Vil ha svar på private høgskolers pengebruk

Kunnskapsdepartementet er ikke fornøyd med økonomirapporteringen fra private høgskoler og fagskoler, og krever mer informasjon om hvordan pengene brukes.

I alt har 20 private høgskoler og 14 fagskoler som mottar statstilskudd fått beskjed om å komme opp med bedre rapportering på hvordan de bruker pengene. De må blant annet opplyse om innkjøpene de gjør skjer på markedsmessige vilkår, om leieforhold av skolebygg, lån, utlån, utbetalinger og andre verdioverføringer. Målet er blant annet å avdekke om midler tas ut av skoledriften.

Flere kristne høgskoler

Blant høgskolene som har fått krav om bedre rapportering er den nyfusjonerte, kristne VID vitenskapelige høgskole, som består av tidligere Diakonhjemmet, Haraldsplass, Betanien og Misjonshøgskolen. Også Det teologiske menighetsfakultet har fått brev. Norges største private høgskole, Handelshøyskolen BI, står også på listen, sammen med Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology.

— Utgangspunktet er at dette er profesjonelle aktører som gjør en god og viktig jobb for å tilby utdanninger av god kvalitet. Samtidig, når staten bidrar med midler til disse skolene, må vi også følge opp om statens penger blir brukt slik som de skal. Det er viktig for hele bransjen at eventuelle useriøse aktører blir oppdaget, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Eget tilsyn hos Westerdals

I tillegg varsler departementet et eget tilsyn med Westerdals. Det skjer som en følge av avsløringer Dagens Næringsliv gjorde høsten 2015 og som tydet på at den tidligere skolen Westerdals School of Communication, som er en del av den nye høgskolen, hadde mottatt statstilskudd for et utdanningstilbud som den ikke hadde godkjenning for. Departementet har i etterkant blant annet krevd tilbake 34,8 millioner kroner i statstilskudd og har anmeldt flere forhold ved Westerdals til Økokrim.

Like etter at varselet om tilsyn ble kjent tirsdag, sendte styret ved Westerdals ut en melding om at det har besluttet å få dette kravet rettslig prøvet, ifølge dn.no.

— Vårt ansvar er å sikre at Westerdals Oslo ACT ikke blir påført kostnader høyskolen ikke skal ha, og vi ser frem til at en uavhengig instans avgjør disse spørsmålene, heter det i meldingen fra Westerdals-rektor Tine Widerøe.

Røe Isaksen sier at departementet til nå har fulgt opp en rekke enkeltsaker ved Westerdals.

— Nå vil vi gjøre et mer helhetlig tilsyn for å få en bedre oversikt over ulike transaksjoner og organisasjonsendringer. Denne måten å jobbe på er et resultat av at vi har en ny og mer slagkraftig tilsynsenhet, sier han.

Del av større konsern

Røe Isaksen viser til at flere andre av høgskolene og fagskolene er del av større konsern,  og derfor er det behov for å vite mer om hvordan de kjøper og selger varer, utstyr og tjenester.

Blant annet vil departementet ha svar på spørsmål om transaksjoner med nærstående. Departementet definerer nærstående er som «personer, virksomheter og andre typer organisasjoner som direkte eller indirekte har en relasjon til skolen på en måte som kan skape usikkerhet om handelen eller transaksjonen skjer på markedsmessige vilkår.»

Mer kontroll

Det er en ny tilsynsenhet i Kunnskapsdepartementet som står bak undersøkelsene. Denne enheten ble opprettet tidligere i år og har kontrollert om skolene har rapportert inn årsregnskap og årsrapport for 2015 slik departementet har bedt om.

− Det vi nå har gjort, er å sjekke om vi har all den informasjonen vi trenger for å følge opp om statstilskuddet og egenbetalingen fra studentene kommer studentene til gode, slik loven krever. Dessverre har vi ikke fått all informasjon vi har bedt om, sier Røe Isaksen.

— Rapporteringen vi har fått er så mangelfull at vi ikke får gjennomført kontrollen på en skikkelig måte. Derfor varsler vi i dag 34 institusjoner om at de må gi oss ytterligere informasjon, sier kunnskapsministeren.

Han legger til at ikke alle avvikene er like alvorlige, men at departementet trenger mer informasjon for å kunne kontrollere pengebruken og deretter vurdere om midlene kommer studentene til gode.

Skolene har fått frist til 21. november med å svare på departementets spørsmål.