Stor kunstsatsing: Skal bruke 125 millioner på kunst i nye campusbygg

Det graves og bygges på campusene rundt om i landet. Til sammen er det snakk om 11 ferske eller nye byggeprosjekter ved fem universiteter og to høgskoler.

Den omfattende byggevirksomheten fører med seg det som blir en gedigen kunstsatsing ved universitetene og høgskolene. Alle statlige byggeprosjekter skal nemlig sette av en viss prosentandel til kunst. Pengene brukes på ulike kunstuttrykk både i selve nybyggene og på områdene rundt. 

I alt 125 millioner kroner skal brukes på kunst i årene som kommer. Flesteparten av kunstpengene blir brukt på to gigantiske byggeprosjekter: NTNUs campussamling skal bruke nær 43 millioner kroner og Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo nesten 42 millioner.

offentlig kunst

Vil fjerne kunsttvang i nye universitetsbygg

Store budsjetter, mye kunst

— Dette er oppdrag med store budsjetter, og det blir det mye kunst av. Størrelsen på kunstavsetningene er en løpende funksjon av størrelsen på selve byggeprosjektene. Det har vært en klar tendens de siste årene at de største statlige byggeprosjekt blir stadig større, og det er disse to prosjektene eksempler på, sier Sigurd Sverdrup Sandmo i Koro. 

Han legger til at Campus Ås på NMBU var et nesten like stort prosjekt som NTNU da den ble etablert for noen år siden. 

Koro finansierer kunst i offentlige rom via bevilgninger fra Kulturdepartementet og statlige byggherrer under andre departement. Kunstordninga gir oppdrag til mange kunstnere og gjør at brukerne og offentligheten har tilgang til kunst. Statsbygg er byggherre for nybyggene i universitets- og høgskolesektoren, og er Koros største oppdragsgiver. 

11 prosjekter

Dette er byggeprosjektene som kunstpengene går til.

Kontrovers om kunst

Koro-direktør Sigurd Sverdrup Sandmo er ikke enig med Frps Silje Hjemdal, som i intervjuer med Khrono og NRK nylig argumenterte for at pengene til kunst i nye campusbygg heller skal brukes på utdanning og forskning. Hun foreslo også å legge ned Koro. Samtidig understreket hun at hun ikke generelt er mot offentlig kunst, men at man i stedet for eksempel kan bruke kunsten som støver ned på landets muséer og kulturinstitusjoner. 

Sandmo mener det er meningsløst å sette kostnadene til kunst og budsjetter til forskning og helse opp mot hverandre.

— Koros kunstprosjekter for nybygg i universitets- og høgskolesektoren bidrar til å fremme både forskning og helse. Koros samfunnsoppdrag understøtter samfunnsoppdraget til universitetet og helseinstitusjoner. 

Ifølge direktøren har de god kunnskap om at kunst er viktig for å skape miljøer for kreativitet og nytenking. Han viser til faglitteratur om kunst på sykehus fra de siste ti årene, der kunst for mange pasienter kan bidra til bedre trivsel og kortere liggetid. 

— Midlene som brukes på kunst ved sykehusene er forsvinnende små i forhold til de totale budsjettene. Det er ikke vanskelig å argumentere for at investeringer til kunst på universiteter og sykehus er god samfunnsøkonomi. 

Vil ikke ha likegyldig kunst

— Kan kunst returneres hvis mange ikke liker den?

— Det er sjelden at kunst blir entydig mislikt av mange, slik du spør om. Vekker den motstand hos noen, så vekker den positivt engasjement hos andre. Det er veldig sjelden at vi møter ei slik problemstilling når prosjektet først er godt forankret hos brukerne. Det ville vært ei større bekymring for meg som Koro-direktør om kunsten ble møtt med likegyldighet, sier Sandmo. 

