Styrer

Slik honoreres styre­medlemmene ved universiteter og høgskoler

Kunnskapsdepartementet må ut med rundt 30 millioner kroner i styrehonorarer i år.

NTNUs styre får totalt 1 627 600 millioner kroner i honorarer, dersom alle de faste medlemmene møter opp på seks heldagsmøter i løpet av året.
NTNUs styre får totalt 1 627 600 millioner kroner i honorarer, dersom alle de faste medlemmene møter opp på seks heldagsmøter i løpet av året.
Publisert

Det er i dag 10 universiteter, 5 høgskoler og 6 vitenskapelige høgskoler som er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Styrene ved alle de 21 institusjonene har 11 faste medlemmer. 12 av dem har eksterne styreledere, mens 9 har valgt rektor, som også fungerer som styreleder.

I sum betyr det at 222 styremedlemmer honoreres for arbeidet de legger ned i styret.

Grunngodtgjørelser over 100 000 kroner

Kunnskapsdepartementet har fra januar i år justert honorarsatsene. De ser nå slik ut, ifølge et brev til institusjonene:

  • Styremedlemmer får en grunngodtgjørelse på 67 800 kroner i året. Videre får de 7 900 kroner for styremøter de møter opp på som varer inntil fire timer eller 11 300 kroner for heldagsmøter.
  • De eksterne styrelederne får 124 400 kroner i året for å ta på seg vervet. I tillegg får de 11 300 kroner for styremøter de møter opp på som varer inntil fire timer eller 17 000 kroner for heldagsmøter.
  • Styrelederen ved NTNU får høyere styrehonorar: 169 600 kroner i året, i tillegg til de samme møtesatsene som de andre eksterne styrelederne.

7 prosent opp

Grunngodtgjørelsene har for alle styremedlemmene gått opp med rundt 7 prosent siden 2019.

For styremedlemmer har godtgjørelsen i kroner og øre gått opp 4 700 kroner, mens for de eksterne styrelederne har den gått opp 8 700 kroner.

NTNUs styreleder har til sammenlikning fått en økning i sin grunngodtgjørelse på hele 11 700 kroner siden 2019.

Forskingsrådet-leder får godt over 300 000 kroner

Mens en styreleder ved et universitet eller høgskole kan få rundt 230 000 kroner i honorar i løpet av året, alt ettersom hvor mange og lange møter de deltar på, får styrelederen i Lånekassen 213 000 kroner fast for sitt arbeid.

I Lånekassen får nestlederen 142 000 kroner i året og styremedlemmene 82 000 kroner.

I Forskningsrådet er satsene høyere enn både ved universitetene og høgskolene, og Lånekassen.

Der får styreleder hele 342 964 kroner i honorar 2022. Nestleder i Forskningsrådsstyret får 204 594 kroner, mens de andre eksterne styremedlemmene får 171 213 kroner.

Ansattrepresentantene i styret i Forskningsrådet får 64 609 kroner i honorar.

— Sa ja før jeg visste hva styrehonoraret var

Om man tar utgangspunkt i at alle de 222 styremedlemmene ved norske statlige universiteter og høgskoler deltar på seks heldagsmøter i løpet av året, er det snakk om 31 238 000 skattekroner i året.

Eksterne styreledere kan med same regnestykke ende opp med 226 400 kroner i året for innsatsen, mens øvrige medlemmer kan lande på 135 600 kroner.

NTNUs styreleder, Remi Eriksen, kan kassere inn et solid honorar på 271 600 kroner når året er omme.

Styreleder Remi Eriksen sammen med rektor Anne Borg ved NTNU.
Styreleder Remi Eriksen sammen med rektor Anne Borg ved NTNU.

— Var styrehonoraret avgjørende da du takket ja til dette vervet?

— Ikke i det hele tatt. Jeg sa ja før jeg visste hva styrehonoraret var, så det var ikke i det hele tatt med i min vurdering. Det var viktigheten v NTNU, og utfordringen og interessen for dette som var utslagsgivende, sier Eriksen til Khrono.

— Ikke ubetydelig

Han sier også at han ikke kan fortelle på stående fot hva honoraret en gang ligger på. Eriksen legger også til at han syntes det var en ære da han ble spurt om å ta på seg vervet, den gang av tidligere forskning- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim.

I 2016, da Forskerforum skrev om honorarsatsene den gang, sa nåværende NTNU-direktør og daværende statssekretær, Bjørn Haugstad, at styreleder-jobben var et «omfattende lederverv».

På spørsmål om hva Eriksen tenker om arbeidsmengden nå, svarer han følgende:

— Det er mye mer enn det jeg trodde. Men universitetene er veldig viktige og store institusjoner, og det er ikke urimelig at det krever mye tid. Det går jo opp og ned for hvilke saker som er oppe, men om det fortsetter som nå er det i sum et betydelig antall timer som blir lagt ned i forberedelser og dialog mellom møtene, sier Eriksen.

Honorarmodell innført i 2017

Kunnskapsdepartementet (KD) skriver i en e-post at dagens modell for honorering av styrene ved de statlige universitetene og høgskolene ble innført fra 1. januar 2017.

«Departementets vurdering den gang var at styreleder ved NTNU burde ha noe høyere grunngodtgjørelse enn øvrige styreledere oppnevnt av KD pga. virksomhetens størrelse og kompleksitet sammenliknet med de øvrige statlige institusjonene. Det er fortsatt slik at NTNU er den langt største institusjonen målt i antall studenter og bevilgninger fra KD», skriver KD i e-posten.

De opplyser også at departementet årlig har prisjustert honorarene for å opprettholde realverdien over tid.

Powered by Labrador CMS