Rektor Vidar Haanes ved Menighetsfakultetet synes det er urimelig at de private høgskolene får budsjettkutt for å betale for at Kunnskapsdepartementet skal kontrollere dem.
Rektor Vidar Haanes ved Menighetsfakultetet synes det er urimelig at de private høgskolene får budsjettkutt for å betale for at Kunnskapsdepartementet skal kontrollere dem.

Private høgskoler reagerer på at de må betale for å bli kontrollert

Private høgskoler må betale 10 millioner kroner for å bli sjekket av departementet. Det skaper sterke reaksjoner hos private høgskoler.

Publisert   Sist oppdatert

De private høgskolene får budsjettkutt på 10 millioner kroner for å finansiere Kunnskapsdepartementets nye tilsynsenhet, går det fram av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Tilsynsenheten ble opprettet tidligere i år for å kontrollere hvordan private høgskoler og fagskoler som får statstilskudd bruker pengene.

Handelshøyskolen BI får for eksempel et budsjettkutt på 2,16 millioner kroner, den kristne VID vitenskapelige høgskole får et kutt på 1,9 millioner, mens NLA Høgskolen må klare seg med 1,2 millioner mindre neste år på grunn av tilsynet. Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology, som også har fått krav om tilbakebetaling av urettmessig statstilskudd, må bidra med 911.000 kroner for mer tilsyn.

Mens BI er størst og må betale mest mest, slipper den lille Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling med 18.000 kroner i budsjettkutt for å finansiere departementets tilsynsenhet.

Les også: Vil ha svar på private høgskolers pengebruk

Synes kuttene er urimelige

Budsjettkuttene skaper reaksjoner hos noen av de private høgskolene. Blant dem som reagerer er rektor ved Menighetsfakultetet og styreleder i Universitets- og høgskolerådet, Vidar Haanes. Budsjettkuttet for Menighetsfakultetet er på 627.000 kroner.

— Jeg synes det er urimelig å sende regningen tilbake til institusjonene fordi departementet oppretter et tilsyn. Nå må alle ta ansvaret for feil enkelte har gjort, og vi straffes ved at det tas midler fra vår basisbevilgning, som i utgangspunktet er liten. Det er et pussig grep, og jeg kan ikke finne noe annet eksempel på noe lignende, sier Vidar Haanes.

— Er det problemene rundt Westerdals statstilskudd dere må svi for?

— Det skyldes nok ikke bare Westerdals, men den saken har aktualisert dette tilsynet. Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet er utsatt for et press for å vise at de gjør noe med denne saken, men det er feil at det skal gå utover alle, mener Haanes.

Jeg synes det er urimelig å sende regningen tilbake til institusjonene fordi departementet oppretter et tilsyn. 

Vidar Haanes
Rektor ved Menighetsfakultetet (MF) og styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Westerdals har fått krav om tilbakebetaling av 34,8 millioner kroner som departementet mener skolen har fått uberettiget i statsstøtte, mens skolen på sin side har saksøkt departementet på grunn av kravet. Den nye tilsynsenheten skal gjøre et eget tilsyn med Westerdals og skolen har fått frist til 1. november med å svare på en rekke spørsmål, blant annet omkring kravet om at skoler som mottar statstilskudd ikke kan ta ut utbytte.

Ulike reaksjoner

Også rektor ved den kristne VID vitenskapelige høgskole, Ingunn Moser, synes det er feil at høgskolen selv må betale for tilsynet, mens rektor Inge Jan Henjesand ved BI er glad for tilsynet:

— Vi ønsker tilsynet velkommen. BI er en stor og viktig samfunnsaktør, og vi er positive til all aktivitet som bidrar til korrekt bruk av midler og har til hensikt å skape forutsigbare rammer og transparens rundt aktiviteten til landets universiteter og høyskoler, sier Henjesand.

Forstår at de reagerer

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at de private institusjonene heller burde være opptatt av at tilsynet kan styrke omdømmet deres.

— Jeg forstår at de private institusjonene ikke liker dette dette, sa statsråden til Khrono, da vi møtte ham i vandrehallen på Stortinget rett etter framleggelsen av statsbudsjettet i forrige uke. 

— Men vi er pålagt å føre tilsyn med de private. Alle vil nyte godt av det nye tilsynssystemet og alle bør være opptatt av å ha et godt renommé, sa han.

Ifølge Kunnskapsdepartementet er det ingen av de private høgskolene eller fagskolene som fullt ut rapporterer i tråd med kravene om sin pengebruk. Ifølge departementets beregninger er gjennomsnittlig avvik for høgskolene på 20 prosent på årsregnskapsrapportering og 17 prosent på rapporteringen på årsrapporten. For fagskolene er avvikene 18 prosent på årsregnskapsrapportering og 25 prosent på rapporteringen på årsrapporten.

Mener rapporteringen er bra

Vidar Haanes mener det er helt feil å si at ingen rapporterer fullt ut i tråd med kravene, slik departementet sier.

