NIFU-rapport: Høy andel professorer i Norge

Forskere ved NIFU har undersøkt hvordan karriereveiene i akademia ser ut i Norge, sammenlignet med seks andre land.

Blant de viktigste funnene er at andelen professorer i Norge er høyest av alle landene med 19 prosent av totalt akademisk ansatte. Videre har akademia i Norge betydelig lavere midlertidighet enn de andre landene.

Landene som er med i kartleggingen er Danmark, Sverige, Finland, Østerrike, Nederland og Storbritannia.

• Se også: NIFUs rapport

Til hjelp for Underdal

Kartleggingen som NIFU legger fram på et seminar onsdag ettermiddag er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og skal danne kunnskapsgrunnlag for ekspertgruppen Underdal-utvalget.

Ekspertgruppen ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet høsten 2017 for å utrede karrieresystemet ved universiteter og høyskoler i Norge. Blant spørsmålene de vurderer er om det bør innføres praksisprofessorater i Norge, og om man bør opprettholde dagens dosentløp.

• Les også: Skal vurdere ny struktur på stillingene i akademia

Topptyngde i Norge

Kartleggingen NIFU har gjort viser at Norge skiller seg ut ved å ha en relativt høy andel professorer i akademia. Ved universitetene utgjør professorer og dosenter 21 prosent av alle akademisk ansatte, og ved høgskolene utgjør de 14 prosent. Totalt er andelen toppstillinger i Norge 19 prosent.

I Norge er det i alt 171 dosenter, mens antall professorer er 3863, viser rapporten.

Til sammenligning er andelen i toppstilling i Sverige 13 prosent, mens Østerrike ligger lavest med 7 prosent.

Lavere midlertidighet

Rapporten viser også at Norge skiller seg ut ved å ha relativt lav midlertidighet i akademia, selv om det er økende konkurranse blant unge akademikere om faste stillinger også her. I Norge var midlertidigheten blant akademikerne 18 prosent i 2016, sammenlignet med 28 prosent i Sverige, 75 prosent i Østerrike og 42 prosent i Nederland. I Storbritannia er midlertidigheten blant akademisk ansatte 35 prosent (36 prosent blant de som jobber full tid).

Videre skiller Norge seg ut med felles stillingsstruktur ved universiteter og høgskoler, og ved at andelen vitenskapelig ansatte som jobber ved universitetene er relativt høy.

Videre viser kartleggingen at stillingen som praksis-professor, som vurderes i Norge, ikke er utbredt i andre land.

Toppstillingen dosent er også lite i bruk, men finnes ved høgskoler i Danmark og Østerrike. I Finland er det mange dosenter ved universitetene, men der er ikke dette en toppstilling.

Det er også ulikt hva toppstillingene kalles, blant annet har disse stillingene andre betegnelser i Østerrike, Nederland og Finland, for eksempel

«Interessante funn»

Forsker Nicoline Frølich ved NIFU har ledet arbeidet med rapporten. Hun sier at de har gjort mange interessante funn som kaster lys over de norske problemstillingene og utfordringene.

— Vi har gjort en veldig detaljert kartlegging over mange dimensjoner. Hensikten var å fremskaffe et faktagrunnlag, som Underdal-utvalget kan bruke for å vurdere om det er behov for endringer i stillingsstrukturen i akademia i Norge, sier hun.

Frølich påpeker at alle landene i undersøkelsen har særegne karrieresystemer.

— Hvis man skal la seg inspirere, kan det være enkeltelementer i systemene i de andre land som kan være interessante, sier hun.

— Alle landene i undersøkelsen kan vise til god resultater innen akademia, og er land det er naturlig at Norge sammenligner seg med, men de er også distinkte og har nasjonale særpreg, sier hun.

Felles utfordringer

Frølich sier at selv om det er forskjeller, så har landene også en del felles utfordringer.

— Et fellestrekk er at alle har to kritiske overganger; etter doktorgraden, og hvordan oppnå fast stilling/professorat. Et annet trekk er at midlertidigheten gjennomgående øker i alle land. Ph.d.-kandidater og postdoc er midlertidige i alle land, men graden av midlertidighet i andre vitenskapelige stillinger varierer, sier hun.

Frølich påpeker også at den internasjonale mobiliteten er omtrent på samme nivå, selv om Storbritannia er en større importør av akademikere. Norge skiller seg ikke ut med lavere internasjonal mobilitet på postdoc-nivået enn de andre, ifølge undersøkelsen.

Mange har innstegsstillinger

Et annet fellestrekk er at flere av landene har såkalte «tenure track»-modeller, som gjerne kalles innstegsstillinger eller talentstillinger på norsk. I Norge gjøres det nå forsøk med dette i enkelte fag, og 300 talentfulle unge forskere skal ansettes ved landets universiteter og høgskoler i slike stillinger.

• Les også: Rice vil ikke ha regjeringens talentstillinger for forskning

— I disse modellene er det en form for strukturert konkurranse for å oppnå fast tilsetting. Dette er et virkemiddel som har til hensikt å skape mer stabilitet ved at man får fast tilsetting hvis man oppfyller gitte kriterier, sier Frølich.

Storbritannia spesiell

Storbritannia skiller seg mest ut i undersøkelsen, spesielt fordi landet har et enhetlig system, det vil si at sektoren hovedsakelig består av universiteter, mens de andre landene er delt i en universitets- og en høgskolesektor.

— På den annen side er det mye større forskjeller mellom universitetene i Storbritannia, der de mest prestisjefylte skiller seg veldig ut. Dessuten skiller Storbritannia seg ut ved at det er en utstrakt bruk av rene forskerstillinger og rene undervisningsstillinger, sier hun.

Høgskolesektoren er den som er mest ulik i de ulike landene. Blant annet har Finland og Østerrike få høgskoler, og i Nederland er høgskolene vesentlig forskjellig fra universitetene. I Norge, derimot, er universiteter og høgskoler ganske like.

To måneder igjen

Underdal-utvalget skal være ferdig med sitt arbeid 1. mai 2018.

I tillegg til professor emeritus Arild Underdal fra Universitetet i Oslo, består utvalget av en av medstifterne av Akademiet for yngre forskere, Herdis Hølleland, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), prodekan for utdanning ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Tine Arntzen Hestbek og dekan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen.

Da Underdal-utvalget ble nedsatt i høst skrev Kunnskapsdepartementet i en pressemelding at regjeringen ønsker at stillingene i høyere utdanning er strukturert på en slik måte at de er ettertraktet av både nordmenn og utlendinger.

Oppfølging av kvalitetsmelding

«Da må det være godt tilrettelagt for karriereveier, og personalet bør bli stimulert til faglig utvikling gjennom hele karrieren. Den må også bidra til at institusjonene får riktig kompetanse for å nå sine mål», skrev departementet i en pressemelding.

— Dette blir en oppfølging av stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som regjeringen la frem i vinter. Der sa vi at vi vil arbeide videre med sammenligning med andre land og se på behov for endringer i det norske systemet, sa daværende kunnskapsminister Henrik Asheim.​