forskningsrådet
Startet underskriftskampanje for eget fagfelt. Nå har de fått gjennomslag
Universitets- og høgskolerådet har opprettet et eget nasjonalt fagorgan for retorikk. — En anerkjennelse av at vi er et eget felt som fortjener oppmerksomhet, sier professor Jens E. Kjeldsen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I vinter startet retorikk-professorene Jens Elmelund Kjeldsen, Johan Tønnesson og Kjell Lars Berge en underskriftskampanje. Tønnesson og Berge hadde sammen søkt om penger fra Forskningsrådet, men prosjektet deres ble avslått av et panel europeiske medieforskere ingen av dem hadde hørt om.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Retorikk har nemlig ikke vært definert som et eget fagområde - før nå. I mai vedtok UHR-Humaniora opprettelsen av et nytt nasjonalt fagorgan for retorikk.
Det betyr at de tre professorenes første delmål er nådd: Å få til et fagorgan under Universitets- og høgskolerådet. Frem til nå har retorikere og tekstforskere blitt plassert sammen med lingvister, litteraturvitere eller medievitere.
Vil samle seg
— Retorikk er nå definert som «menneskelig kommunikasjon gjennom ytring i tekster». Jeg er optimistisk, og håper vi kan levere gode argument slik at vi også kan bli et reelt fagområde hos Forskningsrådet, sier Tønnesson, som er professor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Det nye fagorganet skal ledes av Kjeldsen, som er professor ved Universitetet i Bergen.
— En anerkjennelse av at vi også er et felt som fortjener oppmerksomhet, sier Kjeldsen, og fortsetter:
— Retorikk i Norge er et øyrike, spredt i skjærgården. Jeg håper vi nå kan samle oss internt og påvirke eksternt, sier han.
Tønnesson sa til Khrono like etter denne runden med tildelinger fra Forskningsrådet, at den tilbakemeldingen han fikk nå, var bedre enn den han fikk forrige gang. Kjeldsen sier at han ikke har studert sin egen tilbakemelding nøye.
— Vi har ikke bare samlet oss for å nå frem i Forskningsrådet. Men å være et eget fagområde er en veldig viktig sak for oss. Vi har opplevd, og opplever, at de som vurderer oss er inkompetente. Ikke på eget fagfelt, der er de utvilsomt flinke, men de er ikke retorikere, sier han.
— Tellekantsystemet er ikke tilpasset oss humanister eller jurister som forsker på lokalt forankrede kulturer og institusjoner der fagfellene må ha et minstemål av innsikt i den ytringskulturen det forskes på, og det forskningen forsøker å avdekke. Vi kan selvsagt ikke akseptere at vi ikke blir vurdert av forskere som ikke er fagfellekompetente, sa UiO-professor Berge til Khrono i vinter.
Ingen nivå 2-tidsskrift
I tillegg til å ha fått et eget nasjonalt fagorgan, ønsker Kjeldsen at det vurderes om retorikk skal inn som eget fagfelt på nivå 2 i publiseringsindikatoren.
Nasjonalt publiseringsutvalg for humaniora (NPU-Humaniora) behandlet spørsmålet i sitt juni-møte. Konklusjonen ble at NPU-Humaniora ønsker å starte arbeidet med å gå gjennom små fag med egne lister under humaniora, og ønsker å kartlegge muligheten for å redusere tallet på lister.
— Samtidig ønsker NPU-Humaniora å gå i dialog med det nye fagorganet i retorikk om håndtering av nominering til nivå 2, heter det.
— Utrolig viktig at vi får dette på plass, sier Kjeldsen.
Han sier at det i dag verken finnes tidsskrift om samtidsretorikk eller argumentasjon på nivå 2, altså det høgeste nivået.
— Tellekantsystemet skulle vurdere institusjoner, ikke enkeltforskere. Vi vet alle at det ikke er slik det fungerer. Til og med i ansettelsesprosesser blir det sett på publiseringer på nivå 2. Hva skal en retoriker gjøre da? Jeg må gå til et medievitenskaps-tidsskrift, sier Kjeldsen.
Les flere saker om Forskningsrådet og finansiering her