— Det stemmer ikke at vi ikke rapporterer i tråd med kravene. Hvis jeg skal vurdere det ut fra de merknadene Menighetsfakultetet har fått på sin rapportering, så er det bare snakk om småtterier, sier han.

Haanes nevner som et eksempel at Menighetsfakultetet (MF) fikk en merknad fordi det ikke sto i årsrapporten at MF ikke er en del av et konsern, i motsetning til for eksempel Westerdals, som er en del av utdanningskonsernet Anthon B Nilsen Utdanning AS.

— Departementet vet utmerket godt at MF ikke er del av noe konsern, så det burde være en helt unødvendig merknad. Det er flere eksempler på merknader på dette nivået, sier han.

Haanes uttaler seg først og fremst som rektor ved Menighetsfakultetet, men også som styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR):

UHR stiller også spørsmål ved denne praksisen, å trekke midler ut fra basisbevilgningen for å finansiere en vurdering departementet skal gjøre, sier han.

VID reagerer også

Rektor Ingunn Moser ved VID vitenskapelige høgskole sier at hun i utgangspunktet synes det er rett og rimelig at det føres tilsyn med all bruk av offentlige midler.

(Foto: Nicolas Tourrenc)

— I vårt tilfelle med at midlene skal komme studentene til gode, og ikke kunne tas utbytte av eller delvis medfinansiere andre ting. Private høgskoler har heller aldri hatt noen tydelig dialog om rapportering, så det hilser vi velkommen, sier hun.

Hun synes det er feil at VID må betale nesten to millioner for det nye tilsynet.

— Vi er uenige i både fordelingsnøkkelen som er lagt til grunn og med omfanget og proporsjonene av det hele. Det er drøyt å skulle betale nesten to mill for tilsyn, i tillegg til det vi har ordinært for revisjon, sier hun.

VID vitenskapelige høgskole er et resultat av fusjonen mellom Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen fra 1. januar 2016.

Er mot eget tilsyn for private

Moser reagerer også på at de private nå får et eget tilsyn.

VID hadde ønsket at tilsynet med private skulle foregå i samme enhet og på samme måte som med statlige. Vi ønsker at private skal være integrert i sektoren og reguleres og føres tilsyn med på mest mulig samme måte som statlige. Nå er det laget et ny enhet spesielt for tilsyn med private og kostnaden fordelt på en måte hvor de av oss som har mest tilskudd, betaler mest. Denne nøkkelen er vanskelig å forstå logikken for, og vi er uenige - for det er like mye arbeid og like viktig å ha tilsyn med de som har høye studieinntekter, som med oss som har lavere studieavgifter, og derfor relativt sett større andel av inntektene fra statlige tilskudd, sier Moser.

Hun legger til at det kan være like mye arbeid å føre tilsyn med en liten høgskole som med en større.

— Så VID er uenig både om fordelingsnøkkelen som er lagt til grunn og med omfanget og proporsjonene av det hele, sier Moser, som også er nestleder i Nettverket av private høgskoler.

Handler med svoger?

Kunnskapsdepartementet er allerede i gang med tilsynet og krever at private høgskoler og fagskoler svarer på spørsmål om sin pengebruk innen 21. november. De må forklare hvordan de kjøper og selger varer, utstyr og tjenester, og spørsmålene gjelder spesielt transaksjoner med nærstående, for eksempel virksomheter som er del av samme konsern eller har samme eier. De får også spørsmål om de handler eller gjør andre transaksjoner med noen som, for eksempel, er i slekt med rektor eller i andre i ledelsen, eller med eierne av skolen. Handler skolen med en leverandør der daglig leder er svoger til eieren av skolen? Eller betales det honorar, lønn eller naturalytelser til rektors ektefelle?

Også de som ikke er del av noe konsern, må redegjøre for hvordan kjøp og salg av varer og tjenester foregår hos dem.

Ser behov for mer kontroll

I orienteringen om statsbudsjettet står det at private høgskoler og fagskoler forvalter store ressurser og får et betydelig tilskudd over statsbudsjettet, og det er behov for å styrke arbeidet med tilsyn av disse aktørene. Dette for å kontrollere at den statlige finansieringen og egenbetalingen til studentene blir brukt i tråd med regelverket og formålet med tilskuddet.

—Utgangspunktet er at dette er profesjonelle aktører som gjør en god og viktig jobb for å tilby utdanninger av god kvalitet. Samtidig, når staten bidrar med midler til disse skolene, må vi også følge opp om statens penger blir brukt slik som de skal. Det er viktig for hele bransjen at eventuelle useriøse aktører blir oppdaget, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da tilsynet av private høgskoler og fagskoler ble kjent nylig.

Regjeringen har foreslått å endre regelverket for bedre å sikre at statlig tilskudd til private høyskoler og fagskoler og studentenes egenbetaling kommer studentene til gode. Disse forslagene har vært på høring, og høringsfristen gikk ut 9. september.