Store mangler avdekket i sykepleier­utdanningen: ­
— Umulig å innfri

En ny og omfattende spørreundersøkelse gjennomført av tidsskriftet Sykepleien i januar og februar i år, avdekker store mangler i sykepleierutdanningen.

Særlig praksisfeltet kommer dårlig ut. Blant veilederne svarer nesten 3 av 4 at de ikke får avlastning fra andre arbeidsoppgaver når de veileder studenter. 1 av 3 oppgir at de sjelden har tilstrekkelig med tid til å følge opp studenter i praksis, og bare 7,4 prosent svarer et ubetinget «ja» på det samme spørsmålet.

Undersøkelsen indikerer ellers at det er den hektiske arbeidshverdagen ute i helsevesenet som er den største utfordringen for gjennomføringen av sykepleierstudentenes praksisperioder i dag.

Se fakta om undersøkelsen nederst.

— Føler at man arbeider gratis

Andrea Grutle går førsteåret på bachelor i sykepleie ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Studenten forteller til Khrono at hun har hørt fra flere andre- og tredjeårsstudenter at de har opplevd ikke å få all den praksisen de har krav på.

— Selv håper jeg selvsagt at jeg skal få så mye praksis som mulig de to neste årene, men det er jo vanskelig å si nå hvorvidt det kommer til å skje eller ikke, sier Grutle.

I løpet av det første året har hun vært gjennom åtte ukers praksis på et sykehjem.

— Man lærer jo mye, men samtidig så er det ikke så mye nytt nå i starten. Mange som studerer sykepleie, har jo gjerne også erfaringer fra sommerjobber og lignende i helsesektoren.

— Slik sett føler man vel kanskje at man arbeider litt gratis, i hvert fall i denne første praksisperioden, sier Grutle, som legger til at hun forventer at læringskurven blir brattere jo lenger ut i studiet hun kommer.

Per dags dato mangler Norge et sted mellom 5000 og 7000 sykepleiere. Statistisk sentralbyrå har anslått at man i år 2035 kan komme til å mangle over 30.000 sykepleiere.

På spørsmål om de har merket noe til sykepleiermangelen, svarer hele 85 prosent av de 3555 respondentene i Sykepleiens undersøkelse «ja». Et klart flertall av både nyutdannede, veiledere og lærere, mente spesifikt at sykepleiermangelen har medført at studenter ikke får tilstrekkelig veiledning.

Se noen av respondentenes fritekstsvar i faktaboksene nedover i artikkelen.

Mindre forberedt

Andre nestleder i Norsk sykepleierforbund, Kai Øivind Brenden, er tydelig på at en svekket praksisperiode vil få konsekvenser når studentene en gang skal ut i full jobb.

— Mange som går ut i jobb har ikke fått den praksisundervisningen som studiet legger opp til. Får man for lite erfaringer og opplever man for få hendelser i løpet av praksisperioden, kommer man mindre forberedt ut i arbeidslivet, sier Brenden til Khrono.

I Sykepleiens undersøkelse kommer det som nevnt frem at kun 7,4 prosent av praksisveilederne svarte ja på spørsmål om de føler at de har tilstrekkelig med tid til å følge opp studenter i praksis.

Brenden mener at mye av kjernen til problemet ligger nettopp her.

— I dag er grunnbemanningen så lav at man som sykepleier ofte opplever å ha svært dårlig tid i løpet av arbeidshverdagen. Da sier det seg selv at det blir krevende å drive praksisveiledning i tillegg.

— Målet må være at de sykepleierne som har studenter, får tilstrekkelig med tid til å drive med reell veiledning. Det å ha studenter må ikke være noe som kommer oppå alt annet, men noe som er en del av arbeidshverdagen, sier Brenden, med visshet om at dette langt ifra er tilfellet ved mange av landets helseinstitusjoner.

Han peker på at sykehusene er lovpålagt å drive undervisning, men at det sjelden blir lagt til godt nok til rette for at de skal gjøre det. Norsk sykepleierforbund har lenge ment at det ville hjulpet dersom kommunene også var lovpålagt å drive undervisning, men dette har de ikke fått gjennomslag for politisk.

— Kommunene har likevel et ansvar med å stille med praksisplass til studentene. Men ansvaret stopper der, sier Brenden.