Samtidig er det ikke alltid kunst blir stående for evig tid. Ifølge Koro-direktøren hender det at et verk ikke fungerer slik det var opprinnelig var tenkt, for eksempel om bruken av et bygg eller lesningen av et verk endrer seg. Da kan det ut fra en faglig vurdering og dialog med mottaker bli omplassert eller erstattet. 

arkitektur

Slik kan Studentersamfundet i Trondheim se ut om arkitekturstudenten får det som han vil

Her er en oversikt over byggeprosjekter, kunstnere og kunst ved universiteter og høgskoler de nærmeste årene:

NTNU samler campuser

Campussamling: NTNU samler humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag fra Dragvoll på Gløshaugen, der de tekniske og vitenskapelige miljøene holder til i dag. 

Koro opplyser at dette er et av de største og lengste oppdragene ved siden av nytt regjeringskvartal. Det er ikke bare ett nytt bygg som skal bli tilført kunst, men flere. Tre kuratorer er ansatt, men verken kunstsatsing, kunstplan, eller hvem kunstnerne blir, er avgjort ennå. Dagens kunst på Dragvoll skal følge med på flyttelasset og integreres i kunsten på Gløshaugen. 

Penger på kunst: 42,8 millioner. 

Helgasetr: NTNUs helse- og sosialfag flyttet i sommer inn i dette nye bygget. Her skal de samles under samme tak med idretts- og serveringstilbud. Statsbygg og Studentsamskipnaden er eiere, mens NTNU leier. Bygget er i nærheten av Gløshaugen og Studentersamfundet.

Her finner vi den skulpturelle installasjonen Alt vel, som enkelt forklart er en mann i rullestol. Kunstnerne er den anerkjente kunstnerduoen Elmgren & Dragset.

Penger på kunst: 3,9 millioner. 

Norsk havteknologisenter: Senteret på Tyholt vil bestå av flere bygg, inkludert et bassengbygg. NTNUs undervisnings- og forskningsvirksomhet i marin teknikk skal inn i senteret samt forskningsvirksomheten til Sintef. 

Kunstneren Håvard Horntvedt er invitert til å utvikle et omfattende kunstforslag, som skal leveres i år. Den nye kunsten vil bli en del av den eksisterende kunstsamlinga ved tidligere Marinteknisk senter. 

Penger på kunst: 4,2 millioner.

Universitetet i Oslo

Livsvitenskapsbygget: Bygget ved Universitetet i Oslo blir Norges største enkeltstående universitetsbygg. Det skal bli et felles bygg for universitets- og sykehusmiljø innen livsvitenskap. 

Sju kunstnere er valgt ut til å jobbe med første del av prosjektet: Camille Henrot. Jess Johnson, Ann Lislegaard, Michael Dean, Jan Freuchen, Torill Johannessen og Lea Porsager. Anne Graff er invitert til et direkteoppdrag. 

Penger på kunst: 41,9 millioner.

Vikingtidsmuseet: Skal brukes av Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, og skal holde til på Bygdøy. Det nye museumsbygget skal romme og vise fram vikingskipene og resten av samlinga med gjenstander fra vikingtida. 

Fem kunstnere jobber med å utvikle kunstprosjektet: Carola Grahn, Sigrid Espelien, Germain Ngoma, Jim Særnblom og Shubhangi Singh. 

Penger på kunst: 17,9 millioner. 

Nord universitet

Noatun (tidligere Blått bygg): Ligger i Bodø og skal huse nye laboratorier og undervisningslokaler for biovitenskap og akvakultur. Prosjektet omfatter nybygg, og ombygging av eksisterende lokaler. 

Kunsten er på plass og det er kunstnerduoen Hjorth & Kjølaas som har gjennomført kunstprosjektet. Dette består av Universitetsportalen, to skulpturer som portretterer to sittende skapninger. I tillegg består kunsten av Forskningsreisen — om lag 20 innrammede tegninger innendørs. 

Penger på kunst: 4,6 millioner.

