pandemi og kontor
Statsbygg: Fleksible kontor gir ikke økt sykefravær
Det er ikke grunnlag i internasjonal forskning for å si at åpne og fleksible kontorer gir høyere sykefravær. Det har Statsbygg konkludert med i en rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Konklusjonene kommer som svar på et oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der Statsbygg har sett på sammenhengen mellom arbeidsplassløsninger og sykefravær.
I rapporten slås det fast at basert på internasjonal forskning er det svært lite grunnlag for å si at åpne kontorløsninger eller felles kontorarbeidsplasser fører til økt sykefravær. En annen delrapport har vurdert konsekvenser for antall arbeidsplasser som følge av smittevernregler. Mer om denne lengre nede i artikkelen.
Endrer ikke konsept
— Rapportene viser at arbeidsplasskonseptene gir trygge rammer for de ansattes arbeidshverdag. De to rapportene gjør det klart at konseptene vi har valgt for det nye regjeringskvartalet er robuste, og at det ikke finnes noe grunnlag i forskningen for å endre på disse konseptvalgene, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Forskningsresultater fra Statens arbeidsmiljøinstitutt(STAMI) har tidligere pekt på at det kan finnes en sammenheng mellom økt sykefravær og åpne kontorløsninger. STAMI har vært en av premissleverandørene for Statsbygg.
Men konklusjonene i rapporten til departementet blir likevel at disse sammenhengene ikke er belagt med nok vitenskapelige bevis.
Begrenset bevis
Statsbygg oppsummerer slik i rapporten:
Basert på tilgjengelig internasjonal forskning kan man konkludere at
1) det er svært begrenset evidenskvalitet for økt risiko for sykefravær hos ansatte som arbeider i fleksible kontorkonsepter (fritt plassvalg), med mulig høyere risiko for menn enn for kvinner.
2) det er begrenset evidenskvalitet for økt risiko for sykefravær hos ansatte som arbeider i kontorløsninger der flere ansatte deler et rom (delte kontorer, ulike former for kontorlandskaper), med mulig høyere risiko for kvinner enn for menn.
3) det er ikke grunnlag for å si noe om betydningen av størrelse på landskaper for risiko for sykefravær.
4) det er ikke grunnlag for å si noe om betydningen av fleksible kontorkonsepter for risiko for uførepensjonering.
5) det er begrenset evidenskvalitet for økt risiko for uførepensjonering hos ansatte som arbeider i kontorløsninger der flere ansatte deler et rom.
6) det er ikke grunnlag for å si noe om risiko for uførepensjonering hos ansatte i åpne løsninger med flere ansatte, sammenlignet med åpne løsninger med færre ansatte.
7) det er behov for mer forskning om alle problemstillingene over, og om de spesifikke faktorene som bidrar til sykefravær.
I rapporten tas det likevel høyde for at det kan være sammenhenger som ennå ikke er funnet.
«Med utgangspunkt i internasjonal forskning innen dette temaet, finner vi evidens for økt risiko for sykefravær og uførepensjonering i noen kontorkonsepter, men samtidig er det begrenset til svært begrenset evidenskvalitet, og på noen områder ikke grunnlag for å konkludere. Vi kan derfor ikke si sikkert at man blir mer eller mindre syk av fritt setevalg enn faste plasser i enekontor, eller at fritt setevalg gir høyere eller lavere grad av uførepensjonering. For å få sikrere kunnskap, trengs det mer forskning av høy kvalitet», heter det i Statsbyggs rapport.
— Dere legger ikke problemstillingen rundt sykefravær og uførepensjonering knyttet til arbeidsplassløsninger bort. Hva ligger i det?
— Med såpass lite forskning på et felt må vi være åpne for at det kan komme andre funn og konklusjoner. Med de erfaringene vi har bør dette blir et forskningsfelt fremover. Så får vi se hva det arbeidet bringer. Men basert på det materialet som finnes i dag kan vi ikke si at det er grunnlag for en sammenheng, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa-Aschim i Statsbygg.
En meter gir 10-15 prosent kutt
En annen delrapport fra Statsbygg viser at smittevernreglene ikke fører til kraftige kutt i hvor mange arbeidsplasser det kan være i det nye regjeringskvartalet. Analysen kan også få konsekvenser for andre statlige nybygg.
Beregningene er utført etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der oppgaven i første rekke har vært å vurdere smittevern opp mot kontorarbeidsplasser og kapasitet i det nye regjeringskvartalet.
Det er gjort simuleringer som skal vise hva som skjer ved krav til henholdsvis 1 meter og 2 meters avstand i kontorlokalene. Teoretisk viser simuleringene at et krav om én meters avstand mellom kontorarbeidsplassene vil kunne redusere antallet med 10-15 prosent. En avstand på to meter kan teoretisk gi en reduksjon i kapasiteten på 35-40 prosent.
Mindre dramatisk
Men konklusjonen blir langt mindre dramatisk enn de teoretiske kuttene.
«Ved videre bearbeidelse av etasjeplanene, vil det være sannsynlig at reduksjonen i antall arbeidsplasser ved 1 meter avstand, vil reduseres. Basert på prosjekter gjennomført av arkitektselskaper under pandemien, klarer de fleste virksomheter å oppnå 1 meter avstand mellom arbeidsplassene. Det vil derfor være sannsynlig å antall at ved 1 meters avstand mellom arbeidsplasser vil ha en reduksjon på antall arbeidsplasser på 0-5%», skriver Statsbygg i sin rapport til departementet.
— Hvordan skal leserne tolke dette med bearbeidelse av etasjeplaner?
— Det betyr at vi må se an prosjektenes løsninger og tenke fleksibilitet. Vi har sett at det kan gjøres mye ved konseptvalg på løsningene for etasjer. Så har vi en smittesituasjon i dag. Vi vet ikke hva andre typer smittetiltak og smittesituasjoner vil kunne kreve, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa-Aschim i Statsbygg.
I rapporten undertrekes det at selv om analysene er gjort for et stort areal og mange arbeidsplasser vil mulighetene variere og konklusjonene blir ulike for andre bygg og virksomheter.
«Tallene i denne rapporten vil derfor ikke være en generell standard for alle virksomheter, men mer en indikasjon», skriver Statsbygg i rapporten.
Funnene for nytt regjeringskvartal viste at det det var større reduksjon av arbeidsplasser i de nye byggene fremfor i de eksisterende.
