Skremmende om Jamal Khashoggis siste dager

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regissør Bryan Fogel har laget en svært god dokumentar som tar oss med til en rekke land (Norge er også representert) og som forteller en historie som strekker seg over flere tiår. Men de viktigste hendelsene inntreffer i de siste årene før Khashoggi brutalt ble drept i Istanbul 2. oktober 2018. De siste dagene og ukene før og etter drapet gis spesiell oppmerksomhet.

Fogel forteller fram hendelsene gjennom flere aktører som gir relativt ulike, men svært interessante, bidrag. Satt sammen danner bidragene en overbevisende helhet. To personer vi særlig blir kjent med er Omar Abdulaziz og Hatice Cengiz. Den første er en venn og alliert, den andre er Khashoggis forlovede. Av andre aktører er flere av Khashoggis venner, de tyrkiske politifolkene som undersøkte åstedet, en tidligere leder for TV-kanalen al-Jazzera og talspersoner for tyrkiske myndigheter. Maktpersoner i det øverste sjiktet, som Saudi Arabias kronprins og USAs daværende president er også innom via uttalelser de har gitt i nyhetssendinger.

FAKTA

The Dissident

Regi: Bryan Fogel

Kinopremiere: 26.3.21

Khashoggis liv er en reise som inneholder til dels motstridende elementer. I mange år var han journalist i sitt hjemland Saudi Arabia, i nær kontakt med kongefamilien. Han var dermed en del av maktbasen i landet. Etter hvert ble dette vanskeligere for ham, og på ett tidspunkt forlot han hjemlandet til fordel for en journalist- og skribentkarriere i Washington DC.

Fra denne posisjonen ble han etter hvert en tydelig kritiker av det Saudi Arabiske regimet. Han kom i kontakt med dissidenter, som bloggeren og aktivisten Adulaziz. De ble, i følge Abdulaziz, nære venner. Tilsammen førte disse hendelsene Khashoggi inn i dissident-rollen. Det kan se ut til at den siste tiden før drapet også var en tid med økende trykk i relasjonen mellom Khashoggi og hjemlandets politiske ledelse.

The Dissident forteller flere fortellinger. Èn handler om drapet. En annen handler om Khashoggis liv fram til han ble sett på som for farlig med regimets øyne. En tredje om hans personlige liv de senere årene der Cengiz og Khashoggi ble et par og la planer for et liv sammen i Canada. Og en fjerde fortelling tematiserer hvordan det Saudi Arabiske regimets maktapparat jobber for å motarbeide en dissident - ikke minst gjennom aktiv bruk av sosiale medier. Denne sistnevnte handler også om regimenes langsiktige håndtering av ettervirkningene av Den arabiske våren. Saudi Arabia har politiske og økonomiske muskler, og vilje, til å håndtere dette engasjementet. Alle disse fortellingene er bundet sammen i en helhet som fungerer godt.

En av de mest interessante bidragene til å forstå Khashoggis livsvei og karriere de senere årene gis av Ayman Nour, tidligere presidentkandidat i Egypt, og selverklært dissident. Han forteller at Khashoggis nye politiske innsikt ble formet av hendelsene på Tahrir-plassen i Kairo 25. januar 2011, den såkalte Januar-revolusjonen som igjen var en del av Den arabiske våren.

Et annet bidrag gis av Cengiz, som var i ferd med å inngå ekteskap med Khashoggi da han ble drept. Hennes fortelling viser en mer personlig side av journalisten og dissidenten. Hans ensomhet og hans behov for å ha et menneske nært seg i livet sitt forteller også noe om omkostninger ved de valgene han hadde gjort fram til da.

Den saudiske tronarvingen bin Salman kommer ikke så godt ut av det i denne filmen. Rett nok får vi eksempler på at han åpner samfunnet mot et mer moderne levesett, men han lukker det også til ved å kneble kritiske stemmer - med tildels svært problematiske midler.

Dokumentaren er holdt i en relativt dramatisk form, der alle filmmediets virkemidler er i bruk. Mange av bildene er lekre og forførende. Musikken og andre deler av lydbildet godt utformet og veldig tilstede gjennom de to timene filmen varer. Og i noen sekvenser benytter Fogel dataanimasjoner som gir assosiasjoner til mest spektakulære sci-fi filmene i vår tid.

Formen er noe heseblesende i de første tjue minuttene. Her aner vi en form som minner om et reklamefilmspråk, der vi kastes inn i dramaet via mange løse tråder uten sjanse til fordypelse og refleksjon. Det er også litt uklart i den første delen hvorfor vi presenteres mer for Abdulaziz enn Khashoggi. Men derfra og ut blir det lettere å henge med.

Dokumentaren The Dissident tar opp viktige spørsmål som ytringsfrihet, politisk engasjement og pressens rolle i et samfunn. Saudi Arabia fortelles fram som en «familiebedrift» der kongefamilien har all makt og der pressen sees på som makthavernes redskap i maktutøvelsen. Regimets reaksjon på Khashoggis virke etter at han forlot landet framstår som et eksempel på maktens råskap når den utfordres. At verken Netflix eller Amazons Prime Video våger å vise filmen sier mye om at den forteller et viktig budskap. Så langt strekker altså den Saudi Arabiske kongefamiliens makt seg.

Men først og sist er dette fortellingen om Jamal Khashoggi og hans bidrag til samfunnsdebatten og samfunnsutviklingen.

***

The Dissident har kinopremiere 26.mars, og kan sees digitalt på Arabiske filmdager fram til 17.mars.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om
debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
-