Stadig færre klarer å fylle studie­plassene sine

16 av de 25 utdanningsinstitusjonene som tilbyr opptak gjennom Samordna opptak, har færre nye studenter enn de har studieplasser. I motsatt ende er det 9 av institusjonene som har like mange eller flere studenter enn de har planlagte plasser til.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Dronning Maud Minnes Høgskole og samisk høgskole har færrest oppmøtte studenter i forhold til studieplasser. Blant universitetene er det UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet som sliter mest med at færre studenter møter opp. 

Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Østfold ligger i motsatt ende av lista med henholdsvis 1,06 og 1,12 studenter per plass.

Tallene kommer fram i Samordna opptaks foreløpige sluttstatistikk for årets opptak til universiteter og høgskoler.

Samordna opptak har i malt 1333 registrerte studietilbud gjennom sitt opptak. 749 av disse har under 1 student per plass. Det vil si at litt over halvparten studietilbudene ikke klarer å fylle sine planlagte studieplasser fullt opp.

Se oversikt over oppmøte ved de enkelte utdanningsinstitusjonene nederst i saken.

samordna opptak

Her er årets opptaks­trender landet rundt

— Kraftig nedgang

UiT Norges arktiske universitet er det universitetet som har færrest oppmøtte studenter i forhold til studieplasser (se nederste tabell). 

Om lag 1000 færre studenter er registrert som møtt i 2023 sammenliknet med 2022. Vel 1800 plasser ble ikke fylt opp fordi søkerne lot være å møte opp. 

Møtt-tallene var tema på styremøtet til UiT Norges arktiske universitet sist uke. I sakspapirene heter det at årets tall for nye møtte studenter viser en «kraftig nedgang.»

— Nedgangen i møtt-tallene har et sammensatt årsaksbilde. Dels handler det om demografiske endringer, som vi vet treffer tidligere i Nord-Norge enn ellers i landet, kombinert med svært lav arbeidsledighet, skriver prorektor for utdanning Kathrine Tveiterås i en tekstmelding til Khrono.

85 prosent av UiTs studietilbud i Samordna opptak fyller ikke opp studieplassene. Det er også fortsatt negativ utvikling på sentrale utdanningstilbud som sykepleier-, grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanning.

Innføring av studieavgift har også ført til at færre møtte, og møtt-tallene for internasjonale studenter fra land utenfor EU og EØS gikk ned med 81 prosent sammenliknet med året før. 

— Vi merker også effekten av den store nasjonale nedgangen i søkning til lærer- og sykepleierutdanningene, som er stor hos oss, sier Tveiterås.

Hun sier at UiT framover må innrette seg mot en mer sammensatt studentmasse. For eksempel er studietilbøyeligheten hos de som er 30 år og eldre økende. Universitetet jobber blant annet også med å gjøre porteføljen mer fleksibel. 

Rektor Dag Rune Olsen fikk av styret fullmakt til å endre på opptaksrammene, og om nødvendig trekke studieprogram, for opptak til studieåret 2024/25. 

møtt-tall i profesjonsutdanningene

1 av 3 studieplasser står tomme: — Det er allerede vanskelig å få tak i utdanna personale

Gir dårligere økonomi

Tallene viser at det til sammen møtte 58.744 nye studenter til 63.115 studieplasser, det er 0,93 studenter per plass totalt sett. I 2022 var tallet 0,95 oppmøtte studenter per plass, mens det i årene før 2019—2021 var flere oppmøtte studenter enn det var planlagte studieplasser.

Antall oppmøtte studenter får konsekvenser på sikt for økonomien til universiteter og høgskoler. Den fallende tendensen er til bekymring for flere, og er diskutert på en rekke styremøter nå i høst.

Fra 2025 legges finansieringssystemet om, og mange blir enda mer sårbare med tanke på oppmøte av studenter og hva de leverer av studiepoeng. 

sykepleierutdanning

815 ledige plasser for studenter i sykepleie

— Kan slå dramatisk ut

Rektor Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet skrev nylig i et innlegg i Khrono der han uttrykte bekymring for hvordan det nye finansieringssystemet vil slå ut økonomisk i en situasjon med sviktende søkertall og studentrekruttering. 

Høgkulen i vest planla 3902 studieplasser, mens 3415 søkere faktisk møtte opp til studiene, altså nesten 500 færre enn planlagt.

Yttri er bekymret for at utdanningssystemet med det nye finansieringssystemet vil  få kraftig redusert sine inntekter.

«Dette kan slå dramatisk ut. Det djupe innhogget det kan gi i økonomien i tider med rekrutteringsvanskar til utdanninger som sjukepleie og lærerutdanning, er truleg ikkje tilsikta. Det er i alle høve ikkje føremålstenleg. I tider der arbeidslivet treng at utdanninger innan helse, lærerutdanning og teknologi omstiller og styrkar seg, må finansieringsmodellen gi rom for endring, ikkje gi økonomiske tildriv til fjerning», advarte han. 

Flere studenter enn plasser

Khrono har tidligere omtalt og dokumentert hvordan oppmøtet til utdanningene for grunnskolelærer, barnehagelærer og sykepleier er sterkt synkende, og at man på lærer og barnehagelærer på langt nær klarer å dekke opp plassene.

Tallene fra samordna opptak, som ikke har med seg tall fra lokalt opptak, viser at det møtte 1907 studenter til 3220 studieplasser for grunnskolelærer 1—7 og 5-10, altså 0,59 studenter per plass.

For barnehagelærer er tallet 1775 oppmøtte studenter til 2818 studieplasser, mens Samordna opptakstall for sykepleie viser 4643 studenter oppmøtte til 5354 studieplasser, eller 0,87 studenter per plass.

samordna opptak

Læreropptaket: — Svært alvorlige tall

NMBU fra 200 til 1000 plasser

NMBU rager i toppen med 1,43 studenter per plass. Dette skyldes at det i statistikken til Samordna opptak står registrert at det møtte opp 886 studenter til 200 studieplasser i deltidsstudiet Bærekraftig økonomi og ledelse. Statistikken er ikke helt oppdatert fordi antallet studieplasser deretter ble utvidet til 1000. 

— Det er veldig gledelig at studiet er såpass populært og at mange søkere har sett behov for å tilegne seg kunnskap om bærekraftig økonomisk ledelse, sier dekan Casper Claudi Rasmusen ved Handelshøyskolen på NMBU.

Studiet er et årsstudium på deltid som strekker seg over fire år. Årsenheten er utviklet og er gjennomført første gang med støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

— Studiet er en respons på politiske signaler om at vi i tillegg til våre gradsprogrammer må utvikle relevante deltidsstudium for et arbeidsliv i endring. Jeg håper vi kan fortsette suksessen og at interessen blir like stor neste år, sier Rasmussen.