Anders Kvernmo Langset (til høyre) her sammen med rektor for Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, er glad forslag om innføring av skolepenger er skrinlagt nok en gang.

Jubel for budsjett-nei til skolepenge-forslag

Utdanning og forskning får 300 millioner ekstra i budsjettavtalen mellom regjeringen, Venstre og KrF. Det er også satt en stopper for innføring av skolepenger.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter norsk Studentorganisasjons oppfatning viser avtalen også en offensiv vilje til å styrke studentenes økonomiske situasjon med bygging av totalt 2000 nye studentboliger i året.

Les også: Aps alternative budsjettforslag

— Vi er veldig glade for at KrF og Venstre har satt skolepenger og studentboliger meget høyt på sin prioriteringsliste, og gleder oss over at regjeringen prioriterer kvalitet og mangfold, sier Anders Kvernmo Langset, leder i NSO.

Glade også på HiOA

Det er ikke bare ledelsen i NSO som er glade for budsjettforliket som endte med at skolepenger igjen ble avvist. Leder for Studentparlamentet ved høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Tord Øverland, er også veldig godt fornøyd. Det samme er lederen i Forskerforbundet Petter Aaslestad. I sosiale medier twitrer NTNU-rektor Gunnar Bovim og Universitetet i Oslo også fornøyd over at forslaget om skolepenger for utenlandske studenter er stoppet.

— Det er veldig bra at KrF og Venstre har støttet studentbevegelsen i kravet om å avvise skolepenger. Og som NSO synes vi absolutt denne debatten kan legges død nå, sier Øverland.

Han mener man heller bør bruke krefter på å gjøre norsk utdanning og forskning bedre kjent i utlandet og satse mer og bedre på internasjonal aktivitet. 

— Vi er veldig fornøyd med at vi klarte å mobilisere så mange studenter. Markeringen landet rundt 17. november ble bra, og jeg tror saken har bidratt til å åpne øynene for mange for den viktige betydningen internasjonale studenter har på norske læresteder. Det har også vært fint å se at mange bryr seg selv om kuttet ikke direkte rammer dem. Det ser vi også på hvor mange som har undertegnet oppropet til NSO, mener Øverland.

Studentboliger

Langset legger også vekt på at det i budsjettforliket er det en sterk prioritering av studentboliger. Bolig er en studentenes største utgift, og i sommer stod over 15 000 studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader.

— Her kommer regjeringen, KrF og Venstre med midler som viser en tydelig prioritering av studentenes pressede boligsituasjon, sier langset og legger til:

— NSO ønsker bedre kvalitet i utdanningen og da må studentene ha økonomi til å kunne bruke tiden sin på studiene. Budsjettavtalen er et godt skritt i riktig retning.

Vil legge skolepenger dødt

En samlet universitets- og høgskolesektor har denne høsten vist at de står samlet mot innføringen av skolepenger. NSO sier de vil komme med en klar og tydelig beskjed til regjeringen om å legge forslaget dødt en gang for alle.

— Et dårlig forslag blir ikke bedre av å foreslå det igjen år på år. Nå forventer vi at regjeringen putter forslaget i makuleringsmaskinen og slutter å resirkulere dårlige ideer som Stortinget tidligere har forkastet, sier Langset.

Pluss 300 mill til sektoren

Forskerforum har laget oversikt over påplusningene til høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet:

+ 54 millioner til basisbevilgninger i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 50 millioner fordeles gjennom den resultatbaserte omfordelingspotten (RBO).
+ 80,5 millioner til å reversere forslaget om studieavgift for utenlandske studenter.
+ 37,5 millioner til 100 nye stipendiatstillinger, hvorav 50 går til nye universiteter, og private høyskoler får sin andel.
+ 40 millioner til studieforbund.
+ 28,5 millioner kroner til 500 flere studentboliger (som øker antallet til 2000).
+ 10 millioner til forskningsinstitutter.
+ 25 millioner til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi.
+ 22,7 millioner økt bevilgning til folkehøyskoler.
÷ 10 millioner til oppgradering av bygg. Universitets- og høyskolesektoren får kutt.

Retter opp det groveste

Inkludert flere andre mindre endringer innebærer tilleggene for forskning, høyere utdanning og studentvelferd en budsjettøkning på rundt 300 millioner kroner fra regjeringens opprinnelige forslag. Da er ikke kutt som følge av økte effektiviseringskrav i staten, fra 0,5 prosent til 0,6 prosent, medberegnet. Totalt har regjeringen flyttet på i overkant av seks milliarder kroner.

Forskerforbundet, som representerer over 19 000 ansatte innen forskning, høyere utdanning og kunnskapssektoren, mener budsjettavtalen langt på vei redder statsbudsjettet for 2015.

– Budsjettavtalen retter opp de groveste feilene fra regjeringens forslag, og det skal alle de fire partiene ha skryt for, sier forbundsleder Petter Aaslestad til Forskerforum.

Se også: Budsjettavtalen

 

 

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS