Studiestart høsten 2018, OsloMet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Studiestart høsten 2018, OsloMet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Mistenkeliggjør studentenes innsats

Frafall. Frafall motvirkes med bedre kvalitet i utdanningen og en bedre studenthverdag. Trussel om økt gjeldsbyrde slik Høyres Marianne Synnes argumenterer er en dårlig løsning, skriver nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien.

Publisert   Sist oppdatert

I Khrono skriver Høyres stortingsrepresentant Marianne Synnes at studentene må få insentiver for å stimulere til økt innsats. Hun mener altså at det er studenten som er problemet. NSO mener at dette er en ansvarsfraskrivelse og at det viser liten innsikt i frafallsproblematikken.

Den norske forskningen på frafall viser at en stor del av de som blir borte fra et studieprogram ikke faller helt ut av høyere utdanning, men bytter til et annet studie. Dette mener vi ikke er et problem. Det er bra at utdanningssystemet vårt er fleksibelt og at det er mulig å ombestemme seg. Kunnskap er uansett bra, selv om det ikke kan inngå i en grad, og det er lurt at vi har muligheten til å finne vår plass. Samtidig er det et poeng at utdanningsinstitusjonene ser på hvorfor studentene velger seg et annet sted. Det kan gi innsikt i hva som bør forbedres på et studie. Regjeringens forslag om endringer i stipendet vil føre til at alle som bytter studier, og ikke kan innlemme det de har tatt i en ny grad, får høyere gjeld.

NSO mener at dette er en ansvarsfraskrivelse og at det viser liten innsikt i frafallsproblematikken.
Marte Øien
Nestleder NSO

Før en kommer med forslag om tiltak er det fornuftig å sette seg inn i problemet en ønsker å løse. Det opplever vi ikke at regjeringen har gjort. De tror og antar, men har verken spurt oss om hva vi mener vil være gode løsninger eller lagt frem dokumentasjon på at dette vil bedre situasjonen. Synnes sine henvisninger til turbostipendet forsterker også vår bekymring om at når en først endrer modellen for omgjøring til stipend, er det lett å legge til krav om normert tid, eller liknende ved neste korsvei. Turbostipend ble forøvrig avviklet, blant annet fordi det var en veldig byråkratisk ordning.

De vi vet har størst sannsynlighet for å falle fra i utdanningen er menn, eldre studenter, studenter uten foreldre med høyere utdanning og studenter med dårligere karakterer fra videregående. Synnes mener da at det er deres egen innsats det skorter på og ikke utgangspunktet de har.

Studenter som faller fra oppgir årsaker som manglende mestring, vansker med å balansere studier og jobb, for dårlig undervisning og veiledning, helseproblemer og at de ikke passer inn på institusjonen. Synnes mener det de trenger er trusselen om økt gjeld for å øke egen innsats.

De som fullfører en grad får ingen belønning, de får det samme som i dag. Selvfølgelig kun hvis de fullfører det studiet de startet på uten å bytte underveis da. Dette er et forslag som gir mer gjeld til de som, av ulike årsaker, ikke gjør ferdig utdanningen de har begynt på. Forslaget legger til grunn at det som mangler for at studenten fullfører er mer egeninnsats. Vårt poeng i denne saken er at det er mange ting som påvirker hvorvidt en student fullfører eller ikke, det er ikke bare fordi vi ikke gidder. Dette forslaget hjelper ikke studenten til å fullføre, det bare straffer de som ikke lykkes. Hvordan ellers kan regjeringen ha en 250 millioners innsparing på det?

Frafall motvirkes med bedre kvalitet i utdanningen og en bedre studenthverdag. Trussel om økt gjeldsbyrde er en dårlig løsning. Fraser som «stille krav er å bry seg» oppleves som umyndiggjørende. Studentene vil lykkes og vi trenger ikke politikere som mistenkeliggjør vår innsats. Istedenfor å innføre insentiver bare dere selv tror på, uten å legge frem det minste bevis for at det kan fungere, ønsker vi oss politikere som foreslår løsninger på de utfordringene vi faktisk opplever.­­