«Når vi ser på hvordan både akademia og næringslivet er bygd opp, ser vi at det er laget av menn, for menn.»

I nesten 40 år har den verdenskjente sosiologen og kjønnsforskeren Michael Kimmel snakket om hva slags fordeler både menn og kvinner har i et likestilt samfunn.

Nylig var han på Universitetet i Oslo for å snakke om utfordringer ved likestilling i akademia. 

— Noe av det viktigste vi kan gjøre er å engasjere menn i likestillingsdebatten, og vise dem at de stereotypene som holder kvinner tilbake også holder dem tilbake, sier Kimmel.

Vil ha flere kvinne-professorer

Til tross for tilnærmet kjønnsbalanse på bachelor- og master-nivå har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitet i Oslo (UiO) under 20 prosent kvinnelige professorer.

— Det er et problem for fagenes utvikling at de domineres av menn, sier Svein Stølen (bildet under), prodekan og likestillingansvarlig på dette fakultetet. 

Stølen forteller at fakultetet også har startet et likestillingsprosjekt som de kaller FRONT (Female researchers on track), hvor de arbeider med å endre kulturen rundt kjønn på fakultetet, såvel som å kunne tilby utvikling av karriereplaner og seminar for erfaringsdeling til utvalgte kvinner i postdoktorstillinger, midlertidige forskerstillinger og førsteamanuenser.

Fakultetet bruker også midler på å forske på kjønnsfordelingen og ønsker blant annet å kartlegge hva som gjør at kvinner forsvinner før professornivå.

— Det er noe som skjer som gjør at vi ikke rekrutterer kvinner i professorstillinger, men menn. Hele grunnlaget for prosjektet har å gjøre med denne ubalansen, som er ikke rimelig eller i tråd med samfunnets utvikling, sier Stølen, og legger til:

— Likestilling er viktig i hele samfunnet, men så utmerker akademia seg i Norden med å være dårligere på det enn akademia i andre europeiske land. Man skulle kanskje tro vi var et foregangsland, men så ligger vi heller litt etter.

Og sosiologen og kjønnsforskeren Michael Kimmel har vært og er en tydelig inspirator for fakultetet.

Les mer om prosjektet: Vil ha flere kvinne-professorer

Hvite menn seiret i verdenshistorien

Det er en fredag tidlig i oktober på Universitet i Oslo, og Khrono er til stede under Kimmels foredrag for studenter og ansatte.

— Når vi ser på hvordan både akademia og næringslivet er bygd opp, ser vi at det er laget av menn, for menn. Det var ikke slik at menn satte seg ned og tenkte «hvordan skal vi holde kvinner utenfor systemet», men det var bare menn som satt rundt bordet og diskuterte, og det var bare menn de tilpasset reglene til, sier Kimmel.

Han påpeker at kvinner først har synliggjort problemer rundt kjønn og diskriminering i moderne tid, men de fleste menn ser fremdeles ikke problemet.

— Hvite europeiske og amerikanske menn har vært vinnere av det største handlingsprogrammet gjennom hele verdenshistorien. Det heter «hele verdenshistorien», trekker han fram i foredraget sitt.

Les også: Hvorfor «bobler» det av kvinner i kjernefysikken?

Kimmel forteller at han først ble bevisst kjønnsdebatten da han selv studerte, og han ble klar over at det er forskjell på hvordan menn og kvinner oppfatter seg selv i samfunnet.

— Jeg hadde aldri tenkt på meg selv som en mann når jeg så meg i speilet, jeg tenkte bare på meg selv som et menneske. Men for mine kvinnelige medstudenter var det faktum at de var kvinner noe de stadig tenkte over. Det var da jeg skjønte at privilegier er usynlig for de som har dem.

Og Kimmel har fortsatt å støte på de samme holdningene gjennom en lang karriere.

— I dag underviser jeg i kjønnsforskning ved Stony Brook University, og det hender jeg gjesteforeleser for en kvinnelig kollega. En gang jeg kom og skulle snakke for hennes studenter hørte jeg noen sukke i salen at «endelig kommer det en objektiv mening». Og det er litt av problemet. I kjønnsdebatten er kvinner partisk og menn objektive, men når menn ikke tenker på kjønn som et problem, hvordan kan det bli en rettferdig debatt?

Premature congratulation syndrome 

Under foredraget påpeker Kimmel at den eneste måten å likestille arbeidsplassen på, er å synliggjøre betydningen av kjønn også for menn.

— Så lenge bare ett kjønn faktisk har kjønn på arbeidsplassen blir det aldri likestilling. Men vi kan ikke skylde på noen her, disse forestillingene sitter så dypt i oss at vi ikke tenker bevisst på hvordan vi forholder oss til kjønn engang, sier han.

Han fortalte allikevel at mennene han har snakket med likestilling om tenderer til å respondere likt.

— Det er naturligvis bare én riktig måte å svare i spørsmål om likestilling på, og det er at «selvfølgelig er likestilling kjempebra, og vi lever i 2016 og det er jammen på tide,» men i praksis er ikke så mange menn med på dette. For noen blir likestilling en slags «Be nice to the ladies-week» hvor man tenker at «jeg får være hyggelig akkurat nå, og fortsette med vanlige manns-uker resten av året.

Kimmel sier også at for mange menn virker løsningen på problemet å invitere kvinner inn i mannssirkelen deres, så lenge hun oppfører seg akkurat som dem.

— Det er også en del menn som, når de får høre begrepet likestilling, straks begynner å mansplaine kvinnens egen undertrykkelse tilbake til henne, som om de prøver å si «takk for at du gjorde oss bevisst på dette problemet, vi tar det herfra, vi.» Jeg liker å kalle dette premature congratulation syndrome, understreker han.

