Flere universitet kan gi arbeidsløse akademikere

Rapporten Institusjonell dynamikk i høyere utdanning og fagskolesektoren, presenteres på et frokostmøte mandag. Det er Pål Bakken som har skrevet rapporten på oppdrag for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 

Tallet på universiteter i Norge er doblet de sist ti årene. Men økningen i studentsøknader er større hos høgskolene enn universitetene. Rapporten som ble fram i dag er en analyse av utviklingen i høyere utdanning fra 2003 og fram til i dag, og går rett inn i debatten som også nå føres ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med ønsket om å gå fra høgskole og til å bli godkjent som universitet.

Det er nettopp NOKUT som akkrediterer og godkjenner «opprykk> hos høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

Universitetsstatus gir ikke flere søkere

NOKUT har akkreditert 16 institusjoner etter 2003:

• Fire universiteter
• Fire vitenskapelige høgskoler
• Åtte private høgskoler

Men det er ingen automatikk i at det kommer flere søkere til studieplasser etter at man får universitetsstatus. Rapporten viser snarere tvert imot: Antall førstevalgsøkere til de tre nye universitetene økte med 23 prosent, noe som er en svakere økning enn ved de statlige høyskolene (33 prosent). Antall studieplasser økte også mindre ved de nye universitetene enn ved de statlige høgskolene. 

«Det faktum at høgskolene har hatt størst vekst i antall førstevalgsøkere peker i retning av at ny institusjonsstatus (universitet) ikke har medført bedret rekruttering av studenter», heter det i rapporten.

Bevegelse oppover

Rapporten viser at bevegelsen i systemet går oppover, fra fagskole til høgskole, fra høgskole til vitenskapelig høgskole eller universitet og fra vitenskapelig høgskole til universitet. Den viser også at de enkelte utdanningsinstitusjonene blir likere, og utvikler en mer akademisk drift, mens diversiteten internt på de enkelte institusjonene blir større. 

«Dynamikken kan gi både positive og negative effekter. På den positive siden er faglig utvikling og engasjement, som kan medføre sterkere fagmiljøer, mer og bedre utdanning, forskning og utviklingsarbeid. På den negative siden finnes det indikasjoner på at den institusjonelle driften kan gå ut over grunnutdanningene på bachelornivå, når institusjonene må prioritere mastergrad og ph.d for å kvalifisere seg til opprykk.», heter det i rapporten. 

Ønsket samfunnseffekt?

Det stilles også spørsmål ved om akademiseringen av høyere utdanning har den ønskede samfunnseffekten. 

«Der man hittil ofte har vurdert en nasjons utdanningsnivå etter hvor stor prosentandel av befolkningen som tar høyere utdanning – og på hvilket nivå – kan det være grunn til å drøfte nærmere om en stadig høyere utdannet befolkning alltid samsvarer med samfunnets behov for adekvat arbeidskraft», skriver rapportforfatteren og stiller spørsmålene:

Utdannes det for få personer med kort og yrkesrettet utdanning og for mange med lang og teoretisk utdanning? Harmonerer den institusjonelle og akademiske driften med samfunnets behov? 

• (Steinar Stjernø. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Professor Stjernø fornøyd med å treffe blink

Stjernø-utvalget, ledet av nåværende professor ved HiOA og tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo, Steinar Stjernø, foreslo blant annet i sin rapport i 2008 at Norge skulle få 8-10 campus-universitet spredt utover landet. Med noen få nyanser fikk de rett når det gjelder utviklingen i høyere utdanning. I dag er professor Stjernø fornøyd med å ha truffet blink. Han mener at den ferske NOKUT-rapporten er nøktern og i hovedsak gir et dekkende bilde av utviklingen det siste tiåret og situasjonen i dag.

— Med noen nyanser er det blitt omtrent som vi spådde. Men færre nye universiteter, som særlig skyldes at regjeringa fulgte det rådet vi ga om å kreve størrelse og stabilitet på phd-utdanningene. Det gjenstår å se om de små høgskolene får større vansker med å rekruttere når ungdomskullene går ned om noen år, sier Stjernø til Khrono.

Hva skjer hvis det blir borgerlig regjering? 

Han synes imidlertid at rapporten vier for lite oppmerksomhet til at den sittende regjeringa i hovedsak har maktet å stå imot de nye universitetenes krav om å få mer penger fordi de heter universitet.

— Hvis de hadde fått det, ville det blitt enda viktigere for de andre store høgskolene å få samme tittel. Opposisjonspartiene har jo lovet universitetene mer penger, men det vil bli skjevt hvis for eksempel lærer-, sykepleier- og sosialarbeiderutdanningene i Agder, Stavanger og Bodø skulle få andre forskningsvilkår enn i Oslo, Bergen og Innlandet, mener Stjernø, som også synes at rapporten burde utarbeidet sine framtidsalternativer noe mer. 

— Hvordan blir det hvis en eventuell borgerlig regjering sier nei til nye universiteter, og HiOA er tre ganger så stor og om noen får flere doktorgrader og leverer mer forskning enn for eksempel Universitetet i Nordland, men ikke får bli universitet, spør Stjernø, og svarer selv: — Da blir et lite logikk i universitets- og høgskolestrukturen. 

Khrono har tidligere skrevet om hvordan en eventuell borgerlig regjering kan stikke kjepper i hjulene for universitetssatsingen ved HiOA og andre steder. 

HiOA kan ikke la være å bli universitet

Steinar Stjernø mener fortsatt at HiOA må søke universitetsstatus.

— HiOA kan ikke la være - særlig fordi det ville være svært uheldig om de fire nye universitetene skulle få midler av en eventuell borgerlig regjering til å styrke sin forskning og HiOA ikke. Det svekker også mulighetene til å få faglig sterke samarbeidspartnere internasjonalt å bli værende høgskole mens mindre institusjoner kaller seg universitet, sier professor Steinar Stjernø.