Gaveforsterkning ● Borg, Olsen, Stølen og Husebekk
Smålig kutt i støtte til private gaver til forskning
Kuttet i gaveforsterkning er i all hovedsak et kutt i grunnforskning ved universitetene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen, uten grunngivelse, å avvikle gaveforsterkningsordningen. Med dette blir statens direkte bidrag til langsiktig, grunnleggende forskning kuttet med 30 millioner kroner i året. I budsjettet for inneværende år ble rammen for ordningen kuttet fra 50 millioner til 30 millioner. Avviklingen av ordningen blir ikke kompensert på noe vis.
Gjennom gaveforsterkingsordningen har staten stimulert private pengegaver til forskning. Private gaver på minst tre millioner kroner gitt til langsiktig, grunnleggende forskning, kan utløse et tillegg fra staten på 25 prosent av gavebeløpet, såkalt gaveforsterkning. Ordningen har fungert godt og etter intensjonen.
Den årlige rammen på 30 millioner er for liten og det er «kø» for å få utbetalt gaveforsterkning. Det samme gjaldt da rammen var på 50 millioner. Ordningen stimulerer giverglede hos privatpersoner, men også fra bedrifter, stiftelser og frivillige organisasjoner som samler inn penger til forskning. Vi har vanskelig for å forstå at regjeringen ikke verdsetter innsatsen deres.
Hverken vi eller regjeringen kan vite sikkert, men vi tror at dette kuttet minst kan bli doblet om effekten av reduserte insentiv til private givere regnes med.
Anne Borg, Svein Stølen, Dag Rune Olsen og Anne Husebekk
Sammenlignet med mange andre land, har vi lite privat finansiering av forskning i Norge, og argumentene som ble brukt da ordningen ble innført (og gjeninnført) gjelder fremdeles. Vi merker oss at regjeringen viderefører gaveforsterkningsordningen på kulturfeltet.
Kuttet i gaveforsterkning er i all hovedsak et kutt i grunnforskning ved universitetene. Det er noe av den fremste forskningen vi har i Norge som blir rammet. Og, det er i høy grad grunnforskning som er særdeles relevant, for eksempel knyttet til utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Denne ordningen finansierer forskning som kan gi viktige bidrag til å håndtere Alzheimer, bedre kreftbehandling og andre sykdommer.
Det er umulig å vite eksakt hvilke økonomiske konsekvenser dette kuttet vil få på sikt. Private givere vi har vært i kontakt med, har understreket at statens forsterking er en forutsetning for gaven. Med dette siste kuttet vil staten kutte bevilgningene til grunnforsking med ca. en halv milliard kroner i perioden 2020-2030. Hverken vi eller regjeringen kan vite sikkert, men vi tror at dette kuttet minst kan bli doblet om effekten av reduserte insentiv til private givere regnes med.
Ved universitetene er vi svært glade for de gavene vi får og vi får finansiert banebrytende forskning for disse midlene. Gjennom gaveforsterkningsordningen sender staten et viktig signal om det settes pris på at private ønsker å gi av sine ressurser til felleskapet. Vi vil sterkt oppfordre regjeringen til å trekke forslaget om å avvikle gaveforsterkningsordningen til langsiktig, grunnleggende forskning.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024