Den virkelige gullrekka

Publisert - Sist oppdatert

Snart er det mai og russetid. Som voksne er det viktig at vi er vårt ansvar bevisst og støtter ungdommen i deres russeaktiviteter. Sofie forklarer hvorfor dette er nødvendig.

Om en knapp måned er den her igjen: den sjarmerende tradisjonen som hvert år brer sin fylleånd over landet vårt. Tradisjonen som virkelig får fram det beste i den norske folkesjela. Nei, jeg snakker ikke om landsmøtet til Frp, men russetiden.

Om ikke lenge får Norge en sexy re-makeover. Plener og blomsterbed blir erstattet av ølbokser, parkeringsplasser vil fungere som provisoriske utediskotek, Tryvann forvandles til Spyvann, og vekkerklokka vil slumre i takt med en dunkende bass utenfra. Russen er kjent for å være rause; de inviterer resten av landet med på moroa, og det er bare å begynne å glede seg.

Det triste er bare at resten av landet ikke ønsker å være med på festen (med mindre du er Paradise Hotel-deltaker). Med én gang vi selv er ferdige med russetiden, rynker vi på nesa og rister på hodet idet små russegjenger titter fram i vårsola. Og alle er enige i at russen er ekstra ille hvert år.

Men ærlig talt, nå er det på tide å skifte dette fokuset. Tenk hvor mye godt russetiden fører med seg! Ta den herlige og kreative russeknuta, kongla som et eksempel. Med denne har russen klart å legitimere utføring av seksuelle aktiviteter uti skæven, uten at det blir ansett som ulovlig. En glimrende gevinst er dessuten at det forsterker ungdommens forhold til den norske natur, noe vi alle bør se på som svært nasjonalistisk.

Sofie Frøysaa er Khronos uhøytidelige studentblogger. Som lærerstudent og standup-komiker samler hun på gode formuleringer.

[[{"fid":"3235","view_mode":"default","fields":{"format":"default","field_file_image_alt_text[und][0][value]":"","field_file_image_title_text[und][0][value]":"","field_op_caption[und][0][value]":"","field_op_caption[und][0][format]":"filtered_html","field_byline[und][0][value]":"","field_image_tags[und]":""},"type":"media","attributes":{"height":"600","width":"450","class":"media-element file-default"}}]]

På fritiden kjemper hun aktivt for at kj-lyden ikke skal dø ut, og som kommende norsklærer vil hun helst tapetsere klasserommet med Ibsen-sitater.

På fredager publiseres nye innlegg fra Sofies univers. Velkommen skal du være! 

Noen vil kanskje gå så langt som å si at russetiden viser en uheldig pengebruk blant de unge, men her er jeg totalt uenig. Det er tross alt fryktelig dyrt å bo i Norge, så det er ikke russens feil om de må ta opp forbrukslån for å få råd til russebussen. Da kan man for eksempel heller senke bensinprinsene! Ellers har man alltids Luksusfellen eller NAV som sikkerhetsnett. Og uansett hva dere sier: kidsa har faktisk fortjent russetiden sin - etter tretten slitsomme skoleår (med lovfestet rett til gratis utdanning - i motsetning til andre land der elever bare drømmer om å få gå på skolen… Jaja, detaljer, detaljer).

Men viktigst av alt: Russetiden er helt nødvendig - ja, kanskje avgjørende for å bli et robust menneske. Det gir et solid grunnlag for å møte det som venter senere i livet. Personlig var jeg aldri russ. Jeg var nemlig dritfornuftig (les: veslevoksen og idealist til det kjedsommelige) og dette er noe jeg helt klart har angret på i ettertid. Det var da jeg startet på HiOA at denne manglende erfaringen skulle slå rett tilbake på meg, som et digert, sort hull på den øvrige CV-en:

Uten et godt russegrunnlag - hvordan takle fadderuka?

(Illustrasjonsbilde fra studiestartseremonien på St. Hanshaugen august 2013, tilfeldig valgt)

Med et godt russegrunnlag kjenner man allerede til normene, og da er det samtidig enklere å tilpasse seg de små justeringene: man bytter ut russebuksa med gule tskjorter, og går like greit rett på «bli-ordentlig-kjent-delen». For jeg har skjønt såpass: i russetiden, da var det sånn at dersom du ikke kjente alle i klassen din før mai, så var det ganske sikkert at du kjente alle (litt for) godt i slutten av mai. På høgskoler og universiteter derimot (her er for øvrig et hett fadderuketips), er det omvendt rekkefølge: vis ditt sanne jeg på fylla - så skal dere gå i klasse sammen i tre år. (Sånn sett er russetiden mye bedre: driter du deg ut i russetiden er du heldigvis snart ferdig på skolen).