— Umulig å innfri

Norsk sykepleierforbund mener også at de som skal veilede studenter i praksis, bør ha minimum 10 studiepoeng innenfor veiledningsutdanning.

— Det er det få som har i dag. Det må legges mer til rette for at flere kan videreutdanne seg, sier Brenden, som avslutningsvis trekker frem et velkjent forslag om å tillate mer simulering som praksis for å møte den akutte utfordringen rundt sviktende praksisopplæring.

— Simulering kan være et godt supplement for deler av praksisstudiet. Det vil selvsagt aldri kunne erstatte praksisen fullt ut, men det vil definitivt være nyttig å kombinere simulering og ekte praksis, fastslår Brenden.

Ifølge regelverket skal minst 50 prosent av utdanningen være i form av praksis. Lærere ved universiteter og høyskoler som har respondert på Sykepleiens spørreundersøkelse, viste seg å være langt mer tilbøyelig til å ville fire på dette kravet enn både nyutdannede og veiledere ute på praksisstedene.

— Vi har tilbud om praksis innen disse fagområdene, men alle studenter får ikke dette tilbudet. Det vil være en umulighet å innfri dette, uttaler leder for institutt for sykepleie ved VID Vitenskapelige Høgskole, Anita Lyssand, til Sykepleien.

— NTNU har tilgang til altfor få praksisplasser innen svangerskaps- og barselomsorg og barnesykepleie og pediatri i forhold til hvor store kull som tas opp til bachelor i sykepleie, sier seniorrådgiver ved Fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU, Ragnhild Sand Kalkvik.

sykepleierutdanning

Får ikke godkjent dette som praksis

Forventninger

Dag Karterud er førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet. At mange ferdigutdannede sykepleiere melder om «dårlig» praksis, men han først og fremst handler om forventninger.

— Jeg har tro på at en tydeligere og mer strømlinjeformet forventningsavklaring i forkant av praksis, er den riktige veien å gå, sier Karterud til Khrono.

På spørsmål om han tenker at dagens sykepleierstudenter for tilstrekkelig med praksis, svarer han med et kontant «ja».

— Men hele riggen rundt praksisen kunne nok vært annerledes enn det som er tilfelle i dag. Vi må ikke glemme at praksis er noe studentene skal gjennom fordi de skal være forberedt på det som venter dem i arbeidslivet.

Når det gjelder det konkrete funnet i Sykepleiens undersøkelse om at færre enn 2 av 10 får obligatorisk praksis med pleie av gravide og barn, minner Karterud om at det ikke lenger er spesifikt krav om føde- og barselpraksis på en treårig bachelorutdanning i sykepleie.

— Nå heter det at det skal være en innføring i generell sykepleie, og praksis innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten. Man skal få erfaringer fra medisinske og kirurgiske avdelinger og innenfor psykisk helsevern, forklarer førsteamanuensen,

Han trekker frem det høye antallet studenter i forhold til et relativt lavt antall sengeposter som en av årsakene til at mange sykepleierstudenter nok opplever praksisen de får som noe marginal i forhold til det de forventet på forhånd.

— På toppen av dette kommer det som har med manglende ressurser å gjøre, både fra studiestedets side og fra sykehusene og praksisplassene sine sider. Dette er en generell utfordring, sier Karterud.

De fleste er fornøyde

I sin reportasje om spørreundersøkelsens skriver Sykepleien at selv om Sykepleiens undersøkelser avdekker en del utfordringer med praksis, er de fleste nyutdannede likevel fornøyd med sine opplevelser sett under ett.

11 prosent har svart at de er svært fornøyde, 59 prosent har svart at de er fornøyde, 20 prosent har svart at de verken er misfornøyde eller fornøyde, 9 prosent har svart at de er misfornøyde, mens 1 prosent har svart at de er svært misfornøyde.

Sykepleierstudent Andrea Grutle fører seg foreløpig også opp i kategorien med de som er fornøyd med praksisen. Så langt.

— Fikk du god oppfølging under den første praksisperioden?

— Jeg føler at vi fikk relativt god oppfølging, både fra kontaktsykepleier og praksislærer. Vi fikk også redusert antall skriftlige innleveringer slik at det ble enklere å fokusere fullt og helt på praksisen, svarer Grutle.