Stor økning i studenttall: — Miljøet er lite, men til gjengjeld helt fantastisk

— Det er vanskelig å trekke frem én ting når man blir spurt hva det beste ved å studere ved Rauland er, sier Vilde Westeng.

20-åringen studerer folkemusikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, nærmere bestemt ved campus Rauland, som er et av de minste studiestedene i Norge.

De siste fem årene har studenttallet på Rauland økt betraktelig. Mens tallet var 87 i 2016/2017, er det nå oppe i 160.

Instituttleder på Rauland, Stian Roland, forteller om en jevn årlig oppgang.

— Dette er et signal om at vi gjør noe riktig her. I en stadig mer digital verden, savner kanskje mange ungdommer håndverket og den sosiale samværskulturen som man finner i folkemusikken. Disse fagene har også verdier om er viktige i et bærekraftperspektiv, både når det gjelder helse, samhold, kvalitet og kultur, sier Roland til Khrono.

distriktsstudier

Driver fjernutdanning i nord: — Har knekt koden

Ro og inspirasjon

Da Khrono besøkte Rauland høsten 2020 var verden et halvt år inne i koronapandemien, som nå, like før jul året etter, dessverre fortsatt er aktuell.

Men pandemien har ikke hindret verken norske eller utenlandske studenter å finne veien til den vesle fjellbygden i Vinje.

— Det viser seg at det er mange som setter stor pris på å kunne studerer på et sted med en så fantastisk nærliggende natur. Det gir ro og inspirasjon, og det er jo ikke noe nytt at kunstnere og håndverkere søker seg ut av byene for å la seg inspirerer, smiler Stian Roland.

De tankene får støtte fra folkemusikkstudenten Vilde Westeng.

— Rett utenfor døren finner man turstier, skiløyper og flotte vann som kan brukes til padling, bading og fiske, sier Westeng.

Hun vil også gi skryt til studentmiljøet ved campusen.

— Miljøet er lite, men til gjengjeld helt fantastisk. Det finnes mange aktiviteter her for oss, sier Westeng.

Campus rauland, USN

Slik lukkast den minste campusen i Noreg med «operasjon korona»

Flere viser til økning

Det er ikke bare Rauland som har opplevd øke i studenttall de siste årene. Også flere andre mindre studiesteder og campuser melder om det samme.

Helt nord, i Kirkenes, hadde UiT Norges arktiske universitet et sted mellom 15 og 20 studenter i 2016. Nå er tallet atskillig høyere, og til våren starter også et nytt kull med sykepleiestudenter, som igjen vil øke tallet med rundt 40 studenter.

Faggruppeleder for utdanningskvalitet ved UiT, Øyvind Hjuring Mikalsen, understreker at tallene må tolkes med varsomhet, men han er tydelig på at Kirkenes som studieplass har styrket seg kraftig de siste fem årene.

— Etter 2016 har UiT styrket tilbudet sitt i Øst-Finnmark generelt og i Kirkenes spesielt, sier Mikalsen, og fortsetter:

— Vi har flere utdanningstilbud og flere studenter nå i Kirkenes enn i 2016. Vi samarbeider godt med kommunen og regionrådet for å sikre tilgangen til kvalifisert arbeidskraft i Øst-Finnmark.

Mellomtittel

Også ved Høgskulen på Vestlandets minste campus, i Førde, har studenttallet steget de siste årene, fra 760 i 2016/2017 til 910 i 2021/2022, noe som er en økning på 20 prosent.

Ved Høgskolen i Innlandet melder kommunikasjonsdirektør Tore Høyland at studiestedet på Evenstad har gått fra 220 studenter i 2016/2017 til 245 i 2021/2022.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) synes det er flott å høre at studenttallet øker ved flere av de minste studiestedene.

— Det viser en vilje til å studere over hele landet. Jeg tror mange ser fordeler ved å studere på en mindre plass, for eksempel er det kanskje lettere å komme tett på de faglig ansatte, sier Hoel, og fortsetter:

— Denne utviklingen er noe vi tar med oss inn i regjeringens storsatsing på utdanning i hele landet. Når stadig flere av oss må fylle på kompetanse gjennom hele livet, er det viktig at vi tilbyr gode og relevante utdanninger der folk bor.

ny strategi

Regjeringen tar distriktssats, men får ikke godkjent av sine politiske motstandere