Alle ledere i akademia bør ha kompetanse på likestilling

Trondheim (Khrono): Tema for konferansen i Trondheim mandag der NTNU og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen arrangerer er  «Strukturreformen i universitets - og høgskolesektoren: Lovende for likestilling?». 

Må endre kultur

Og den svenske professoren i kjønn, organisasjon og ledelse, Anna Wahl, var klar i sin tale:

— Det hjelper ikke å endre struktur, man må endre kultur, sa hun til den sterkt kvinnedominerte forsamlingen. 

Og hun fortsatte: 

— I det minste bør det være være et klart krav til alle ledere i akademia at de skal kunne og vite noen ting om likestilling. Det bør stå i utlysningsteksten, sa Wahl og fikk applaus fra salen. 

Rektor Gunnar Bovim står midt i en stor rekrutteringsprosess, der han skal finne nye ledere til toppledelsen ved NTNU, prorektorer og viserektorer. Det skal rekrutteres nye dekaner ved landets største universitet, samt også ny ledelse inn på instituttnivå. Tilsammen skal over 6o lederstillinger lyses ut og han har allerede sagt i tidligere intervjuer at han i første rekke ser etter kvinner og utlendinger. 

Les også: Bovim på damejakt 

Likestillingskompetente menn

Bovim sa i sin innledning at det var krevende å finne den «vakre buketten» og sette sammen en balansert ledergruppe.

— Mange menn har allerede meldt seg som kandidater. Få, om noen kvinner, har meldt seg, de må letes fram og slepes inn i ledelse, sa han. 

Bovim sier til Khrono etter å ha hørt Anna Wahls innledning at krav til likestillingskunnskap hos menn i lederstillinger er noe å tenke på: 

— Så du vil vurdere å stille krav i utlysningstekstene om at både kunnskap og kompetanse i likestilling må til for å være leder ved NTNU? 

— Det er absolutt noe å tenke på, så dette vil jeg vurdere, selv om jeg ikke rent praktisk vet hvordan det kan gjennomføres nå. Vi trenger helt klart likestillingskompetente menn i ledelsen også, for det ser ut til det er et stykke fram før vi har jevn fordeling av kjønn der, sier Bovim. 

Må ha mindre «male bonding»

Og professor Wahl var opptatt at den sterkt mannsdominerte kulturen i akademia måtte endres. Hun viste til de uformelle nettverkene og til omfattende «male bonding» i akademia

— En ting er at man som Bovim sier må «slepe» kvinner til lederskap. Men en vel så stor utfordring er hvordan blir man kvitt de 30 mennene som allerede har meldt seg som kandidater og som tror de har alt, sa Wahl, og fortsatte:

— Det er mye tøffere å si nei til menn, enn å hjelpe fram kvinner, sa Wahl. Hun mente ikke at kulturen i akademia er spesielt diskriminerende eller kvinnefiendtlig, 

— Det er ikke en kultur som er sterkt kvinnefiendtlig som er problemet, men det handler mer om ikke-hendelser. Mer enn åpen diskriminering handler det om at man som kvinne ikke bli invitert inn i de uformelle mannlig nettverkene, at du ikke bli bedt om å søke stillinger, at du rent «objektivt» som kvinne blir vurdert annerledes enn dine mannlige kolleger, sa Wahl.

— Kvinner har forhåpninger om karriere, mens menn har forventninger om karriere og dette påvirker handlingskraften, sa Wahl.

Hun mente også at arbeidet med likestilling i akademia måtte være meritterende. 

— Arbeid for likestilling må være meritterende og finne et måte på hvordan verdsette dette, sa professor Wahl.

30 kvinner til NTNU? 

Leder i KifInfo og rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, spurte statssekretær Bjørn Haugestad om hvorfor det ikke kan være sånn at både departementet og NTNU selv, for eksempe,l kan si at 30 av de 60 stillingene som nå skal besettes ved NTNU skal være kvinner? 

— Kvalifikasjonsprinsippet må gjelde, sa Haugstad, men la til: 

— Bovim kan sette en slik målsetning, men arbeidet må gjøres når man jobber med å få inn søknadene. Man er litt stuck når man sitter der med en søkerliste som ikke har jevn kjønnsbalanse, sa Haugstad.