Rice vil ikke ha regjeringens talentstillinger for forskning

300 talentfulle unge forskere skal ansettes ved landets universiteter og høyskoler i såkalte innstegsstillinger - eller («tenure track»). 185 av stillingene er nå fordelt. Ingen statlige høgskoler har fått tildeling. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus er man skeptisk til hele ordningen. Det samme er påtroppende rektor Curt Rice:

— Jeg synes det er viktig å understreke at ordet «tildeling» tar litt hardt i her. Det er ikke snakk om tildeling av midler, men heller tildeling av en rettighet til å bruke egne midler på innstegsstillinger framfor noe annet, f.eks. fast tilsetting, sier han i en kommentar til Khrono. 

Stillingene er del av en prøveordning der målet er å tilby talenter internasjonalt konkurransedyktige betingelser og en forutsigbar karriereutvikling.

185 stillinger er fordelt til universitetene og Norges Handelshøyskole i Bergen. Landets høgskoler og andre kan fortløpende søke på de resterende 115 stillingene. 

— Jeg har fra tidligere av vært kritisk til regjeringens planer om å innføre tenure track, og som leder for Kif-komiteene har jeg også understreket at denne ordningen har implikasjoner for arbeidet mot bedre likestilling i akademia, sier han.

Allerede i 2009 skrev han en kronikk i Aftenposten som var kritisk til ordningen og i fjor ble han intervjuet på Kifs egne hjemmeside. 

Les også: 

• Et nytt steg i karrieren
• Innstegsstillinger gagner ikke kvinner

— Tenure track er vellykket for institusjonene i USA fordi folk jobber seg i hjel i frykt for å ikke få tenure og dermed mister jobben sin. Er det den kulturen vi ønsker oss i Norge, spør Rice.

— Men jeg støtter statssekretærens påstand om at vi i denne sektoren kan bli mye flinkere til å følge opp unge forskere. Jeg ønsker meg en kultur der alle får en god oppfølging fra en engasjert leder som skal bidra til deres karriereutvikling, sier han.

— Jeg synes at HiOA skal prioritere økt rekruttering internasjonalt til vitenskapelige stillinger. Fra mitt ståsted er ikke innstegsstillinger nødvendig for å oppnå dette, sier Rice.

Breddeuniversitetene mest

De store breddeuniversitetene har stukket av med de fleste stillingene, mens de nye universitetene og Handelshøgskolen til sammen har delt 40 stillinger.

— Regjeringen ønsker å stimulere til en mer attraktiv karrierestart for forskningstalenter. En ønsket positiv bivirkning er mindre midlertidighet. Vi kommer til å følge nøye med på resultatene av denne prøveordningen, sier statssekretær Bjørn Haugstad i en pressemelding. 

Stortinget har vedtatt en prøveordning med såkalte innstegsstillinger, fra utlandet kjent som «tenure track». Det betyr at unge forskere blir ansatt på åremål. Dersom de fyller gitte krav når åremålet går ut, kan de få fast stilling.

— Med denne ordningen får universitetene og høyskolene et større ansvar for å følge opp talentene, særlig i første del av åremålsperioden, blant annet gjennom å gi dem tilgang til ressurser. Det skal bidra til at karrieren deres utvikler seg i en positiv retning, sier Haugstad.

Ingen stor jubel

Da forskningsmeldingen ble behandlet i Stortinget i juni i fjor hadde det ikke vært noen stor begeistring å spore i universitets- og høgskolesektoren når det gjelder innstegsstillinger. 

Prorektor for forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var den gangen skeptisk. 

— Har du noen gang sittet i et møte hvor alle har nikket og vært helt enige, mens du ikke har skjønt hva i all verden man egentlig var enige om? Det er den følelsen jeg sitter med etter å ha lest om innstegsstillinger i Forskningsmeldingen og fulgt den etterfølgende debatten, skrev han i bloggen sin den gangen.

— Jeg har mange venner i utlandet på prestisjetunge institusjoner med innstegsstillinger. Det de forteller meg er at de har et begrenset antall år på å kvalifisere seg til såkalt tenure, eller fast stilling. De må vise at de kan publisere mye på et høyt nivå og produksjonen evalueres gjerne av en ekstern komité. Om de ikke lykkes innen tidsfristen kastes de ut fra institusjonen. Det er en tøff tilværelse som sjelden omtales med glede – det er snakk om stress, angst for å mislykkes og prioriteringer som går på familielivet løs, skrev Eika Sandnes i bloggen.

Prøvestilling om man er god nok?

«Færre midlertidige stillinger er målet – innstegsstillinger flagges som svaret. Men er ikke en innstegsstilling egentlig en midlertidig prøvestilling med mulighet for å få fast tilsetting om man er flink nok? Hvordan kan dette bidra til å minske andelen midlertidige stillinger? I UH-Norge har jo alle faste UF-tilsatte en trygg jobb – de risikerer ikke å miste jobben dersom de ikke leverer som forventet – dette på godt og vondt», skriver Sandnes.

— Etter det jeg har forstått er ikke det tradisjonelle målet med innstegsstillinger å redusere midlertidighet, men å kvalifisere seg faglig verdig til å besitte en stilling med fullstendig akademisk frihet – frihet til å ytre seg fritt uten fare for å risikere sin stilling – dette er jo en rett vi i Norge allerede har, mener Sandnes (t.h. bildet under), som fortsatte:

—  Mange av fagmiljøene på HiOA sliter med å få søkere med relevant doktorgrad til faglige stillinger – innen disse profesjonsfagene er behovet for doktorer større enn tilgangen på uteksaminerte doktorer. For oss er det gledelig å lese i Forskningsmeldingen at man ønsker å «fortsatt øke antallet doktorer». I tillegg burde man kanskje vurdere å omfordele stipendiatstillingene i UH-sektoren slik at det blir et bedre samsvar mellom tilgangen på doktorer og behovene i sektoren. Da vil kanskje behovet for innstegsstillinger forsvinne?

Påtroppende rektor Curt Rice er enig i prorektor Frode Eika Sandnes’ innvendinger. 

— Men kommer HiOA til å søke på noen av de resternede 115 ufordelte stillingene? 

— Nå er stillingene her og vi må gjøre en seriøs vurdering av det. Men vi har ennå ikke bestemt oss, sier prorektor Frode Eika Sandnes.

(Foto: Fra kontaktkonferansen, Skjalg Bøhmer Vold, Khrono)

Begeistret UiB-rektor

I den første tildelingsrunden der 185 av de 300 stillingene er fordelt, er det ingen statlige høgskoler som har fått tildelt stillinger. Derimot har de åtte universitetene fått, samt den vitenskapelige høgskolen NHH i Bergen.

Universitetet i Bergen har fått 40 av de nye tildelte stillingene og Universitetet i Oslo 45, mens NTNU har fått 35. 

Ifølge På Høyden er UiB-rektor Dag Rune Olsen (t.v. bildet over) begeistret: 

— Vi har sagt at innstegsstillinger har noe for seg, og noe vi har ønsket. Vi er begeistret over at vi nå får det, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen til avisen, og mener det ser ut som om stillingene er fordelt proporsjonalt.

– Slik det ser ut, er dette en mekanisme, og ikke friske penger. Jeg vet at det er ulik interesse ved de ulike fakultetene, og vil ta fakultetene med i diskusjonen om fordelingen, sier rektor Olsen til På Høyden.

Innstegsstillinger ble første gang nevnt i stortingsmeldingen «Lange linjer – kunnskap gir muligheter», som daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) presenterte våren 2013. Den gangen ble det sagt at ordningen først og fremst skulle rette seg mot medisin og realfag. UiB-rektor Olsen ønsker at alle fakultetene skal kunne benytte disse stillingene – dersom de ønsker det.

Fortløpende søking

Departementet presiserer i en pressemelding at andre universiteter og høgskoler fortløpende kan søke om å få tildelt noen av de resterende 115 stillingene i prøveordningen. Institusjonene som tildeles stillinger nå, men som får behov for flere, kan også søke forløpende.

Det har ikke lykkes Khrono å få noen kommentar fra Høgskolen i Oslo og Akershus, og om de vil søke på de resterende 115 ufordelte stillingene. Men saken oppdateres så snart vi har fått det.