Debatt Kristin Vinje

Skuffende budsjettforlik sender uheldige signaler

I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frp legges det opp til å kutte NOKUT med 5 millioner kroner. Dette får konsekvenser for vårt arbeid allerede i 2021 og sender uheldige signaler for fremtiden.

Administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje, er bekymret for signalet budsjettkuttet sender.
Administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje, er bekymret for signalet budsjettkuttet sender.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Verken regjeringen eller Frp hadde foreslått å kutte i NOKUTs budsjett i sine respektive budsjettforslag. Derfor ble jeg både overrasket og skuffet over at de hadde blitt enige om et kutt på 5 millioner i forliket som ble presentert sent på kvelden tirsdag 1. desember. NOKUT har ikke fått noen indikasjoner på at dette ville komme, og vi har heller ikke hatt dialog med Kunnskapsdepartementet om hvilke konsekvenser det kan få for oss og vårt arbeid.

Kunnskapsdepartementet har de siste årene gitt oss mange nye oppgaver, både innen norsk og utenlandsk utdanning. Vi akkrediterer og fører tilsyn med fagskoler, høyskoler og universiteter, og vi har flere ordninger for godkjenning av personer med utdanning fra utlandet. I tillegg er vi en kunnskapsleverandør og pådriver for kvalitet i utdanningene. Vårt arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning og godkjent utenlandsk utdanning.

Jeg skal ikke overdramatisere hva dette kuttet betyr, men det er klart at slike innhogg i budsjettene våre på sikt vil påvirke vår evne til å levere godt på de oppgavene vi er pålagt å gjøre. Men det bekymrer meg når jeg ser at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har foreslått å kutte bevilgningen til NOKUT med henholdsvis 28 og 30 millioner kroner i sine alternative budsjetter. Det er åpenbart for meg at vi har mye å snakke med de ulike partiene på Stortinget om dersom de ønsker å opprettholde systemet med tillit og autonomi til våre høyere utdanningsinstitusjoner samtidig som vi sikrer at samfunnet kan ha tillit til at vi har utdanningsinstitusjoner i Norge som holder god kvalitet.

Jeg skal ikke overdramatisere hva dette kuttet betyr, men det er klart at slike innhogg i budsjettene våre på sikt vil påvirke vår evne til å levere godt på de oppgavene vi er pålagt å gjøre.

Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut

De siste årene har særlig oppgavene på fagskoleområdet vokst, samtidig har også etterspørselen etter tjenestene våre innenfor utenlandsk utdanning økt betydelig. Konsekvensen av mindre ressurser kan være at det tar lenger tid å behandle søknader fra fagskoler som vil opprette nye studietilbud og fra personer som har utenlandsk utdanning de vil ha godkjent. Det er ikke en utvikling NOKUT ønsker, og vi vil selvsagt fremdeles gjøre vårt ytterste for å levere det som forventes av oss. Det innebærer også at vi skal fortsette arbeidet med å digitalisere og effektivisere våre tjenester.

Det er nok ikke et helt riktig bilde som tegnes av Høyres Kent Gudmundsen når han i Khrono sier at vårt arbeid med akkrediteringer har gått ned siden 2015. Søknader om akkreditering av bachelor- og masterstudier har riktignok gått ned, blant annet på grunn av sammenslåinger og økte krav til førstegangssøkere, men samtidig har søknader om fagskoleutdanning gått opp. Fra 2020 er søkertallet nå over 2015-nivået. Denne økningen er et resultat av regjeringens offensive politikk på utdanningsfeltet – som NOKUT for øvrig synes er positivt – med blant annet flere studieplasser, bransjeprogrammene og Utdanningsløftet. Vi har også hatt en økning i antall søknader om institusjonsakkreditering, hvor flere har vært søknader om akkreditering som universitet. I tillegg har langt flere fagskoler søkt om og fått akkreditert hele fagområder, noe som gir de en større fleksibilitet. Dette er svært positivt, særlig med den fremveksten vi ser i fagskolesektoren. Men, dette er ressurskrevende prosesser. I denne perioden har vi også gjennomført flere omfattende tilsyn med studietilbud og opprettholdt tilsynsaktiviteten vår på institusjonsnivå, og vi har satt i gang tilsyn med kvalitetsarbeidet ved fagskoler. Gudmundsen og andre politikere som ønsker å lære mer om NOKUT og vårt arbeid er hjertelig velkomne til oss for å få et innblikk i hvordan vi jobber og hva det betyr for samfunnet.

Dersom NOKUTs evne til å løse lovpålagte oppgaver svekkes vil det også påvirke våre muligheter til å oppdage kvalitetssvikt. Norske universiteter og høyskoler har større faglig autonomi enn hva de har i de fleste andre land. Som en konsekvens har de også et stort ansvar for selv å sørge for at utdanningskvaliteten er tilfredsstillende. NOKUTs oppgave er å sikre at dette systemet fungerer, og det er verdt å minne om at NOKUT i sin tid ble opprettet som et tilsynsorgan for å gi universitetene og høgskolene mer tillit og autonomi. For å gjøre jobben vår på en god måte må vi ha et godt og kunnskapsbasert apparat for å kunne fange opp mulig kvalitetssvikt.

I tillegg til de umiddelbare konsekvensene budsjettkuttet får for oss og vår evne til å løse de oppgavene samfunnet forventer av oss, sender budsjettforliket noen ytterligere uheldige signaler. Vi har alle våre prioriteringer, men i en tid der verden skriker etter mer forskning og kunnskap mener jeg det er skuffende at regjeringspartiene og Frp velger å kutte i nettopp dette. Jeg håper derfor ikke at dette budsjettet er starten på en trend som kan vise seg å være svært uheldig for kunnskaps- og utdanningsnasjonen Norge.

Powered by Labrador CMS