LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
rettssak
Stipendiat ble tvunget til å avslutte ph.d.-en
En tidligere NTNU-stipendiat krever et millionbeløp i erstatning for tapte arbeidsinntekter etter at universitetet avsluttet doktorgradsarbeidet hans.
Publisert
Neste uke møtes en tidligere stipendiat og representanter fra hans tidligere arbeidssted, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), i Oslo tingrett.
Stipendiaten har saksøkt Norges største universitet etter at han høsten 2022 ble tvunget til å avslutte sin doktorgradsutdanning.
I et vedtak i den lokale klagenemnda ved universitetet ble det slått fast at opptredenen til stipendiaten var brudd på doktorgradsavtalen. Ifølge Universitet- og høyskoleloven kan en institusjon vedta en tvungen avslutning på doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser.
Regjeringsadvokat Ragnar Nordeide skriver i en kort kommentar på e-post at staten mener klagenemndas vedtak er gyldig og at saksøkeren ikke har krav på erstatning og etterbetaling av lønn.
— Dette vil bli grundig belyst under hovedforhandlingen i Oslo tingrett, sier Nordeide.
«Uriktig historie»
Stipendiaten mener på sin side at klagenemndas avgjørelse er både uriktig og uforsvarlig. Det skriver stipendiatens advokat Ronny van der Meji i et sluttinnlegg som Khrono har fått innsyn i.
«Det anføres i den forbindelse at NTNU har feilinformert sine beslutningsorganer og konstruert en uriktig historie om blant annet arbeidstakers manglende fremdrift og motvilje mot å la seg evaluere», skriver van der Meji.
Khrono har vært i kontakt med van der Meji som ikke ønsker å kommentere saken før rettsbehandlingen.
Advokaten skriver i sluttinnlegget at det er NTNU som har skyld ved at de ikke la til rette for stipendiaten da han var sykemeldt. Van der Meji mener det er andre forhold som gjorde at det ble umulig for stipendiaten å fullføre doktorgraden sin.
« … det som i realiteten fant sted var manglende tilrettelegging ifbm sykdom, ulovlig(e) gjengjeldelse(r) for krav om behandling av varsler, maktmisbruk og trakassering», skriver advokaten.
Han mener derfor at vedtaket om en tvungen avslutning av doktorgraden er ugyldig, og at stipendiaten bør få erstatning.
Krever erstatning
I sluttinnlegget beskriver van der Meji deres syn på foranledningen til den tilspissede konflikten som har resultert i rettssak.
Ifølge advokaten ble arbeidsforholdet i realiteten avsluttet ett år tidligere, i 2021. Han begrunner det med at NTNU utførte «en serie handlinger som kulminerte i at det sentrale innholdet i arbeidsforholdet ble formelt fjernet fra stillingen».
Han trekker også inn NTNUs håndtering av varsler fra stipendiaten som han mener er i strid med loven. Ifølge van der Meji leverte stipendiaten inn varsler om mobbing og trakassering. Oppfølgingen av varslene fra instituttledelsen beskriver advokaten som «en rekke ugunstige handlinger».
Forholdene han varslet om har tidligere vært gjenstand for behandling i Diskrimineringsnemnda, som henla saken.
Det er disse forholdene som gjør at stipendiaten krever erstatning fra NTNU. Van der Meji har lagt ned påstand om en erstatning fastsatt etter rettens skjønn, men legger i sluttinnlegget fram en rekke tall som han mener bør være veiledende for retten hvis den gir stipendiaten medhold.
I første omgang bør stipendiaten kompenseres for tort og svie i form av en oppreisningserstatning, mener advokaten. I slike saker er 50-100.000 kroner i øvre sjikt, skriver van der Meji, og han anfører at erstatningen bør være i denne størrelsesorden.
Over to millioner kroner
Deretter er det erstatning for tapt arbeidsinntekt og fremtidig arbeidsinntekt.
Stipendiaten og hans advokat har regnet seg fram til at han tapte litt over 350.000 kroner i arbeidsinntekt fra doktorgradsutdanningen ble avsluttet høsten 2022 til han var tilbake i annet arbeid sommeren 2023.
Det er medregnet lønnsjustering for 2023, feriepenger og tapt pensjon på inntekten.
Den fremtidige arbeidsinntekten som er tapt, er betydelig større, ifølge van der Meji.
De har regnet seg fram til et tap på 1,8 millioner kroner over en tiårsperiode, og begrunner det med forskjellen i lønn stipendiaten hadde ved NTNU og det som er en gjennomsnittlig lønn for en postdoktor under 35 år.
Regjeringsadvokaten bestrider kravet om erstatning, og begrunner det med at det etter deres syn ikke foreligger et ansvarsgrunnlag. De bestrider også kravet om etterbetaling av lønn og viser til at stipendiaten har fått lønn for hele ansettelsesperioden.
Det er satt av tre dager til behandling av saken.