Kreativt bygg: Skuespillerutdanninga skal flytte inn i nytt bygg på campus Røstad i Levanger. Fagmiljøet skal samlokaliseres med resten av campusen. Bygget skal blant annet inneholde øvingssaler, teatersal og fellesarealer for studenter. 

Øystein Pålsønn Lønvik er invitert til å utvikle flere integrerte verk i det nye undervisningsbygget. 

Penger på kunst: 750 000.

Høgskulen på Vestlandet

Campus Kronstad: Er utvidet med et moderne undervisningsbygg, som ble åpnet i 2022. Her er all kunst på plass, men Koro har ikke registrert kunstprosjektet som ferdigstilt fordi det fortsatt gjenstår noen formaliteter. 

Fire kunstnere har vært involvert: Gisle Harr, Therese Hoen, Tamrat Gezahegne og Kim Hiorthøy. Gezahegne har levert tekstilverket Coalescence, og har utformet foliering på glassflatene i bygget. Geir Harr har skapt skulpturer som forestiller forminskede hverdagsmennesker. Innimellom stiger vannet av Therese Hoen består av bevere støpt i betong. Og et stort veggarbeid av Kim Hiorthøy er remontert i det nye bygget. 

Penger på kunst: 4 millioner.

Universitetet i Bergen

UiB Universitetsmuseet er under rehabilitering og antatt ferdigstilt i 2028. Her er noe av kunsten på plass allerede, mens andre kunstprosjekter er under utvikling. 

Kunstnerne involvert er Marthe Ramm Fortun og Mattias Härenstam. Härenstam har laget to store skulpturer i tre: Eksemplar og Betraktere. Fortun bidrar med to fotografiske serier og en performance. Den første serien med ti fotografier er allerede installert. I perioden 2019 til 2028 har hun forpliktet seg til å holde en performance årlig. Dette vil føre til et fotografi og en tekst som blir overlevert museet. 

Penger på kunst: 3,4 millioner. 

Universitetet i Stavanger

Ny energisentral: Bygges på campusområdet og skal redusere klimagassutslipp. Her kommer det en kunstnerisk overraskelse. Informasjon om kunsten til energisentralen publiseres ved ferdigstillelse i slutten av 2024. 

Penger på kunst: 950 000 kroner.

Høgskulen i Volda

Hans Strøm-huset: Er rehabilitert og åpnet i januar. Her holde avdeling for samfunnsfag og historie til. 

Kunstneren Matteo Rosa har laget en serie med fem håndlagede silketrykk. De viser skrifttegn fra ulike språk og kilder. Kunstverkene gir assosiasjoner til studentnotat. 

Penger på kunst: 50.000 kroner. 

— Skapes fantastiske kunstverk

Når kunsten er skapt og plassert i offentlige rom, skal den tas vare på. Ingrid Grytdal Matheson driver firmaet Kunstkonservering og mener det brukes for lite penger på dette.

— Det er mye som kan sies om systemet for offentlig kunst i Norge, men en gang iblant skapes det virkelig fantastiske kunstverk. Som alle andre som jobber med forvaltning av kunst, mener jeg at det bevilges altfor lite penger til å ta vare på den kunsten som skapes. 

Selv har hun konservert noen malerier for Universitetet i Oslo, men har først og fremst oppdrag for grunnskoler og videregående skoler. Hun mener det bør settes av penger til forvaltning, vedlikehold og restaurering av kunst som holder til på universiteter og høgskoler. Videre bør det lages gode systemer for jevnlig gjennomgang av samlinga, og gjerne i samarbeid med en konservator. 

— Vellykkede kunstprosjekter i offentlig rom har et stort potensial for steds- og identitetsdannelse og for å gi publikum nye impulser. Personlig mener jeg også at estetikk er viktig, selv om det er kontroversielt å ønske at kunsten skal være vakker, sier konservatoren.