kontorlandskap
— Statsbygg gjengir våre sykefravær-funn feil
Forskningsdirektør Stein Knardahl mener Statsbygg gjengir forskning knyttet til sykefravær og åpne kontorløsninger feil i en rapport om det nye regjeringskvartalet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Statens Arbeidsmiljøinstitutt har vært en av faginstansene i arbeidet med å vurdere arbeidsplassløsninger i det nye Regjeringskvartalet i lys av koronapandemien. Analyser som også kan få konsekvenser for andre statlige byggeprosjekt.
Økt risiko for sykefravær
— Vår rapport konkluderer med at det er økt risiko for sykefravær der flere ansatte deler rom og for uførepensjonering i åpne kontorlandskaper, og at evidenskvaliteten for disse funnene vurderes som begrenset. Vi forstår ikke hvorfor Statsbygg tolker arbeidsgruppens konklusjoner feil, sier forskningsdirektør Stein Knardahl i Statens arbeidsmiljøinstitutt.
En arbeidsgruppe sammensatt av deltakere fra Statsbygg , Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Arbeidstilsynet, Høyskolen i Vestland, SINTEF og STAMI har gjennomgått forskningen om kontorkonsepter og sykefravær og uførepensjonering.
Kan ikke brukes
Hos Statsbygg la de ut følgende melding når rapportene ble oversendt til oppdragsgiveren som er Kommunal- og moderniseringsdepartementet:
«Videre har gruppen vurdert kvaliteten på forskningen, og hvorvidt man kan trekke konklusjoner på grunnlag av den. Rapporten viser at det kan forekomme økt sykefravær i noen kontorkonsepter, men funnene er så usikre at forskningen ikke kan brukes til å konkludere. Man kan derfor ikke si sikkert at man blir mer eller mindre syk av for eksempel fritt setevalg enn faste plasser i enekontor, eller at fritt setevalg gir høyere eller lavere grad av uførepensjonering.»
Administrerende direktør i Statsbygg har også uttalt dette på etatens hjemmesider:
— De to rapportene gjør det klart at konseptene vi har valgt for det nye regjeringskvartalet er robuste, og at det ikke finnes noe grunnlag i forskningen for å endre på disse konseptvalgene, heter det i en uttalelse fra administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Stein Knardahl forstår ikke hvordan Statsbygg kan redusere funnene til at de ikke skal ha noen konsekvens.
—Forskning om kontorkonsepter er basert på observasjonsstudier. Begrenset evidens er antakelig det beste man kan håpe på for denne typen studier. Dermed er begrenset evidenskvalitet vanligvis tilstrekkelig for å tenne varsellampene etter observasjonsstudier om arbeidsforhold, sier Stein Knardahl.
Politisk side
Forskningsdirektøren forklarer bakgrunnen for evidens-inndelingen.
— I vitenskapen skal det svært mye til for å bevise en årsakssammenheng. For evaluering av medisinsk behandling er det laget en inndeling for kvaliteten på evidens der nivå fire er det høyeste. For høy evidenskvalitet må man ha helt perfekte forsøk med kontrollgruppe som er randomisert og dobbelt blinding (dvs hverken deltakere eller forsøksledere kjenner til hva slags behandling som gis). Systemet kalles GRADE og har fire nivåer: Høy, moderat, begrenset, og svært begrenset. Observasjonsstudier graderes i GRADE-systemet i utgangspunktet som begrenset kvalitet hvis metodene er adekvate, forteller Knardahl.
De to rapportene gjør det klart at konseptene vi har valgt for det nye regjeringskvartalet er robuste, og at det ikke finnes noe grunnlag i forskningen for å endre på disse konseptvalgene
Administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Han legger til at dersom mange studier finner akkurat det samme, kan man oppgradere til moderat evidenskvalitet.
Forskningsdirektøren er undrende til hvorfor Statsbygg har valgt å si at det ikke finnes noe grunnlag i forskningen for å revurdere kontorkonsepter i det nye regjeringskvartalet.
— Jeg vet ikke hva som forklarer denne konklusjonen. Og det får andre finne ut. Vi tar oss av det faglige. Disse spørsmålene har jo en politisk side også. Det legger ikke vi oss borti, sier Stein Knardahl.
Ikke nok forskning
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa-Aschim sier at Statsbygg ikke har tolket eller kommunisert resultatene i rapportene feil.
— Vi sier at det ikke foreligger tilstrekkelig med forskning som tilsier at vi kan konkludere med endringer i konseptene for arbeidsplassløsninger i regjeringskvartalet nå. Og vi understreker at det er for lite forskning på feltet. Det betyr at vi trenger mer forskning for å eventuelt kunne konkludere med andre løsninger enn de vi har i dag, sier Aschim.
— Men Arbeidsmiljøinstituttet mener studienes evidenskvalitet er såpass høye at varsellampene normalt burde lyse når vi snakker om arbeidsmiljø?
— Vi har stor respekt for våre samarbeidspartnere i dette arbeidet. Men analysene både når det gjelder areal og sykefraværsrisiko i forhold til arbeidsplassløsninger tilsier at konseptene som er valgt er tilstrekkelige til å ivareta de som skal jobbe der på en god måte. Dette er det beste vi har inntil det finnes mer forskning på området, sier Hege Njaa Aschim.
