Slår alarm: Utdannes nesten ingen nye yrkes­hygienikere

Gruppen med yrkeshygienikere i Norge blir stadig mindre, og med pensjon på planen for den ene gjenværende professoren i faget, ser det mørkt ut for profesjonens fremtid.

Det kan få store konsekvenser for samfunnet, mener yrkeshygienikerne selv.

— Arbeidsrelaterte sykdommer og skader koster samfunnet enorme summer. Ikke minst koster det mye for den enkelte arbeidstakeren, både økonomisk og med tanke på livskvalitet. Vi som jobber for å forebygge sykdommer og skader i norsk arbeidsliv klarer ikke å gjøre denne jobben godt nok, når det er mangel på folk. Vi må bli flere, og vi må løfte kompetansen til de som allerede finnes, sier Hans Thore Smedbold, leder i Norsk Yrkeshygienisk Forening, i en pressemelding. 

Yrkeshygienikerne sørger for å følge opp HMS på arbeidsplasser slik at det ikke blir skade på ansatte på grunn av kjemikalier eller andre fysiske elementer.

Sintef har estimert at kostnaden for arbeidsrelaterte sykdommer som skyldes eksponering for kjemikalier, er på rundt 6,5 milliarder kroner hvert år.

Yrkeshygienikere har bidratt til arbeidsmiljølovene vi har i dag, samt systematisk arbeid for tryggere arbeidsmiljø i mange bransjer. Et eksempel på det er minsket risiko for hørselsskader, astma og kreft.

For å få sertifisering som yrkeshygieniker stilles en rekke krav (se faktaboks). Typisk vil en yrkeshygieniker ha bakgrunn i tekniske og naturvitenskapelige fag, med en videre utdanning innenfor yrkeshygienefaget.

Pensjon skaper usikkerhet

Smedbold kombinerer full stilling på St. Olavs hospital ved arbeidsmedisinsk avdeling og en konsulentstilling i Proactima. Resten av tiden sin vier han til undervisning ved NTNU og til Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Han peker på at etter- og videreutdanningstilbud for å bli yrkeshygieniker har vært bærebjelken for utdanningen i Norge. 

Dette tilbudet ble lagt ned ved NTNU i 2018/19. Uten dette tilbudet kan man ikke lenger oppfylle kravene i sertifiseringen til antall yrkeshygieniske emner. Selv om studenter kan fordype seg i yrkeshygiene ved NTNU og Universitetet i Bergen (UiB), er det nå kun to studenter ved NTNU og én ved UiB som har indikert at de ønsker fordype seg i yrkeshygiene.

Samtidig med at utdanningen ved NTNU ble lagt ned, gikk professoren i yrkeshygiene der av med pensjon. 

Ved UiB er det professor Magne Bråtveit som er ansvarlig for master i yrkeshygiene, den eneste i landet, og han opplyser til Khrono at han etter planen vil pensjonere seg til neste år. Det jobbes internt med å finne ut hvordan programmet skal videreføres, og Bråtveit sier det ikke er bestemt om studiet kan gå som planlagt høsten 2025 eller ikke. 

Politisk styring må til

— Er du skuffet over universitetene eller politikerne? 

— Universitetet står ovenfor mange andre prioriteringer, med kostnadskutt og stillingsstopp. Isolert sett kan ikke dette være en sak for universitetene å bestemme. Det må styres politisk, sier Smedbold til Khrono. 

— Vi mener som forening at dette er et samfunnsansvar. Det som drives i dag av utdanning innenfor yrkeshygiene er hovedsakelig aktiviteter i regi av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Det blir drevet på dugnad. Vi er ikke rigget for å ta et slikt viktig samfunnsansvar.

Smedbold mener foreningen kan ta et større ansvar for utdanningen, men at det vil være en nødløsning. Han påpeker at foreningen er en faglig organisasjon og ikke en fagorganisasjon. Dermed har de ikke ressursene for å ha et større ansvar for en slik utdanning. 

Som respons på at det ikke er noe videreutdanning for yrkeshygienikere, har foreningen startet med studiegrupper på kveldstid. 

— Hva ønsker dere at skjer videre?

— Vårt primære ønske er at utdanningen forankres i et masterprogram i yrkeshygiene som både kan tilby et ordinært masterstudie og et videre- og etterutdanningsløp. Det er viktig at en slik utdanning blir plassert på et universitet slik at det er forskningsbasert opplæring som gis, sier Smedbold.