utfordringer. Likevel ser vi foreløpig ikke at pengene og tiltakene følger de gode intensjonene, vi ser ikke at fagskolene prioriteres.
Når kommende studenter sitter rundt middagsbordet hjemme og prater om hva de vil utdanne seg til, så er det nærliggende å velge en utdanning som gir en grad som er godt kjent og gir prestisje. Norge tilbyr ikke HYU over nivå fem i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Akademisk utdanning har fortrengt industriens og distriktenes behov for praksisbasert høyere utdanning. Fagskolen er plassert på nivå fem i NKR, mens den toårige høyskolekandidatutdanningen ligger på nivå seks. Fagskoleutdanninger skal ikke ligge på et lavere nivå enn kortere høyskoleutdanninger.
Skal vi sikre oss at flere tar HYU må statusen til utdanning som er erfaringsbasert, praksisnær og arbeidsrelevant økes. Ubalansen i kapasitet mellom høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning i Norge er påtakelig, og kommer til uttrykk som en uhensiktsmessig kløft som stadig får større negative følger for den enkeltes utdanningsvalg og arbeidslivets kompetansebehov.
Ny forskning som dokumenterer den praksisnære og erfaringsbaserte kompetanses betydning for nødvendig innovasjon, tillegges dessverre lite vekt når dimensjonering i høyere utdanning diskuteres. Å fortsette med et høyere utdanningssystem som ikke leverer egnet arbeidskraft til å tjene norsk innovasjonsmodell og industriell virkelighet, er uansvarlig.
For oss som fagskolestudenter er det særdeles viktig at vi får HYU på NKR-nivå seks innen kort tid, og nivå syv og åtte på lengre sikt. Flere fagskolestudenter tar allerede HYU på nivå seks i dag, men læringsutbyttebeskrivelsene «skrives ned» for å tilpasse seg lovverket. Studentenes kompetanse etter endt HYU blir altså ikke formelt anerkjent.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I tillegg er fengslingen av HYU på nivå fem en barriere for de som ønsker for å spisse seg enda mer i sine fagfelt. Disse utgjør en stor gruppe som ikke kan få det kompetansepåfyllet de ønsker, og det arbeidslivet etterspør. Stadig flere elever reiser utenlands for å få anerkjennelse for slike utdanningsløp.
Åpning for fagskoler på høyere nivå betinger en aksept for at læringsutbyttebeskrivelser, tuftet på erfaringsbasert kunnskap, kan anses som likeverdige med forskningsbaserte læringsutbyttebeskrivelser i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. NOKUTs pågående gjennomgang må sørge for at Fagskolene ikke fortsetter å være fengslet til nivå fem i NKR.
Fagskolen er i dag det eneste offentlige skoleslaget som ikke har gratisprinsipp. En slik situasjon er ikke forenlig med behovet for å motvirke dagens ensidige satsing på høyere akademisk kompetanse og gjennomføre den nødvendige ekspansjonen i fagskolesektoren.
Grunnen til at vi ikke har et fungerende gratisprinsipp i sektoren er at den er underfinansiert. Gratisprinsippet er særdeles viktig for lik rett til utdanning. Dette må innføres på en praktisk og rettferdig måte i fagskolesektoren ved at mer midler bevilges over statsbudsjettet, slik at det reelle konstandsnivået dekkes. Finansieringen må kraftig opp, og den må gjøres mer forutsigbar. På den måten kan fagskolene utvikle gode studieløp.
Kvalitetsutvikling og tilgang på finansiering henger sammen, og et reformert system for finansiering av HYU vil være en kritisk faktor for å sikre riktig kompetanse i fremtiden. I dag utgjør totalfinansieringen en blanding av egenfinansiering, statlig tilskudd og fylkeskommunal finansiering. Dette gjør situasjonen usikker fra år til år og gir en generell underfinansiering av sektoren. Slik det fungerer i dag bidrar ikke de statlige driftsmidlene i særlig grad til å støtte opp under ambisjonene og utviklingsarbeidet som er nødvendig for å nå målene for sektoren.
Det er bred politisk enighet om at Norge trenger langt flere studieplasser innen HYU. Stortinget ba i 2020 regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan med 1000 nye studieplasser årlig over fem år. En slik opptrappingsplan må også bidra til kvalitet i fagskolene. Skal dette lykkes må finansieringen gjøres forutsigbar.
Vi trenger høyere ambisjoner dersom vi skal sikre nok kvalifisert arbeidskraft i møte med framtidas utfordringer. En visjon om 100.000 fagskoleplasser i 2030 vil kunne tette gapet mellom tilbud og etterspørsel etter mennesker med praksisnær HYU.
Skal vi sikre at vi produserer fremtidens arbeidskraft på en måte som sikrer konkurransekraft og omstillingsevne, må HYU prioriteres. Politikerne må sørge for en klar opptrappingsplan, styrket finansiering og akkreditering. Skal vi bygge landet for fremtiden, så bør det skje nå. I 2023-budsjettet må vi se en tydelig retning. I 2024-budsjettet må vi se en reform!
