Spionpensjonister forteller om Treholtsaken

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg husker fremdeles den dagen da det som senere ble kalt Treholt-saken sprakk i norske medier. For slik ble denne saken for mange av oss, en begivenhet som engasjerte så sterkt at vi fremdeles kan huske slike detaljer. Den fremadstormende og tilsynelatende joviale byråsjefen i UD, som i løpet av ett sekund falt fra maktens tinder til en brisk i en fengselscelle på Politihuset. Det skjedde midt på dagen 20. januar 1984 på Oslo lufthavn Fornebu, da han ble arrestert på vei ut til flyet for å møte den russiske agenten Gennadij Titov i Wien.

Fakta

Rikets sikkerhet

Serie i seks episoder

Regi: Ingrid Wevang og Ingrid Boon Ulfsby

Produsert av Monster/NRK

Premiere: 30. januar

Vi andre fikk vite det da vi sjekket Dagsrevyen neste kveld - lørdag 21. januar. Den lett rislende følelsen av historisk begivenhet står tydelig for meg den dag i dag. Det var middag og vin på gang. Jeg skulle innom nyhetene og sjekke om det det hadde skjedd noe. Det hadde det.

Nå er NRK/Monster-serien Rikets sikkerhet her. Den består av seks timelange episoder, der de to første sendes søndag kveld. For meg - som menigmann i sikkerhetspolitiske spørsmål, men som filmmann - må en slik serie kvalifisere på noen særlige punkter. Den må være interessant. Den må være spennende, gjerne gjennom å bringe noe innside-stoff fra en del av saken som ikke er så kjent fra før. I tillegg til å bringe noe nytt, må den også minne oss om de kjente delen av historien. Og den måtte være godt konstruert som dokumentar. Det siste handler både om etterrettelighet og dramaturgi.

På disse punktene innfrir Rikets sikkerhet stort sett. Her kommer mange relevante stemmer til orde. Vi får se bilder fra tiden da begivenhetene utspilte seg - både før, under (rekonstruksjon) og etter den skjebnesvangre konfrontasjonen på Fornebu. Vi får også lydopptak fra rettssaken. Aller viktigst i store deler av dokumentaren er at den fortelles fram gjennom intervjuer med etterforskerne i POT (PST), FBI-agenter som jobbet med saken da Treholt var stasjonert i New York, en av de russiske agentene fra denne perioden - og med Treholt selv.

Dette er en type dokumentar som bare kan lages mange år etter hendelsene den beskriver. Først da vil folk snakke. Og det gjør de her. Vi møter spionpensjonister som nå både kan og vil snakke.

Den første episoden fokuserer nesten utelukkende på hendelsene i New York tidlig på åttitallet der FBI-agenter setter i verk overvåkning av Treholt. Vi lærer litt om metodene - som var sjarmerende «vanlige» og ikke så teknologisk avanserte som Hollywood vil ha oss til å tro. Agentene kom langt tettere på ham enn de hadde noen grunn til å håpe på. Her ligger det materiale til en spillefilm. Spennende.

I de påfølgende episodene rulles saken ut, relativt bredt. Etterforskningen, rettsaken og datidens politiske klima er de viktigste temaene.

Serien forsøker ikke å gi noe endelig svar på skyldspørsmålet og godt er det. Men vi får innsikt i flere ulike fortellinger som belyser både dette og andre spørsmål. Etterforskere og påtalemakt bidrar. Det samme gjør Treholt og et par av hans venner. Kaj Skagen oppsummerer det han mener er de tre versjonene vi kan velge mellom: At Treholt er en spion, at han var grenseoverskridende i sine handlinger, eller at han var en fredsaktivist. Selv bruker Treholt ordet eventyrlysten om seg selv, og holder fremdeles på at han ikke er spion.

Det er mange sider av Treholtsaken vi ikke blir presentert for i denne dokumentaren. Det er for så vidt et godt valg. Den kunne risikert å bli for omfattende. Men skulle jeg ønsket meg ett tema til, måtte det vært pressens dekning og hvordan det norske folk ble opplyst om saken fra myndigheter og presse mens den pågikk. I og med at rettssaken for en stor del gikk bak lukkede dører, ble den offentlige fortellingen om den preget av hemmelighold og gjetninger.

Et rimelig spørsmål å stille ville kunne vært; ville en slik sak bli opplyst annerledes til befolkningen i dag? Og ville pressen presentert den annerledes? Jeg minner om at selv ved avslaget om gjenopptakelse av straffesaken for ti år siden, ble pressens krav om åpne dører avslått. Når vi nå ser at noe av sløret blir lettet på i denne nye dokumentaren, slår det meg at vi kunne fått mer på punktet om opplysning av saken - for befolkningen.

Noe av det mest interessante i serien presenteres av den danske forskeren Thomas Wegener Friis - leder av Center for Cold War Studies ved Syddansk universitet. Han har dannet en forskergruppe for å se på Treholtsaken. Den består av forskere fra ulike land i randsonen til det tidligere Sovjetunionen. Han forteller at vi ikke vil få grundig nok kjennskap til sakens faktiske hendelser før vi får bedre arkiv-tilgang. De russiske arkivene er ikke åpne, men - sier han - arkivene i flere øst-europeiske land som var del av det tidligere Sovjetunionen kan komme til å gi oss verdifulle innsyn i saken.

Dette er et godt plassert innslag fordi det viser hva som skjer når en ny gruppe vitensprodusenter er i ferd med å ta over den nasjonalt traumatiske saken. Avstanden i tid er selvfølgelig et viktig moment i så måte. Journalistene og kommentatorene som var til stede da det skjedde har gjort sitt arbeid. De datidige politikerne likeså, ved at de har hjulpet oss til å forstå hendelsene og deres konsekvenser i datidens nåtid. Nå har vi kommet dit at forskernes rolle vil bli mer sentral, enten det dreier seg om historikere eller aktører fra andre fag.

Regissørene Ingrid Wevang og Ingrid Boon Ulfsby er svært bevisste på å gi oss fortellingen om Treholt i en dramaturgi som holder oss i spenning. Dette mestrer de godt.

Serien gir et solid inntrykk, ved at den behandler både kriminalsaken, den politiske siden av den og ved at den retter søkelyset mot personen Arne Treholt. Det er likevel den politiske tematiseringen som veier tyngst i serien. Den styrkes av at saken plasseres i den politiske situasjonen Arne Treholt opererte i. Det viktigste stikkordet er den kalde krigen. Men også forhandlingene mellom Norge og Sovjetunionen om fiskerigrense og delelinje utgjorde en del av dette bildet.

NRK har foreløpig kun frigitt fem av de seks episodene for pressen. Derfor er denne anmeldelsen basert kun på disse fem første episodene. Mot slutten av episode fem skapes en tydelig forventning om presentasjon av nytt materiale i episode seks. Dersom denne forventningen innfris, vil det kunne bidra til at serien får langt større gjennomslagskraft enn det de fem første episodene gir.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!