A black woman stole my job

Men gjennom karrieren sin har Kimmel også møtt på de som er imot likestilling, og de sitter ofte igjen med et inntrykk at hvis kvinner får flere rettigheter kommer menn til å miste rettigheter.

— En gang var jeg på Oprah, under et program som het En svart kvinne stjal jobben min. Der satt det fire hvite menn og meg selv og skulle snakke om omvendt diskriminering på arbeidsmarkedet. Disse fire mennene var av den overbevisning at de var blitt utsatt for nettopp denne typen diskriminering, og tittelen på programmet var også tatt fra en av disse mennenes historier. Da de var ferdig med å snakke snudde Oprah seg til meg og spurte hva jeg tenkte om saken.

Kimmel fortalte han responderte ved å si at han stusset over programmets tittel, og at det var særlig ett ord i tittelen han lurte på.

— Jeg svarte at jeg lurte på hvorfor han brukte ordet «min». Hvor hadde han fått det fra at det var hans jobb. Hvorfor var ikke tittelen En svart kvinne fikk jobben, eller En svart fikk en jobb? 

Videre sier kjønnsforskeren at hvis man ikke konfronterer menns forestillinger om berettigelse og eierskap kommer man aldri til å forstå hvorfor noen stiller seg imot likestilling.

— Når du ikke konstant tenker på ditt eget kjønn på arbeidsplassen er det lett å tenke at kjønn ikke spiller noen rolle i hvem som gjør hva og hvem som går hvilke jobber. Så med en gang forholdene begynner å vippe litt til kvinnenes fordel tenker man automatisk at det ikke lenger er rettferdige spilleregler, og at man er et offer for omvendt diskriminering.

Howard og Heidi

Gjennom foredraget refererer Kimmel også til den såkalte Heidi vs. Howard-studien, hvor flere HR-avdelinger ved flere bedrifter i Silicon Valley ble gitt to identiske CV-er, bare at den ene hadde Heidi og den andre hadde Howard på toppen. Bedriftene ble bedt om å rangere de to kandidatene, og gjennomgående ble Howard sett på som mer ambisiøs og likandes, mens Heidi ble vurdert som mer maktsyk og egoistisk.

— At vi tenker slik skjer helt ubevisst, men med en gang vi er klar over at vi tenker slikt om kjønn er vi ansvarlig for å gjøre noe med det, påpeker Kimmel.

Les også: Minimal økning av kvinnelige professorer i akademia

Han legger til at menn oftere blir lovprist for sin innsats på arbeidsplassen, mens kvinner blir rost for sin samarbeidsvilje.

— Om vi ser oppover i bedrifter, såvel som i forskningsmiljø og ledelsen i akademia, ser vi at det blir færre og færre kvinner i de øverste stillingene. Vi er nødt til å stille oss spørsmålet om hvorfor det er sånn. Er det slik at det ikke er nok kvalifiserte kvinner? Da kan tilfellet være at du ikke leter godt nok. Eller muligens det finnes kvalifiserte kvinner, men de slutter igjen kort tid etter at de begynte. Da kan det hende arbeidsplassen ikke tar hensyn til begge kjønn.

Kjønnsforskeren presenterer flere fordeler ved å ha en mangfoldig arbeidsplass, også når det kommer til kjønn, på alle nivåer i bedriften, og han understreker blant annet at nyoppstartede bedrifter klarer seg bedre hvis de har en jevn kjønnsfordeling.

— Det viser seg at smarte hoder ikke tenker likt, og at hvis man har en mangfoldig ledergruppe vil man brainstorme bedre, og bli mer innovativ.

Kimmel sier at en måte å inkludere begge kjønn i arbeidsplassen er å ha mer åpne og inkluderende møter.

— Tiden da man hadde styremøtene på golfklubben på en lørdag er over, sier han alvorlig.

Nordmenn på god vei

Kjønnsforskeren trekker fram at Norge har kommet en lang vei i kampen for likestilling, men at det er viktig at man gjenkjenner de utfordringene som er igjen.

— Jeg tror mange norske menn allerede lever liv som tilsier at de er for likestilling. De er gode fedre og ektemenn, og de vet hvordan det er å se kvinner i deres liv lykkes, og de liker det, sier han.

Les også: Alle ledere i akademia bør ha kompetanse på likestilling

Kimmel sier han ikke tror problemet er at folk ikke lever opp til likestilling i hjemmet, men at man ikke er høylytte nok i det offentlige rom om at likestilling er viktig.

— Nordmenn lider nok litt av premature congratulation syndrome. Det er så enkelt å se på Norge og si at «så fantastisk land dette er. Bare Island er mer likestilt enn oss,» og så glemmer man at man fremdeles har en vei igjen å gå.

Optimistisk for fremtiden

— Det er viktig å fortelle menn at stereotypene som holder kvinner tilbake også holder dem selv tilbake, fortsetter Kimmel mot slutten av foredraget.

Han påpeker at flere menn i dag sier de ønsker å være gode familiefedre og ektemenn, men at samfunnet har pålagt dem en kjønnsrolle hvor de først og fremst skal fokusere på en karriere.

Dog ser Kimmel lyst på framtiden:

— De beste vennene vi har når det kommer til likestilling i dag er unge mennesker. De som er ferdig utdannet og på vei inn i arbeidsmarkedet i dag er mer like hverandre enn noensinne før, og de ønsker likere ting både for seg selv og andre. Om vi noen gang var Mars og Venus er vi det ikke nå lenger, avslutter han foredraget sitt med.