Debatt

Slik gikk det med den digitale undervisningen i skolen

Hva kan vi lære av det som skjedde med undervisning og vurdering i videregående skole under covid-19s hjemmeskole?

Den nye undersøkelsen viser blant annet at ledelsen ikke har klart å gi tilstrekkelig pedagogisk støtte og være pådriver for det faglige utviklingsarbeidet, skriver innleggsforfatterne.
Den nye undersøkelsen viser blant annet at ledelsen ikke har klart å gi tilstrekkelig pedagogisk støtte og være pådriver for det faglige utviklingsarbeidet, skriver innleggsforfatterne.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En spørreundersøkelse om undervisning og vurdering i videregående skole ble gjennomført blant elever, lærere og skoleledere i videregående skole i Trøndelag fylkeskommune og Oslo fylkeskommune i vår.

Til sammen har 4377 elever, 598 lærere og 157 skoleledere svart på undersøkelsen. Hensikten har vært å forstå hvordan disse ulike gruppene har opplevd hjemmeskolens vurderings- og undervisningsformer i perioden etter 12. mars 2020.

Vårt hovedinntrykk er at lederne mener at skolene har løst utfordringene under covid-19 på en god måte. Elevene har opplevd stor tillit fra lærerne og fleksibilitet i undervisningen, men har samtidig en opplevelse av urettferdig vurdering. Mange har opplevd liten grad å bli involvert i vurderingsarbeidet. De har savnet samarbeid med andre elever. Lærerne har tatt i bruk nye undervisnings- og vurderingsformer, men også lærerne har hatt en opplevelse av å stå alene i arbeidet med undervisning og vurdering.

Vår undersøkelse av elevers, læreres og skolelederes opplevelse av undervisning og vurdering i videregående skole under covid-19s hjemmeskole viser mange sider ved tematikken som kan inspirere til videre samtaler i lærerkollegiet og til nye utviklingstiltak i skolene. I denne artikkelen oppsummerer vi noen hovedfunn fra studien og presenterer noen implikasjoner for praksis knyttet til undervisning og vurdering i skolen.

For å utvikle samarbeid og fagfellesskap blant lærerne, spiller skoleledelsen en viktig rolle. Vårt hovedinntrykk er at lederne mener at de har løst utfordringene under covid-19 på en god måte. Lederne mener de har gitt lærerne god støtte i arbeidet med undervisning og vurdering, og er også svært positive til lærernes arbeids- og læringsvilje under hjemmeskole. Flertallet av lederne mener også at avlyst eksamen ikke har vært negativ med tanke på elevenes motivasjon. Totalt sett viser lederne en stor tilfredshet med hvordan skolene og lærerne har møtt den utfordrende situasjonen.

På den annen side er det mange lærere som har uttrykt usikkerhet med tanke på hva som skal være med i sluttvurderingen, og dette er noe skoleledelsen bør arbeide mer målrettet med i fortsettelsen. God forståelse for hva som inngår i sluttvurderingen i faget bør være en forutsetning for alt som skjer av både undervisning og underveisvurdering. Det er også viktig å merke seg at 74 prosent av lærerne opplever å arbeide alene med vurdering i hjemmeskole. Det ligger et stort lederansvar i å legge til rett for samarbeid i kollegiet. Et faglig samarbeidet kan bidra til kvalitetssikring av vurderingsarbeidet som foregår.

Det forventes at skolelederne skal inneha ulike kompetanser, som faglig, administrativ og pedagogisk ledelse. Dette er kompetanse som har stor betydning for elevers læring og utvikling. Lærerne er fornøyde med hvordan ledelsen har organisert og administrert arbeidet på skolen under hjemmeskole. Skoleledelsen har også hatt en god dialog med lærerne, og lærerne er i stor grad enig i at skolen har lagt til rette for opplæring i bruk av digitale verktøy under hjemmeskole.

Samtidig viser studien at ledelsen ikke har klart å gi tilstrekkelig pedagogisk støtte og være pådriver for det faglige utviklingsarbeidet. Dette funnet kan være en fin påminner om at ledelse av læreres læring er noe vi ikke må glemme i det videre arbeidet når situasjonen normaliserer seg. Det har vært ekstra utfordrende å drive utviklingsarbeid akkurat i denne perioden - mange var nok fornøyd med å holde hjulene i gang. Desto viktigere å få inn gode rutiner, systemer og prosesser i en normalsituasjon, som en da kan ta med seg inn i en unntakstilstand, dersom liknende situasjoner skulle oppstå.

Dialogen mellom elev og lærer bør være preget av tydelige forventninger, involvering av elevene i vurderingsarbeidet og tilbakemeldinger som fremmer læring. Lærerne oppgir at de er sikre på sin kompetanse til å vurdere elever, men at det har vært vanskelig å praktisere en vurdering som er i tråd med deres pedagogiske prinsipper.

Lærerne mener dessuten at hjemmeskole har gått ut over muligheten til å vurdere for riktig standpunktkarakter. Lærerne mener at de i stor grad har involvert elevene i vurderingen. Elevene på sin side rapporter i stor grad om en omvendt situasjon når det gjelder elevinvolvering i vurdering.