Det var russetiden og fadderuka. Men så, når du endelig er voksen-voksen, da kommer det verste:

Julebordsesongen.  

Dersom man både har russegrunnlag og fadderukegrunnlag vil normene sitte godt i kroppen. Her er derimot kleskoden noe annerledes. I stedet for å kle deg slaskete skal du plutselig, helt unaturlig, prøve å overbevise de rundt deg om at du kler seg dritpent. Men bortsett fra det, er pakka den samme: Alkohol og det å bli ordentlig godt kjent med hverandre (smør på flesk der, altså).

Med andre ord: Russetiden er bare førsteleddet i den røde, hvite og blå tråden; den norske triologien. Russetradisjonen er den virkelige gullrekka: russetiden, etterfulgt av fadderuka, og til slutt julebordsesongene. Russetiden er beat for beat, hvor vi synger og ser dumme ut når vi danser, fadderuka nytt på nytt - vi har blitt litt eldre og vil helst ha applaus for det vi sier, og julebordsesongen - Skavlan, der vi har dype samtaler og reflekterer noe voldsomt over livet.

Og hva har vi lært? At vi aldri lærer.

Få med deg tidligere blogginnlegg i Sofies univers:

Det var så vidt jeg orket å skrive dette

21.03.2014: Det kan virke som lærerstudentene har tatt ferie allerede. Men det skulle jo bare mangle.

Les hele blogginnlegget her.

Alt var så mye bedre før

14.03.2014: 2014 er så 2014, ass. Men hva vil dagens studenter egentlig mimre om på reunionparty om tretti år? Sofie har noen teorier.

Les hele blogginnlegget her.

En mørk affære

07.03.2014: Det er 8. mars, og i den anledning har jeg tatt meg en tur på nettet for å se hva mannen i gata mener om kvinnedagen og feminismebegrepet. Overraskende nok, ble det en mørk affære.

Les hele blogginnlegget her.

Hva er greia med OL, liksom?

21.02.2014: Jeg er veldig glad i akademiske briller, men ikke fullt så glad i OL. I forbindelse med OL har HiOA invitert studenter og ansatte til å følge sendingene med akademiske briller. Jeg er veldig glad i akademiske briller, men jeg er ikke fullt så glad i OL. Derfor skulle jeg ønske at HiOA kunne hatt et alternativt tilbud - ja rett og slett tilpasset undervisning for oss som ikke bryr oss om OL (med mindre det bare er meg, da).

Les hele blogginnlegget her.

Finner du deg selv?

14.02.2014:  Allerede i fadderuka oppstår gruppedynamikken. Hvem er du i klassen?

Les hele blogginnlegget her.

Bortgjemt eller bortskjemt?

07.02.2014: Det nye studiebarometeret viser at høgskoler og universitet har et forbedringspotensiale. Se spørsmålene som studentene burde fått.

Les hele blogginnlegget her.

«Sosiale» medier

31.01.2014: HiOA er på Facebook, men hvor er studentene? Sofie kommer med tips om hvordan ta den helt ut i sosiale medier.

Les hele blogginnlegget her.

Skjerp deg!

24.01.2014: På dannelseseminaret ble det hevdet at vi må ta mer hensyn. Mora di jobber tross alt ikke her.

Les hele blogginnlegget her.

Nytt år, nye arbeidskrav

17.01.2014: Vi er godt i gang med 2014, og folk skriver at vi «lever tross alt i 2014» for fullt i kommentarfeltene (alltid et grundig og hardtslående argument - lurer på om folk skrev det før Kristus også? Sokrates bare «herregud (eller, det sa han kanskje ikke), hva er greia med at jeg må tømme et giftbeger? Vi lever tross alt i 298 år f. Kr»).

Les hele blogginnlegget her.

Kommentarfeltet. Khrono har tekniske problemer med debattløsningen vår. Derfor er kommentarfeltene midlertidig skrudd av.

Ny rektor. Professor Arne Krumsvik blir ny rektor på Høyskolen Kristiania og tar på seg jobben med å lage Norges første private universitet.