Nye studieplasser, mer til fusjonsarbeid, flere studentboliger, bedre finansiering

Studentene har to sentrale krav til årets statsbudsjett som blir lagt fram 7.oktober:

De ønsker studiefinansiering på 1,5 G over 11 måneder, og de vil ha penger til minimum 3.000 nye studentboliger årlig, ifølge NSO-leder Therese Eia Lerøen.

— Da revidert nasjonalbudsjett forelå lå det inne penger til 2200 nye studentboliger. Det er et godt steg i riktig retning, og vi regner med at i dette statsbudsjettet vil regjeringen nærme seg studentkravet på 3000 med ytterligere steg, sier Lerøen.

I tillegg er NSO tydelige på at regjeringen må ha større ambisjoner enn å øke studiefinansieringen i takt med prisstigningen.

— Regjeringen økte finansieringen litt over prisstigningen i fjorårets budsjett, men vi forventer at de har større ambisjoner og viser det i årets statsbudsjett, sier hun.

NTL vil ha flere studieplasser

— Det er svært viktig å satse videre på at det brede lag av befolkningen får mulighet til å ta høyere utdanning, og det er ikke mindre viktig når vi opplever økt arbeidsløshet. Høyere utdanning er med å sikre at vi klarer å møte omstillingsbehov, sier leder i Norsk tjenestemannslag (NTL), John Leirvaag, i en pressemelding fra organisasjonen.  

NTL trekker fram at arbeidsledigheten stiger og det er nå 122.000 helt ledige, og det utgjør 4,3 prosent av arbeidsstyrken. De legger til at antall varslede oppsigelser og permitteringer hittil i år er tre ganger så høyt som på samme tid i fjor. Nav venter raskere vekst i ledigheten.

— Det er viktig å øke utdanningskapasiteten til institusjonene siden vi er inne i en periode med mer ledighet, sier NTLs forbundsleder.

Behov for omstillingsmidler

Forskerforbundet foreslår at det avsettes 100 mill kroner i omstillingsmidler til universitets- og høyskolesektoren i statsbudsjettet for 2016.

Organisasjonen skriver i en pressemelding at arbeidet med ny struktur i UH-sektoren er godt i gang og det vil bli iverksatt sammenslåinger og større strukturelle endringer i løpet av 2016.

— Vi vet at slike omstillinger er krevende og kostbare for institusjonene og de ansatte. Det er nødvendig å bevilge omstillingsmidler slik at endringene blir minst mulig belastende for de ansatte, og ikke belaster institusjonenes økonomi. Bare slik vil det være mulig for de ansatte å opprettholde kvaliteten på utdanningene og forskningen, skriver Forskerforbundet.

Kravet om omstillingsmidler støttes også av NTL.

NTL organiserer mange i universitets- og høgskolesektoren, og de skriver at de erfarer et administrativt press og en forventning om innsparinger før omorganiseringer er en realitet.

— Det er en fare for at innsparingene vil gå utover kvaliteten på undervisningen, sier NTL-leder John Leirvaag, ifølge pressemeldingen fra LO-forbundet.     

Trekker fram effektiviseringskuttet  

I år fikk alle statlige institusjoner et rammekuttet på 0,6 prosent og regjeringen har gitt signaler om at dette vil komme i år også.

— Regjeringen var frekk nok til å kalle dette en effektiviseringsgevinst. Vi mener dette slår urettferdig ut. Alle rammes og regjeringen tar ikke spesifikke grep for å premiere de som allerede har vært gode på effektivisering eller for å ta egne grep der det er behov for å effektivisere, sier Leirvaag, og han legger til at rammekuttet oppleves som særlig utfordrende for de som allerede er inne i en omorganiseringsprosess. 

Leirvaag beskriver at på NTNU utgjør rammekuttet nær 25 millioner kroner hvert år, til og med 2018.

— Dette betyr at de ansatte i NTNUs administrative apparat skal jobbe smartere og helst øke produksjon og resultater, og det skal koste mindre å få det til. Samtidig skal NTNU fusjonere med de tre høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. NTNU har også fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om å intensivere arbeidet med campussamling. Et rammekutt er derfor svært krevende for NTNU og det er vanskelig å se for seg at det ikke går ut over forskning og utdanning, mener NTL med Leirvaag i spissen.

— Bør bli best i Norden

Forskerforbundet er på sin side i forkant av framlegging av statsbudsjettet opptatt av at Norge ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats, både målt som andel av BNP og som innsats per innbygger.

De skriver at Forskerforbundet foreslår at Norge setter seg som mål å bli best i Norden på forskningsinnsats, og stiller følgende krav og forslag:

• Reduser den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten fra 40 prosent til 20 prosent, slik at 80 prosent av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 prosent etter to år
• RBO (resultatbasert omfordeling) må styrkes med 100 mill kroner. Ordningen må på sikt endres slik at den ikke lenger er et nullsumspill innenfor en lukket ramme.
• Hev grunnbevilgningene til forskningsinstituttene til minst 20 prosent for å sikre instituttene like vilkår som andre europeiske institutter i EUs konkurransearena og for å sikre forskerne tid til faglig utvikling.

Statsbudsjettet offentliggjøres førstkommende onsdag, 7.oktober, kl.10.00.