Aktiv avmelding handler ikke om å tvinge studenter ut, men å tvinge institusjonene til å legge til rette for at de som ønsker det får dratt ut, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Ketil Blom Haugstulen
Aktiv avmelding handler ikke om å tvinge studenter ut, men å tvinge institusjonene til å legge til rette for at de som ønsker det får dratt ut, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Ketil Blom Haugstulen

Obligatorisk utveksling treffer institusjonene, ikke studentene

Utveksling. Høyres studenter misforstår. Med en ordning der studenter må melde seg av i stedet for på utveksling, tvinger vi institusjonene til å jobbe for gode utvekslingsavtaler, gi god veiledning og minske papirarbeidet, skriver student Stian Skarheim Magelssen.

Publisert   Sist oppdatert

I et leserinnlegg i Khrono hevder Andreas Oftedal i Høyres studenter at obligatorisk utveksling ikke er veien å gå. Jeg er ikke enig i at utveksling skal være obligatorisk, men det er heller ikke forslaget fra regjeringen. Her har Høyres studenter misforstått. Forslaget er at det legges opp til at man skal reise ut i studieløpet, og at man må søke om man vil bli hjemme. Her må søknadene selvsagt godkjennes. Tvang vil ikke være noen særlig positiv motivasjon, der er jeg og Oftedal enige.

Aktiv avmelding vil være det verktøyet vi trenger for å få økt utveksling.
Stian Skarheim Magelssen
Student, NMBU

Det vi imidlertid er uenige om, er nødvendigheten av utveksling. Vi er avhengige av nye perspektiver, samarbeid og ideutveksling for å se vår egen kunnskap i nytt lys og for å løse utfordringene vi har som et felles globalt samfunn. Dette er mer enn bare CV-pluss, som Oftedal beskriver det. Internasjonalisering er en av grunnsteinene i høyere utdanning og samfunnsutvikling. Aktiv avmelding vil være det verktøyet vi trenger for å få økt utveksling. Dette handler ikke om å tvinge studenter ut, men å tvinge institusjonene til å legge til rette for at de som ønsker det får dratt ut.

Verktøyet vil også være viktig for å presse utdanningsinstitusjonene til å bli bedre på å sende ut studenter. I dag har de fleste utdanningsinstitusjonene i Norge gode intensjoner, men ingen er gode nok på gjennomføringen. I mange tilfeller fraråder de, heller enn å anbefale å dra ut. Dette gjøres både direkte og indirekte.

Indirekte ved å ha veiledere som ikke gidder å veilede, men heller sender en standardmail med unyttig informasjon. Gjennom mitt år som internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, fikk jeg høre om mange som ikke fikk tilstrekkelig med svar, hjelp eller oppfølging, i arbeidet med å få dra på utveksling. Det minste de kan gjøre er å i hvertfall videresende til noen som gidder å svare ordentlig, men til og med dét virket til å være vanskelig. Det gir oss en pekepinn på at dette handler om mer enn studentene, også utdanningsinstitusjonene må skjerpe seg hvis flere skal dra på utveksling.

Som om ikke det er kjipt nok, har de også et vanskelig søknadssystem som krever mye papirarbeid som mange har problemer med å skjønne. Det er ikke rart at svært mange studenter velger det “trygge” alternativet om å bli hjemme, når de ikke får hjelp fra verken egen institusjon eller stedet de skal på utveksling.

Og noen fraråder direkte det å dra ut. Da jeg var på infomøte til masteren i Sammenliknende Politikk ved UiB ble det spurt om det var mulig med utveksling i mastergraden. Mange, som meg, hadde ikke benyttet muligheten under bacheloren, men så nå en mulighet. Vi fikk beskjed om at; joda, det var jo forsåvidt mulig, MEN, og her var det et stort men, semesteret det var mulig med utveksling kræsjet med semesteret der man kunne være med i en forskningsgruppe. Denne forskningsgruppen ble lagt fram som vinn-eller-forsvinn, og mitt inntrykk var at hvis du ville bli noe av denne masteren burde du holde deg hjemme i Norge.

På denne måten introduserte de internasjonale perspektiver som et B-lag. Jeg kan trygt si at dette ikke motiverte meg til å verken å vurdere videre muligheter for utveksling, eller bli særlig gira på mastergraden. Det er alvorlig.

Når de ansatte ved universitetet ikke snakker positivt om utveksling er det ikke rart studentene kvier seg. Det trengs en institusjonell holdningsendring i hele sektoren, og et rammeverk der utveksling ses på som nøkkelen, ikke en lås. Ved å ha en ordning der studenter må melde seg av i stedet for på utveksling, tvinger vi institusjonene til å faktisk jobbe for gode utvekslingsavtaler, gi god veiledning og minske papirarbeidet. Forslaget fra regjeringen treffer på denne måten utdanningsinstitusjonene, og ikke studentene, som Oftedal fokuserer på.

Utveksling bør ikke være B-laget. Det har helt klart kvalitetene til å være A-laget. Vi trenger bare verktøyene som gjør valget om å dra ut enklere enn å bli hjemme.