Det verste budsjettet for UiO i min tid

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, understreker overfor Khrono at det er mye i budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Krf, som fortsatt er ukjent, blant annet fordeling av stipendiater og studieplasser. 

— Men så langt ser det ut som om 2017 blir det dårligste året budsjettmessig så lenge jeg har vært rektor ved Universitetet i Oslo, og det er ikke hyggelig når vi presterer og leverer mer enn noen gang tidligere, sier Ottersen. 

Forskerforbundet er bekymret

Også Forskerforbundet er bekymret for krav om store effektivitetskutt for tredje året på rad. 

Regjeringen har forslått et «effektiviseringskutt» på 0,5 prosent i universitets- og høgskolesektoren. Og for tredje år på rad forhandlet Krf og Venstre kuttene opp. I år reduseres grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler med 251 millioner kroner. Til sammen har UH-sektoren fått akkumulerte kutt i grunnbevilgningen på rundt 650 millioner kroner i regjeringsperioden, skriver Forskerforbundet i en pressemelding.

Og de er sterkt bekymret: 

— Å kalle dette «effektiviseringskutt» blir helt feil. Dette er ordinære kutt i grunnbevilgningen. Det finnes ikke noe massivt byråkrati på universiteter og høyskoler som kan kuttes år etter år etter år. Kutter du i grunnbevilgningene, svekker du kvaliteten på forskning og undervisning, slår leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, fast.

Realnedgang for UiO

Med regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett så det ut til at Universitetet i Oslo fikk omtrent nullvekst. 

— Men når de nå har plusset på 0,3 prosent i ytterligere effektiviseringskutt så har vi for første gang i min tid som rektor et budsjett uten realvekst, men faktisk med en nedgang på cirka 0,3 prosent, sier Ottersen, noe som tilsvarer omlag 16 millioner kroner i budsjettkutt ved landets eldste universitet, sier Ottersen og han legger til: 

— Hvis ikke UiOs gevinst av de nye indikatorene blir stående gjennom budsjettbehandlingen så vil kuttet bli enda større. 

Ottersen er helt enig med Forskerforbundet som mener at det nå ikke kan kalles effektiviseringskutt i universitets- og høgskolesektoren, men at kravene om effektivisering faktisk handler om reelle kutt i basisbevilgningen. 

— Det forundrer meg at universiteter og høgskoler automatisk får samme krav til effektiviseringskutt som de virksomhetene som driver ren administrativ virksomhet. Vi er for all del med på laget for å effektivisere, men det er viktig å huske på at vi først og fremst driver med undervisning og forskning, sier Ottersen.

—  Dessuten er det ikke så enkelt å håndtere disse effektiviseringskuttene når UiO jo nylig har avsluttet en stor effektiviseringsprosess i sentraladministrasjonen - det såkalte Internt handlingsrom-prosjektet, sier han.

Nord: Ikke stor nok kompensasjon

— Jeg ser med interesse at det er lagt inn kompensasjon for oss som kommer ut i minus på innføring av ny finansieringsmodell. Men summen er ikke stor nok i 2017 til å være full kompensasjon, sier rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet, som likevel er fornøyd med  at regjeringen og samarbeidspartnerne nå ser ut til å innrømme at måten den nye finansieringsmodellen innføres på, ikke er god nok. 

Olsen er en av dem som sterkest har kritisert innføring av ny finansieringsmodell, og kalte regjeringens opprinnelige budsjettforslag for et Robin Hood-budsjett. 

Også Olsen i Nord er bekymret for økt effektiviseringskutt på 0,8 prosent. 

Agder fornøyd med forbehold

(Foto: Henriette Dæhli)

Frank Reichert (bildet over), rektor ved Universitetet i Agder, har allerede kommentert statsbudsjettet på Facebook:

«A great victory for our politicians!!!! Thanks for helping UiA to secure 30 MNOK for MIL/ Sørlandslabben!!!! A wonderful success»

Overfor Khrono viser han til at alle universitetene må betale en andel, men at han ikke har alle detaljer klare ennå da Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen fortsatt forhandler om det endelige resultatet.

— Jeg vet ikke om kompensasjonen for ny finansieringsordning vil dekke inn økningen i effektiviseringskuttet ennå, og vi vet ikke hvor mange stipendiater vi får heller, sier han og fortsetter:

— Selvsagt hadde vi ønsket oss at de ikke hadde kuttet mer, men slik er det jo. Det er ingen protest fra vår side.

Kunne vært verre

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus forteller også at effektivisering allerede er igang hos dem og at de da er på bølgelengde med regjeringen.

— Men det er klart at jeg kunne tenke meg å heller bruke effektiviseringsgevinsten selv. Så nå må jeg effektivisere enda mer for å kunne dra nytte av det selv, sier han.

Rice forteller at kuttene fører til at det vil være prosjekter som høgskolen ikke vil ha mulighet til å gjennomføre, men samtidig kunne det vært verre:

— Sammenlignet med andre land er ikke disse kuttene så betydelige.

Curt Rice (bildet) forteller at det i budsjettet er satt av midler som skal kompensere for den nye finansieringsmodellen, men at det er vanskelig å si hvilken effekt det vil ha, og hvilken kompensering som vil komme til hvem.

