Pauseunderholdning

Eksamensperioden kommer snikende, og i tillegg har du arbeidskrav/case-oppgaver som skal gjøres før den tid. Stressfølelsen er i aller høyeste grad tilstede. Et gjennomgående råd til studenter er hvor viktig det er med pauser i lesingen. «Gå deg en tur», «ta et avbrekk og gå på kafé!» Problemet er bare når disse pausene blir litt for lange, og som vi alle vet: at det å gå deg en tur innebærer en tur på Internettet.  

Og så innser du at du har brukt opp pausekvota, og pensumlesingen blir som en skilpadde i et maratonløp (FOR en sammenligning, dere - oh yes, den bare kom til meg). Og det er liten tvil om at sammenhengende pensumlesing gjør noe med deg.  

På tide med en pause? Du vet du har lest pensum litt for lenge i strekk når…

…Du har lovet deg selv å legge bort telefonen, du leser i syv timer, og så - endelig kan du sjekke mobilen. Og det kribler i magen, selv om du bare har fått to nye notifications. Den ene oppdateringen forteller bare at en eller annen random også har likt bildet (fra 2009) til en eller annen random, og den andre er en invitasjon til ett eller annet døllt event (med ***ID:18***), som en av kompisene til lillebroren din har opprettet. Men det gjør ingenting.

…Du får manisk latterkrampe dersom en medstudent kommer med et tørt ordspill om pensum. Og du føler deg helt fantastisk som skjønner vitsen. Det betyr at du også er med på notene - ah, en akademisk, gjensidig forståelse. En utfordring derimot, er når du er så inne i din egen pensumboble at du glemmer at andre venner ikke nødvendigvis er det. Jeg chattet med en venninne på Facebook, og det var da hun skrev «potato potato» (som i uttrykket, altså) at jeg knakk fullstendig sammen. Jeg ba henne skrive det fonologisk, ellers mister det jo helt mening. Som norskstudent var selvfølgelig dette helt hysterisk. Latterkrampen så omtrent slik ut:

…Når du føler at du bare leser og leser uten å finne svar, men så - plutselig - der står det SPOT ON det du leter etter. Og du kunne aldri forutsett hvor usannsynlig lykkelig dette skulle gjøre deg.  

…Når du har TV-en på lavt i bakgrunnen mens du leser, fordi du tenker at dette er den eneste måten å være sosial på. Og du føler helt oppriktig at dama i Kiwi-reklamen er din venn og vil deg alt vel. Heihei, Kiwi-dama. Jeg sitter her fremdeles.

…Du blir overlykkelig dersom noen ringer. Til og med telefonselgere. Og selv om personen i den andre enden egentlig ønsker å avslutte samtalen, har du plutselig voldsomt mye på hjertet. Det triste er bare at du egentlig ikke har en dritt å fortelle.

…Det skjer noe uventet og du blir helt satt ut. Det skal sies at terskelen her ikke er så voldsomt høy for min del. Mitt absolutte høydepunkt forrige studiedag, er da jeg hadde lest i seks timer og en plakat plutselig løsnet fra veggen. Jeg bare «Wow! TENK at det nettopp skjedde!» Jeg var fullstendig trollbundet. Uten tvil det mest spennende som skjedde den dagen.

…Du kjenner deg igjen i punktene ovenfor og får dårlig samvittighet fordi du leste dette i stedet for pensum.

Da gjenstår det bare å si: Lykke til med eksamenslesingen - og god helg! (Hehe, er det ikke deilig når «eksamenslesing» og «helg» blir nevnt i samme setning?)

Få med deg tidligere blogginnlegg i Sofies univers:

Den virkelige gullrekka

29.03.2014: Snart er det mai og russetid. Som voksne er det viktig at vi er vårt ansvar bevisst og støtter ungdommen i deres russeaktiviteter. Sofie forklarer hvorfor dette er nødvendig.

Les hele blogginnlegget her.

Det var så vidt jeg orket å skrive dette

21.03.2014: Det kan virke som lærerstudentene har tatt ferie allerede. Men det skulle jo bare mangle.

Les hele blogginnlegget her.

Alt var så mye bedre før

14.03.2014: 2014 er så 2014, ass. Men hva vil dagens studenter egentlig mimre om på reunionparty om tretti år? Sofie har noen teorier.

Les hele blogginnlegget her.

En mørk affære

07.03.2014: Det er 8. mars, og i den anledning har jeg tatt meg en tur på nettet for å se hva mannen i gata mener om kvinnedagen og feminismebegrepet. Overraskende nok, ble det en mørk affære.

Les hele blogginnlegget her.

Hva er greia med OL, liksom?

21.02.2014: Jeg er veldig glad i akademiske briller, men ikke fullt så glad i OL. I forbindelse med OL har HiOA invitert studenter og ansatte til å følge sendingene med akademiske briller. Jeg er veldig glad i akademiske briller, men jeg er ikke fullt så glad i OL. Derfor skulle jeg ønske at HiOA kunne hatt et alternativt tilbud - ja rett og slett tilpasset undervisning for oss som ikke bryr oss om OL (med mindre det bare er meg, da).

Les hele blogginnlegget her.

Finner du deg selv?

14.02.2014:  Allerede i fadderuka oppstår gruppedynamikken. Hvem er du i klassen?

Les hele blogginnlegget her.

Bortgjemt eller bortskjemt?

07.02.2014: Det nye studiebarometeret viser at høgskoler og universitet har et forbedringspotensiale. Se spørsmålene som studentene burde fått.

Les hele blogginnlegget her.

«Sosiale» medier

31.01.2014: HiOA er på Facebook, men hvor er studentene? Sofie kommer med tips om hvordan ta den helt ut i sosiale medier.

Les hele blogginnlegget her.

Skjerp deg!

24.01.2014: På dannelseseminaret ble det hevdet at vi må ta mer hensyn. Mora di jobber tross alt ikke her.

Les hele blogginnlegget her.

Nytt år, nye arbeidskrav

17.01.2014: Vi er godt i gang med 2014, og folk skriver at vi «lever tross alt i 2014» for fullt i kommentarfeltene (alltid et grundig og hardtslående argument - lurer på om folk skrev det før Kristus også? Sokrates bare «herregud (eller, det sa han kanskje ikke), hva er greia med at jeg må tømme et giftbeger? Vi lever tross alt i 298 år f. Kr»).

Les hele blogginnlegget her.