Skuffet over klimasvar fra rektorene

Onsdag kveld ble tre rektorer og to viserektorer ved de fem eldste universitetene grillet om klima og bærekraft, i studentenes hus i Bergen, Kvarteret.

Grillingen skjedde i forbindelse med Universitetet i Bergen sin årlige bærekraftskonferanse, og ble arrangert av Norsk studentorganisasjon og Studentparlamentet ved UiB.

Det har vært viktig for dem å gjøre dette på studentenes premisser.

— Det er viktig for oss at rektorene kommer til studenthuset Kvarteret heller enn å bli utfordret i universitetsaulaen. Bærekraft er viktig for studentene, og en av hovedfaktorene for valg av studie. Derfor er det viktig at vi setter krav til ledelsen. Men, vi skal ikke være kritiske bare for å være kritiske. Nå får rektorene en mulighet til å si hva de faktisk gjør i praksis, og studentene kan utfordre dem på dette, sier Kaja Ingdal Hovdenak, innovasjon-, bærekraft- og promoteringsansvarlig ved Studentparlamentet.

«Ja til snill, nei til slem»

Under grillingen ble universitetslederne spurt igjen og igjen av studentene hva de konkret vil gjøre med bærekraft og hvordan de vil jobbe fram om 2030. Det virket ikke som om alle var helt fornøyde med svarene.

En av dem som var skuffet over svarene til universitetslederne, var tidligere styremedlem og nyutdannet lege ved UiB, Gard Aasmund Skulstad Johansen.

Han stilte et spørsmål til viserektor Benedicte Carlsen: Hvordan planlegger UiB å nå målet om å bli klimanøytrale innen 2030?

— Hun svarte ikke egentlig på spørsmålet, og hele roasten, som egentlig minnet mest om en snill panelsamtale, var preget mye av «ja til snill, nei til slem». Jeg savnet en sense of urgency. Vi ligger an til å passere 1,5 grader om åtte år, men rektorene snakker fremdeles som om vi har studiesirkel og idémyldring, sier han til Khrono etter debatten.

Det er ulike mål for klima og bærekraft ved de ulike universitetene. Ikke alle mener det er lurt å prøve å bli helt klimanøytrale. Både Curt Rice ved NMBU og Mette Halskov Hansen Universitetet i Oslo påpekte at de da til slutt vil måtte kjøpe klimakvoter for at det skal se fint ut. Det mener de blir feil.

Universitetet i Bergen har imidlertid satt seg et slikt mål.

Mener de har store drømmer

Rektorene og viserektorene ble spurt om de var handlingslammet eller handlekraftige i møte med disse utfordringene. Svaret var stort sett at de mener de er svært handlekraftige.

— Det er få som er så samlet og opptatt av omstilling som vi er i Norge, sa UiT-rektor Dag Rune Olsen om universitets- og høgskolesektoren.

— Jeg føler egentlig vi drømmer ganske stort. Jeg har problemer med å se hva vi kunne gjort så veldig annerledes. Det kunne gjerne gått litt fortere, sa Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved Universitetet i Oslo.

Hun trakk fram at universitetene er store, demokratiske institusjoner, der ting gjerne tar litt tid.

Også NTNUs rektor, Anne Borg, skulle ønske ting kunne gå fortere. Hun minnet om at om noen få tiår skal det være null utslipp.

— Vi har en kjempejobb å gjøre, sa hun.

Utfordret Borten Moe

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Curt Rice, kunne imidlertid si at på ett område er mange av utdanningsinstitusjonene handlingslammet — på det som har med bygningsmasse å gjøre.

— Vi måtte stoppe et viktig oppussingsprosjekt som skulle være energieffektivt fordi vi måtte bruke de pengene på høye strømregninger. Der kunne regjeringen kommet mye mer på banen. Totalt mangel på støtte til offentlige institusjoner går bare ikke, sa han.

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet sa at man gjerne kunne fått litt mer drahjelp fra statsbygg, og utfordret statsråd Ola Borten Moe på dette.

— Det går an å bli vesentlig mer offensive i klimakrav når det gjelder bygg, sa han.

Klar tale fra Borg

Anne Borg ved NTNU fulgte opp:

— Jeg er enig. Jeg er ikke så veldig optimistisk når det gjelder å be statsråden om hjelp. Vi har et campussamlingsprosjekt...og vi har fått beskjed om at bygningene der skal tilfredsstille det som heter TEK17, og det er ikke spesielt ambisiøst.

Hun fortsatte:

— Det er ikke så veldig morsomt å være leder for en institusjon, som utdanner masse byggingeniører som er opptatt av energieffektivisering — og så får vi ikke investere i det.

Borg sa at byggene de selv eier kan de gjøre noe med, men at det koster veldig mye penger.

— Det blir jo en avveining. Skal vi bruke pengene på dette eller ting som handler direkte om kjernevirksomheten — utdanning, forskning, formidling.