Slik vil toppene sikre at flere gode ideer blir kommersielle suksesser

— I dag må enkeltprofessoren gå til sin TTO («technology transfer office», journ.anm,) for å få hjelp med ideen sin. Det er en for lettvint løsning med tanke på det å virkelig få til kommersialisering. Det er for liten kompetanse i våre miljøer og for lite kapasitet til å få det til.

Prorektor for nyskapning ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes, var blant de mange som diagnostiserte systemene for kommersialisering av forskning under et seminar ved Simula Research Laboratory mandag. Næringsminister, forskningsminister, rektorer, TTO-direktører — alle var de samlet for å diskutere hvordan forskning kan skape reelle verdier.

Rammen for diskusjonen satte Simulas Kyrre Lekve i dag tidlig, da han tok til orde for å legge ned TTO-ene, universitetenes viktigste verktøy for å sikre at forskernes gode ideer blir til bedrifter og oppfinnelser. Et så drastisk forslag fikk ikke Lekve umiddelbart gehør for i timene etterpå, men innovasjons- og universitetstoppene deler en erkjennelse av at en justering av systemet er på sin plass.

— TTO-ene må være integrert med universitetenes strategier og planer for innovasjon og kommersialisering. Ved NTNU har vi de siste to årene knyttet TTO-ene nærmere fagmiljøene, men dette varierer nok veldig fra universitet til universitet, sier Hernes til Khrono.

Vil tette gapet mellom fagmiljø og TTO-er

NTNU eier i dag 85 prosent av TTO-en NTNU Technology transfer. Til sammenligning eier Universitetet i Oslo 50 prosent av TTO-en Inven2, Universitetet i Tromsø 33 prosent av Norinnova og Universitetet i Bergen 33 prosent av VIS — Vestlandet innovasjonsselskap.

Prorektoren ser på den høye eierandelen, sammen med samarbeids- og tjenesteavtaler som regulerer leveranser og oppgaver fra TTO til universitetet, som en nøkkel til at TTO-en skal være tilstrekkelig tilknyttet universitetet.

Men det er ikke nok, mener Hernes. TTO-ene må bli mer integrert i universitetenes fagmiljøer. De siste par årene har NTNU ansatt 15 innovasjonsledere som skal tette gapet mellom fagmiljøene og TTO-en. NTNU har også utviklet støtteordninger for videreutvikling av ideer.

— Det gir oss kapasitet, kompetanse og kunnskap om innovasjon ute i fagmiljøene. Innovasjonslederne har vært et initiativ der fagmiljøene selv har kunnet søke om midler til å ansette innovasjonsledere. De 15 fagmiljøene som har fått innovasjonsledere har dermed et kontaktpunkt opp mot TTO-ene, samtidig som TTO-ene skal ha jevnlige møter med ledelsen ved fakultetene, der vi nå har prodekaner med ansvar for innovasjon ved alle fakultet, forteller Hernes.

NTNU arbeider også med å revidere sin IPR-politikk (immaterielle rettigheter, journ.anm.), fordelingen av opphavsrettigheter til ideer, og å sørge for at forskere ikke tusler alene til TTO-en med ideer og oppfinnelser, men får med seg ledere på å planlegge løpet videre.

En lignende revisjon kan være på trappene også ved Universitetet i Oslo, som nylig har hatt en full gjennomgang av sin IPR-politikk, forteller Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo.

— Vi vil gi større insentiver til forskere som vil bli gründere. Det kan vi gjøre for eksempel ved å gi dem større eierandeler i selskapene som opprettes. Vi har ikke konkludert fullt ut, fordi det henger sammen med TTO-organiseringen som vi også skal gå gjennom før jul. I dag går som utgangspunkt én tredel av eierskapet til TTO-en, én tredel til forskeren og én tredel til forskningsmiljløet, sier Sandset.

Vurdere kommersialiseringspermisjon

Statsrådene Torbjørn Røe Isaksen (H) og Iselin Nybø (V) gjorde det sammen klart at de ser for seg å gå gjennom virkemidler og hindringer for at kommersialiseringen av forskning skal lykkes. Nylig kom en rapport som gikk gjennom virkemiddelapparatet, støtteordningene, for innovasjon.

Prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes, har flere konkrete forslag til hvordan universitetene og høgskolene bedre kan lykkes med innovasjonsutvikling. Hun etterlyser blant annet et tydeligere oppdrag og insentiver fra departementene når det gjelder innovasjon og et tettere samarbeid med næringslivet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, merker seg at flere av universitetene og høgskolene etterlyser tydeligere insentiver og bedre rammebetingelser for å drive med innovasjon. Eksempler på virkemidler hun trekker fram er kommersialiseringspermisjon eller kommersialiseringsaktivitet som del av doktorgraden.

— Hva kan Kunnskapsdepartementet gjøre for å bedre innovasjonsmulighetene for universitetene og høgskolene?

— Som jeg nevnte i talen, så kan jo kommersialiseringspermisjon være noe å se nærmere på. Merittering ble også nevnt . Vi meritterer god forskning og nå skal vi også merittere gode undervisere. Men hva har du igjen for å drive med innovasjon, spør Nybø.

Hvordan fungerer innovasjon ved universitetene?
TIPS KHRONO

Tips våre journalister Torkjell Trædal (91859540) og Ragnhild Vartdal (97566292)

Kultur for innovasjon er også verdt å ta tak i, mener statsråden.

— Vi må se nærmere på kulturen for innovasjon i universitets- og høgskolesektoren og også hvilken oppmerksomhet ledelsen gir dette. Så det er ulike ting vi må ta tak i. Dette møtet er viktig for å få opp disse problemstillingene og for å få fram gode forslag.

— Det er et stort fokus på at forskning skal føre til innovasjon og få resultater som kan måles i penger nå. Kan ikke dette stadige jaget etter å bruke forskning til å lage nye tjenester utfordre grunnforskningen?

— Det kan ikke være slik at det bare er grunnforskning universitetene og høgskolene skal holde på med. Jeg mener grunnforskning er viktig og det skal vi fortsatt holde på med, men vi må samtidig kunne forske på ting som vi ser at også har en umiddelbar nytteeffekt, sier Nybø. Hun legger til:

— Det å løse problemer er en viktig del av universitetene og forskernes rolle. Dersom vi skal omstille landet vårt fra en olje- og gass-basert økonomi og få nye næringer, nye bein å stå på, nytt grunnlag for en bærekraftig velferdssamfunn, så må vi også drive med den type forskning som ender opp i kommersialisering, nye produkter og tjenester.

Næringsministeren vil ha fokus på tiden etter oppstart

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sa under seminaret at TTO-ene og kommersialiseringssystemet lykkes i å starte opp mange bedrifter. Men det er tiden etterpå, etter at pengene fra «friends, fools and family» tar slutt, som er utfordringen, mener statsråden.

— Spørsmålet er om man har godt nok system fra idé til ikke bare etablering og kommersialisering, men også videre vekst. Det kan være alt fra TTO-ene sin rolle, som jeg syns er interessant å diskutere, til hvordan man klarer å få inn private investeringsmiljøer som også har kunnskap om penger.

— Hva tenker du om forslaget fra Simula om å avskaffe TTO-ene og at universitetene skal ta mer regi for innovasjonsutvikling?

— Det er verdt å diskutere, så har ikke jeg eller regjeringen bestemt oss for hva vi skal gjøre. Men så ville nok jeg spurt enda litt mer om hvordan man skal klare å koble på private investorer tidlig og få det samspillet til å fungere på en god måte, dersom universitetene skal ta tilbake regien eller om man skulle velge en annen modell enn TTO-ene.