— Generelt må vi forberede oss på noen år med innstramminger. Jeg mener vi klarer å håndtere det, men det er krevende for oss alle å måtte gjøre den jobben.

Universitetet i Bergen godt fornøyd

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB) er fornøyd:

— Under forutsetning av at jeg har forstått hele statsbudsjettet; for UiB er vi godt fornøyd. Vi har fått tilført 10 millioner for å ta over Senter for krisepsykologi og 6 millioner til Centre for climate and energy transformation. Dette har vi ønsket å finansiere fordi det passer godt inn i vår profil.

Videre håper rektoren at UiB vil få en andel av de 500 nye ikt-studieplassene:

— Vi er spesielt interessert i ikt-sikkerhet og har etablert Simula@UiB som går på nettopp dette, trekker han spesielt fram.

— Jeg registerer at noe av dette skal dekkes inn av det økte effektiviseringskuttet. UiB har tatt dette på største alvor, og vi har allerede initiert et organisasjons- og utviklingsprosjekt for å effektivisere arbeidsprosessene hos oss, sier Olsen.

Også på studentenes vegne

Han viser til at prosjektet vil kreve investeringer i nye ikt-systemer som da allerede er planlagt, og at han dermed gjerne skulle vært kuttet foruten.

— Da hadde vi hatt mer til å investere i disse systemene, men vi kommer likevel til å ta ansvar og ta høyde for kuttet.

UiB-Olsen er også veldig fornøyd med at studentene fikk 300 ekstra studentboliger.

— Vi har utfordringer i Bergen med å få satt igang byggingen av de hybelenhetene som vi allerede har fått tildelt. Når nå flere kommer på bordet må vi få fortgang slik at vi også kan dra nytte av denne økningen, sier han og legger til om den nye finansieringsmodellen:

— Jeg er glad for at de nå innfører den nye finansieringsmodellen på en slik måte at den blir spiselig for alle utdanningsinstitusjoner.

NMBU må effektivisere

Mari Sundli Tveit, rektor ved NMBU, tar også effektiviseringskuttet med en rasjonell ro:

— Det betyr at vi må effektivisere og ta det inn fra et eller annet sted, men jeg kan ikke forskuttere hvordan ennå. Det kom ikke som noen stor overraskelse at den øker litt.

— Og hva synes du om innføring av ny finansieringsordning for sektoren?

— Vi er alle enige om at vi støtter den nye finansieringsordningen. Jeg håper at alle står for det nå, rett og slett. Vi er enige om omleggingen og indikatorer som skal være uttrykk for kvalitet, sier hun.

Deler av NTNU er også nye universiteter

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

NTNU-rektor Gunnar Bovim har også allerede forberedt effektivisering:

— Kravene er ikke langt fra det vi allerede har lagt inn i budsjettet vårt. Så den så vi vel komme, sier han til Khrono.

— Men i bevilgningsreduksjonen på 17 millioner kroner ser vi at det ligger inne et spørsmål om å forsinke innføringen av ny finansieringsmodell. Det har ikke jeg forstått begrunnelsen for siden de nye universitetene allerede er kompensert for endringen. Jeg ser ikke logikken, sier han.

Han forteller videre at NTNU i likhet med Universitetet i Bergen, Stavanger og flere andre er interessert i de nye ikt-studieplassene:

— Dette har vi meldt inn tidligere at vi tror er fornuftig. Jeg tror NTNU kan utvikle dem på en bra måte. Vi ser også med interesse på de nye stipendiatene, sier han.

Bovim finner det spesielt at regjeringen vil kompensere de nye universitetene, men ikke høgskolene som nå er fusjonert inn i NTNU og som han mener vil ha det samme finansieringsbehovet:

— Det forventer vi at blir ivaretatt gjennom stipendiater og studieplasser. NTNU kan ikke komme dårlig ut både den ene og andre veien, sier han.

UiT er ikke overadministrert

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Anne Husebekk, sier til Khrono at hun ennå ikke har vurdert alle detaljene i budsjettet. 

— Men det ser ikke så aller verst ut for oss, sier hun og mener at for Universitetet i Tromsø ligger det ikke an til å bli et av de verste budsjettene slik som Ottersen i Oslo får det. 

— For meg ser det ut til at regjeringen fortsatt står for det de har lovet, en videre satsing på høyere utdanning og forskning, sier hun.

Husebekk er også enig med Forskerforbundet i at effektiviseringskravet på 0,8 prosent er en reell svekkelse av basisbevilgningen. 

— Kravet om avbyråkratisering er jo forutsigbart på 0,5 prosent, men nå er det blitt 0,8 prosent og det vil jo fordre at stillinger forsvinner. Det er en smertegrense her. Administrative årsverk er service for utdanning og forskning, og jeg har ikke sett noen undersøkelse som sier at vi skulle være overadministrert, sier Husebekk. 

Vinner litt i Stavanger

Med den oversikten rektor Marit Boyesen (bildet) ved Universitetet i Stavanger (UiS) har over budsjettforliket mener hun det ikke vil få store konsekvenser for UiS. 

Også styreleder Vidar Haanes i Universitets- og høgskolerådet tror at økt effektiviseringskrav kan bli en utfordring for mange. UHR vil nå følge komitéarbeidet og fordelingen på de enkelte postene nøye fram til endelig budsjettvedtaket i Stortinget lørdag 17.desember.