Kun 33 prosent av elevene opplever at de har vært involvert i vurdering. Dette er tall vi kjenner igjen fra Elevundersøkelsen, og er derfor ikke et overraskende funn. Elevinvolvering i vurderingsarbeidet er noe vi fortsatt må holde fokus på, noe de fornyede læreplanene synliggjør i enda sterkere grad enn tidligere. Denne studien kan fungere som en påminner for både lærere og skoleledere om hvordan elevene faktisk opplever å bli involvert i vurdering av egen læring.

Lærernes og skoleledernes vurderingskompetanse spiller en sentral rolle for å sikre sammenheng mellom læreplanen, vurdering for læring og vurdering av læring. 35 prosent oppgir at de er usikre på om vurderingene er rettferdige. Over 40 prosent av elevene rapporter at de er til dels usikre på hvordan de blir vurdert og hva som ligger til grunn for fastsetting av standpunktkarakterene.

Selv om dette reflekterer elevenes subjektive opplevelse av rettferdighet, er dette likevel viktig informasjon for lærere og skoleledere. Både opplevelse av involvering og rettferdighet i vurdering handler om hvordan lærere og ledelse kommuniserer med elever om vurderingsarbeidet, og hvordan vurdering kan brukes som læringsledelse til støtte for elevenes læring. I det videre kan dette knyttes til hvordan det arbeides med å implementere de fornyede læreplanene, slik at det også i skolens interne praksis er en god, indre sammenheng.

Lærere behøver fagdidaktiske kunnskaper om relevante undervisnings- og vurderingspraksiser som legger til rette for at alle elevene deltar, forstår og mestrer. Flertallet av elevene har følt seg ensomme i hjemmeskolearbeidet. Både elever og lærere i vår studie rapporterer at mye av undervisningen har handlet om å løse oppgaver individuelt. Elevene har savnet fysiske samtaler med lærerne sine. De har også hatt mindre samarbeid under hjemmeskolen. Dette funnet understreker den viktige rollen skolen og læreren spiller for elevenes sosiale fellesskap og samarbeidsarena.

Lærerne har hatt stor tillit til at elevene har gjort skolearbeidet sitt, og elevene har satt pris på tilliten som er vist dem. De har arbeidet med undervisningsoppgaver i eget tempo, og mange rapporterer at de har satt pris på å kunne arbeide med et fag over et lengre tidsrom, og ikke skynde seg fra time til time. Elevene sier også at de har opplevd mer ansvar for egen læring. De har brukt mer tid på skolearbeidet enn før, og et flertall har også opplevd at avlyst eksamen har virket positivt for deres motivasjon for skolearbeidet. Avlysning av eksamen har dessuten hatt positive effekter på elevenes opplevelse av stress.

God kommunikasjon betyr at lærerne er tydelige, presise og eksplisitte, og at lærerne makter å involvere elevene i en dialog rundt vurdering generelt. Da skolen over natten ble «digital» under covid-19, måtte lærere på kort tid sette seg inn i nye verktøy og endret undervisningsform. Det er åpenbart at mange kommunikasjonsverktøyene har vært digitale, men vår studie viser at det er stor spredning i hvordan lærerne har utnyttet potensialet i verktøyene.

I mange tilfeller kan det synes som om flere lærere har blitt mer konservative, i den forstand at de har latt elevene gjøre skriftlige oppgaver, men ofte uten å legge til rette for samarbeid og oppdrag i fellesskap. Undervisningen har ikke blitt mer elevfokusert. Samtidig rapporterer både lærere og elever at de har begynt å ta i bruk «omvendt undervisning» i større grad enn før. Lærerne har vist elevene stor tillit til at de kan lære på egne måter og i sitt egen tempo. Elevene har sett filmer, lest tekster og på annen måte forberedt seg til undervisningen. Disse erfaringen er verdt å ta med seg i det videre arbeidet, og bruke som diskusjonsgrunnlag i kollegiet, slik at videre utvikling av gode praksiser ikke skjer uten en felles plan, og med refleksjon rundt fordeler og ulemper av de nye tiltakene.

Utviklende fagfellesskap i skolen samler, analyserer og bruker data og bevis for å informere praksis, ser etter bevis på at undervisningen har påvirket elevens læring og utvikling, og justerer undervisningen i henhold til hva bevisene viser.

Både lærere, elever og skoleledere har erfart mye som de tar med seg videre, og både lærere og skoleledelse uttrykker ønske om å videreutvikle sine praksiser. Når lærere undersøker og diskuterer sin forståelse om hva som er god undervisning og vurdering i de forskjellige fagene, lærer de nye måter å samarbeide på som bidrar til en større kollektiv selvforståelse. Elevene ønsker tydelige lærere som setter krav til samarbeid og deling, slik at de ikke blir overlatt til seg selv i læringen.

Økt tillit til elevene, fleksibilitet i samarbeidsformer og oppmøterutiner vil være viktige tiltak å kunne videreføre og tilpasse en elevorientert undervisning og vurdering. Å videreutvikle gode praksiser på dette området, vil kreve systematisk samarbeid innad på skolen. Den kollektive kunnskapen i et team av lærere med mangfoldige erfaringer og kompetanser vil kunne til å sikre at alle elever opplever motivasjon og mestring i en krevende og uforutsigbar tid.