Debatt ● svenn-erik mamelund

Sommerjobb som forsker: vinn-vinn for studenter og arbeidsgivere

Relevant sommerjobb som forsker stjeler ikke tid fra studier og kan bidra positivt til læring, nettverk og til suksess i utdanning og det akademiske arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere i akademia tjener også på å ha studenter som forskere i sommerjobb. Det er med andre ord en vinn-vinn-situasjon.

Svenn-Erik Mamelund slår et slag for at universiteter og høgskoler bør ta inn studenter til sommerjobber som forskere.
Svenn-Erik Mamelund
Professor og forsker1 Svenn-Erik Mamelund
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studentorganisasjonene mener at studiestøtten er for lav og at heltidsstudenter bør prioritere studiene mens regjeringen mener at det er en fordel for studentene å jobbe ved siden av. Dette er en stadig tilbakevendende debatt med nyhetsoppslag på Dagsrevyen seinest fredag 19 juli.

Studiestøtten er ikke nok til å leve av alene. Analyser fra Lånekassen fra 2023 for 2019 viser (derfor) at ni av ti heltidsstudenter som mottar studiestøtte jobbet ved siden av studiene og at de som jobbet, i gjennomsnitt jobbet 9 timer i uka. Dette skal være et timeantall per uke som ifølge forskningen og politikerne ikke går ut over studiene.

De samme analysene til Lånekassen har også sett på ulike kjennetegn ved studentene, som tidligere arbeidserfaring, kjønn, sosial bakgrunn, studiested og fag.

Analysene sier imidlertid ikke noe om hvilke bransjer og yrker heltidsstudentene jobbet i. Hvor mange studenter som samtidig jobber som forskningsassistent eller undervisningsassistent gjennom de ordinære semestrene eller som forskere i sommerjobber vet vi derfor heller ikke. Vi vet heller ikke hvor mange i instituttsektoren og universitet og høgskolesektoren (UH) som lyser ut sommerjobber som forsker for studenter. 

Et raskt og uvitenskapelig Google søk viser imidlertid at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Energiteknikk (IFE) og SINTEF har egne sommerjobbprogrammer for studenter.

I det samme Google-søket fant jeg ikke tilsvarende programmer i den samfunnsvitenskapelige delen av instituttsektoren. Det samme gjelder for UH sektoren ellers, men her er det tradisjon for å benytte forskningsassistenter eller undervisningsassistenter året rundt og også tilby ulike kurs til studenter og ansatte som del av sommerskoler.

Offentlig debatt og forskning har i tillegg til å diskutere hvor mye man kan jobbe uten at det bør gå ut over studiene, sett spesifikt på fordelene og ulempene ved å jobbe, slik som å oppnå gode karakterer, fullføre studier og øke senere muligheter på arbeidsmarkedet.

For å kaste lys over disse problemstillingene har Lånekassen i forbindelse med studien referert til over, også gjort en litteraturstudie. Gjennomgangen viser at jobb under utdanning teoretisk kan påvirke utdanning og arbeid senere i livet positivt og negativt. 

På den positive siden kan studenten tilegne seg nye ferdigheter (humankapitalteori), øke kontakter (nettverksteori) og vise høy arbeidskapasitet (signalteori). 

På den negative siden, kan tid brukt på jobb bety mindre tid brukt på studier, som kan svekke utdanning og arbeidsmarkedsutfall (tidsallokeringsteori).

Empirisk viser gjennomgangen til Lånekassen at det å jobbe under utdanning kan påvirke utdanningsutfall negativt, men samtidig at det kan være positivt for studentenes arbeidsliv etter endt utdanning, særlig om jobben er studierelevant. En utfordring er at forskningen i liten grad har benyttet data fra Norge og norsk utdannings- og arbeidsmarkedskontekst (noe som også påpekes av Lånekassen).

Jeg vet ikke, men trolig ble mine karakterer bedre av at jeg hadde hatt sommerjobber i akademia.

Svenn-Erik Mamelund

Andelen av studentene i undersøkelsen til Lånekassen som jobbet, var 70 % i sommermånedene og 50 prosent ellers i året, og det var på sommeren studentene jobbet flest timer.

Dette er gode nyheter. Det fine med sommerjobb er at den ikke fortrenger tid som ellers skulle blitt brukt på studier (blir ikke et tidsallokeringsproblem).

Dersom man i tillegg finner studie- og arbeidsmarkedsrelevant sommerjobb skulle de positive effektene av å jobbe som student dominere.

Jeg har selv hatt sommerjobber i 4 år på rad på fra 1994-1997 i Statistisk sentralbyrå (SSB) for å studere historisk utvikling i dødelighet, fruktbarhet, skilsmisser og treffsikkerhet av befolkningsframskrivinger. I tillegg hadde jeg sommerjobb på Folkehelseinstituttet i 1999 for å være med på å skrive Norges første beredskapsplan for pandemisk influensa.

Fordelene med sommerjobbene var at jeg fikk prøve metoder og teorier i praksis. Jeg lærte å tenke og skrive akademisk, og lærte også nye data og metoder å kjenne. Jeg fikk «taus kunnskap», kunnskap som ikke står i lærebøkene og som du kun lærer i samarbeid med andre erfarne forskere i arbeidslivet.

Nettverket mitt ble også betydelig utvidet, og alle rapportene jeg var med å skrive ble publisert og vi skrev også populærvitenskapelige artikler basert på disse. Jeg fikk også for første gang erfaring med å bli intervjuet på TV (TV2 Nyhetene) om forskningsresultatene (jeg spurte ikke om lov og ba heller om tilgivelse da ledelsen i SSB oppdaget at en sommervikar og ikke seniorforskeren i prosjektet tok intervjuet).

Jeg vet ikke, men trolig ble mine karakterer bedre av at jeg hadde hatt sommerjobber i akademia. At jeg fullførte studiene kan også henge sammen med dette. Som person med bakgrunn fra arbeiderklassen var sommerjobbene for 30 år siden med på å hjelpe meg med å ta igjen noe av forspranget dem som hadde foreldre med høyere utdanning hadde. 

Sommerjobbene åpnet også opp for ideer til mine egne master- og doktorgradsprosjekter om Spanskesyken, og var dermed min inngang til senere fast jobb i akademia.

I debatten om studentene bør prioritere studier eller jobbe ved siden av, glemmes ofte hva arbeidsgiverne tjener på å ha sommerstudenter. Fordelene er mange.

Institusjonene får gjort arbeid som ellers ikke ville ha blitt gjort, det fører trolig til mer publiseringer, utadrettet populærvitenskap, og ansatte får trening i veiledning og forskningsledelse. 

Institusjonene får perspektiver fra yngre forskere, som ofte kan se ting på nye måter. Det kan bidra til dynamikk og godt arbeidsmiljø mellom yngre og etablerte forskere.

Gjennom sommerjobbene får arbeidsgiverne også bedre oversikt over fremtidige kandidater til stillinger som forskningsassistenter og forskere, og kandidater til masteroppgaver og doktorgradsprosjekter. Behandles sommerstudentene pent kan det bidra til at andre flinke forskere søker seg til arbeidsplassen.

Med andre ord er sommerjobber som forskere for studenter en vinn-vinn-situasjon for både studentene og arbeidsgiverne. Det ser også ut til å være et uutnyttet potensial, særlig i den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren og på universitet og høgskolene.

studentjobb svenn-erik mamelund debatt sommerjobb studiestøtte meninger lånekassen utdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS